SÁMEGILLI:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Ole Heandarat Gaino bor i Láhpoluoppal, en liten kjøretur fra Gievdneguoika mot Karasjok. Hele livet har han levd og arbeidet på fjellet.
Mens han vandret der, så lærte han fort at det finnes skikker man må ta hensyn til selv om man vandrer alene i den mørke høstskogen.
Ole Heandarat forteller:
Det var en hendelse. Jeg var og gikk der i skogen. Det var høst, og det begynte å bli mørkt, mens jeg var der på fjellet.
Det var tett bjørkeskog der, og plutselig fant jeg ikke lenger veien, for det ble bekmørkt.
Jeg fant ikke fram dit jeg skulle.
Jeg hadde en hund med meg, og jeg tenkte at jeg må stoppe og overnatte. Det var ikke kaldt. Jeg fyrte selvfølgelig opp et bål, et stort bål, og jeg fyrte hele kvelden, og ordnet til, jeg tenkte å sove litt.
Jeg hugget bjørkeris og stelte i stand soveplass. Da jeg hadde sovet en liten stund der ved bålet, så våknet jeg, - det er noen som kommer. Jeg hørte det komme. Det var veldig mørkt. Jeg så ingenting. Og hunden min ble livredd. Den så ditover, men lagde ingen lyd.
Så gikk hunden bak ryggen min. Jeg begynte å se skikkelig etter, hva er dette?
Plutselig kom det, bak meg. Det var helt uventet. Ja, det var ihvertfall et menneske. Det gikk bak føttene mine, mens jeg lå der. Jeg satte meg opp selvfølgelig, og jeg hørte at det er noe som kommer. Skritt.
Jeg blåste i bålet så det begynte og brenne igjen. Det ble godt lys rundt der. Da kom det, det var et menneske.
Det kom dit ved beina mine og bålet liksom sluknet. Jeg kunne ikke lenger se hva det var, annet enn at det var noe svart. Og jeg kjente at det kom ved ved fotenden.
Jeg sa, ganske hardt: "Du har nok tid til å gå rundt bålet!»
Og han sa:« Hvorfor har du stoppet her på min sti?» Jeg sa: «Sti? Gå rundt bålet der, du har god tid til å gå rundt» Ja, jeg sa det litt stygt til han. Men han hørte etter, og han dro vekk derifra. Borte vekk.
Jeg ble litt redd så jeg flyttet bort derfra.
Og jeg har hørt fra folk at man skal spørre om lov når man for eksempel skal sette opp lavvu eller telt, eller når du skal sove ute. Du skal ikke være summal, uvøren, men spørre om lov.
Du må snakke der på den plassen du stopper. Hvis det er en gammel gammeplass så er det veldig viktig å spørre om lov. Og da får du sånn fred at du kan sove og bo der så lenge du vil.
Det hadde ikke jeg gjort. Men etter det som skjedde så begynte jeg med det. Jeg brukte å snakke der, aleina. Spørre om lov. Og da blir det alltid fredelig å gå og overnatte i skogen.
Og slik var den hendelsen.