SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
De bruker jo prate om at her bruker man å se en liten gubbe, som heter Háhttaáddjá - Hattegubben. Og jeg og mannen min hadde startet å flytte, vi dro fra Suolovuobmi med reinraider. Og min mann sin kusine har en gamme der på Stuorraoaivi, ved reingjerdet og hun hadde vært her på kvelden og snakket og fortalt om den Hattegubben, og jeg trodde selvfølgelig ikke på det hun fortalte hun hadde opplevd. Hun hadde opplevd, hun. Jeg tenkte egentlig ikke så mye på det. Jeg tenkte at det der selvfølgelig ikke er sant.
Men jeg fikk oppleve litt av hvert alikevel, når vi dro og var på tur. Mannen min dro med sin egen raid og jeg ble igjen og min gieđalatgeassit, den andre kjørereinen i reinraiden, den klarer nesten ikke å trekke sleden og min raid får ikke fart.
Da stoppet han og ventet på meg, og sier: «Ja kjører du ikke?» Jeg svarer: «Nei, ikke jeg, det er gieđálatgeassi som holder igjen! Jeg klarer jo ikke, kan ikke kjøre. Den holder igjen og vil ikke sette fart!» Men vi dro nu uansett til gammen til kusina til Mihkkal og hun kokte kaffe og vi spiste der. Og da når vi dro derfra, ja da var min raid så villig at alle kom siden av hverandre! Da fikk jeg virkelig kjøre.
Ja så jeg tenkte selvsagt at det er nok sant det som Mihkkal sin kusine fortalte, det om Háhttaádjá. Jeg har nemlig ikke trodd at det er sant. Nå fikk jeg oppleve, at det er det jo - noe er det jo det der, hva det en er.