SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Čuoikaluovttčohkká heter fjellet som er på nordsia her. Reinsamene synes at myggen er et ganske nyttig innsekt, om sommeren samler de reinen og reingjeteren har ganske lett for å finne reinflokken sin. Slik skrev den gamle forfatteren Johan Turi om hvordan myggen kom til Sápmi.
I sameland fantes det i begynnelsen ikke mygg, bare i andre land var det mygg. Da fikk myggene for seg, at de skulle reise å se på det sagnomsuste Samiske landet. De hadde hørt om landet av edderkoppen, som hadde løpt helt fra Sameland og fortalt til myggene at der var det veldig godt å bo, for der var det veldig mange rein og hunder, geiter og bukker og alle slags små dyr, som ikke hadde gammer eller noen form for ly. Og at samene sov åpent ute.
Men det fortalte edderkoppen bare fordi, hvis han fikk myggen dit, at han da kunne flire av hvor dumme de var som reiste dit hvor han ba dem. De tenker seg nok ikke at:
«Når jeg er i Sameland så vever jeg så fine spindelvev i alle urer og mellom alle bjørker, og over alt hvor myggen flyr. Og så løper jeg etter tråden bort til dem og tar den løs og spiser den, akkurat slik jeg gjør her utenfor Sameland.»
Ja, da fant myggene ut, at de alle reiser til Sameland samtidig. Da sa myggenes mor at de må ikke dra alle sammen, de må sende tre stykker først for å se hvordan det er i Sameland. Da dro de, seks stykker for å se hvordan det så ut. De fløy, men det var fryktelig langt dit. En mygg ble sliten, før han var framme hos samene. Han fant en reinkalv, som også hadde blitt sliten i samenes reinflokk, for de hadde vært på flytting til sine egne marker. Og den stakkars kalven hadde sovnet i sola på en tue.
Der fant den slitne myggen kalven, og hva gjorde myggen?
Den landet mitt på halen og begynte å suge blod der, og når den ble mett, så fløy den til den andre enden og landet mitt på øyet der den skulle hvile seg.
Når kalven våknet av at det kløøde i øyet, så måtte den blunke, og myggen slo foten sin veldig. Da gikk den vekk fra øyet og stilte seg rett foran neseboret. Og siden det var slik trekk, når kalven pustet, så trodde den at det var vind, så den fløy ikke vekk. Da kom det en flue og snek seg inn i øret på kalven, og kalven prustet og ristet på hodet.
Da falt myggen ned i lyngen der den ikke syntes en gang. Men da løp også kalven vekk, så bare haletippen dirret, og dro inn i skogen for å beite.
De fem myggene nådde Sameland, men en av dem forvillet seg ned i et melketrau, den andre ble kvelt i røyk, en tredje havnet mellom beina på en gammel dame, og de to siste kom seg hjem igjen der de fortalte om turen. Joda, der kunne man godt ha bodd, om det ikke hadde vært for alle de farlige stedene. De to som kom fra Sameland fortalte hvordan de andre hadde forulykket.
Da sa myggmoren: «Ja, dit drar bare flua, som er forsiktig». Da sa de to: «Der klarer vi oss nok, bare vi drar alle sammen». Og da dro de alle sammen, og når de kom til Sameland så fant de en reinflokk i en liten skog. Og ingen av dem visste hva det var for slags dyr, og så mange. Da kom en av dem på at det var nok reinen som edderkoppen hadde fortalt om. Da begynte de å fly på reinen og jagde dem til fjelltoppen.