SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Jeg heter Per Tor Turi og jeg skal gi et godt råd til dem som kommer forbi Kárášjohka for å fiske laks, og som ikke har fisket før – hvordan man skal få laks i en fei!
Og jeg anbefaler det slik, at når man kjører etter Kárášjohka-dalen, så kommer man til bredden av Iešjohka, der det er noen mindre kulper. Og når man kjører dit til elvebredden, der det er veldig høvelig, en liten rund kulp, så kan man begynne å tenke at da kommer rådet til nytte. Da skal man leite en lang tynn ungbjørk, og så hugger man og kvister den – og man skal ikke kviste vekk alt, som med lávvustenger, det skal være greiner igjen.
Og når man da kommer dit til elvebredden så må man enda gjøre det slik at hvis man har en genser eller jakke på seg så man lukke den helt opp i halsen, og hvis man har støvler på seg så må man knyte dem igjen. Og så går du dit til elvebredden og begynner å vifte med den alt det du makter, ovenfor kulpen. Man skal gå nedstrøms og slå der en halvtime.
Og når du er ferdig med det så går du å fyrer bål og du skal ta deg god tid. For det som da skjer, når du har slått og viftet der, da merker du at noen mygg har blitt slått og det er tusenvis som har knekt vingene og beinene og falt dit i elva og da samler det seg masse fisk. Det er- når du har kokt kaffe. Da er det bare å kaste sluken, laksen er fast momentant!