SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Vår far, Biehttár Piera, og Erke-Niillas Lemet, Klemet Skoglund og Per Ulvenes – de to er i Váddevárri, der ganske langt nord og vest for Váljohka, og de har ærend i hytta i Váddevárri, og skal sove der. Og dit har de hentet inn ved om kvelden og Lemet har lagt seg og har allerede sovnet.
Og i hytta er det bare to senger og min avdøde far hadde bål der i ovnen, slik at det kom litt lys i hytta, mot døra. Far han satt og der om kvelden og røkte litt pipe enda før han skulle legge seg. Jeg kan fortelle det enda at på den hytta var det en sånn lås på ytterdøra som klikker eller klinger ganske mye når man rører på den, låsen. Man kan ikke komme lydløst inn i hytta eller sånn ingen skulle høre det. Den innerste døra er vanlig, den er det bare røre ved.
Men der sitter altså far min, ingen lyd hadde hørtes før den innerste døra åpnet seg, og noe kom inn. Og far fortalte at det så ut som grå eller brune bukser i det lille lyset som ovnen kastet – for det kom jo bittelitt lys fra ovnen, sånn nedover, dit mot døra.
Ja og mennesket sier ingenting – hvis det var et menneske, ikke en lyd. «Hva vil du?», spør far. Det sier ingentinging og den prøver å få tak i Lemet som ligger der, men han våkner ikke. Da sier far at: «Hvis ikke du har noe ærend her, så går du ut.» Og det gikk ut men den gikk ikke ut igjenom den ytterste døra. Det hørte man.
Og etterpå sa far at han gikk for å se om ytterdøra hadde vært åpen. Den hadde ikke vært åpen, så han syntes det var rart at han ikke hadde hørt noe før den kom til den innerste døra. Og hva for et dyr det var som kom inn og gikk ut igjen. Det er hva jeg har hørt om den fortellingen. Jeg vet ikke, han sa han ikke var redd for slikt, men at det han var redd for var folk – ikke skrømt!