SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Denne historien skjedde på forsommeren i 1945, min mann Petter Larsen og Håkon Persen, fra Iggáldas, dro til Billávuotna - Billefjord, for å plukke og lete etter materialer og for å få en båt.
De gikk til fots til Billefjord, plukket materialene, og båten skulle de få av en mann som hadde en sjark, han skulle komme med båten. Men mannen hadde ikke tid til å bringe båten den dagen. Denne mannen het Máhtte-Mihkkal.
De to snudde hjemover igjen. Da de kom forbi Jovnnanjárga, Jonsnes, det er tre kilometer utover mot Billefjord, forbi der det før har vært hus, ett hus, omtrent her stod det, så oppdaget de noen i fjæra, ved bredden mot veien.
Denne noen beveget seg mot de to, det så ut som om han kom gående ganske fort, rett mot dem, men han gikk forbi dem, nærmere veien.
Da så de at han ikke hadde noe hode! Denne hodeløse var ikke særlig høy, selvsagt fordi han manglet hode. Det var et menneske.
Han snudde og gikk tilbake mot havet, mens de to ble stående igjen for å stirre. Petter spurte Håkon; «Ser du han fortsatt?» Håkon svarte; «Ja, hestpeisen står der borte.» Petter sa; «Sånn behøver du ikke si, han har ikke plaget oss, og vi skal også la han være i ifred.»
Da de to hadde fortsatt etter veien hitover og kommet en kilometer nærmere, så spør Petter; «Det føles som om den hodeløse forfølger oss?»
De måtte sette seg ned, og hadde tørrfisk i ohca, og de spiste fisken.
Etter en stund sa Petter til kompisen;«Nå er det som om det har gått over», og de kunne fortsette ferden hjemover. Hjemme fortalte de det de hadde opplevd, dette merkelige, dette uvanlige.