SÁMEGILLI:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Det er ovenfor Gávat, på norsk side et område man kaller for Viđđás, og der bodde det en gang en gammel ungkar. Han hadde en torvhytte der ved elvebredden og han brukte å fiske laks og fangste ryper på fjellet. Og naboene hans bodde ikke så nærme, det var mange kilometer til de nærmeste, som bodde på finsk side.
Så forsvant mannen. Han var ingen steds å finne mer, men røyk så de av og til der borte, men de vet ikke hva som har skjedd siden han ikke synes lenger. Så gikk de for å se, hva som sto på. Og gammen var varm men det var ikke tegn på at noen hadde gådd utenfor i nylig tid akkurat. Og de undret seg veldig å hva dette var for noe, og han var ingen steds.
Da hører den gamle, han som var tilstede, at det var jo en kjeller i gammen. Og da hører de, de hører et menneske der. Han hørte kanskje at han hadde fått besøk.
Gamlingen han åpnet luka, og der lå han, han som bodde i gammen. «Hva holder du på med? Sover du der?» N«eida! Jeg bruker å, ja jeg har jo en seng der, men nå holder jeg bare på med... Jeg holder på å lure.» «Hvem holder du på å lure?» Ja, han holdt ikke på med å lure mennesker, men den spanskesyka. Han måtte jo krype ned så den trudde han var død allerede.
Det var en fryktelig smitte som gikk da og folk brukte å fortelle om at den brukte å komme som en veifarer. Det var virkelig pest her i Deanuleahki – Tanadalen også, og mange døde på grunn av den.