SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Herfra og mot sjøen finnes en plass som heter Riebangohppi, på norsk blir det Revebukta. Og reven har jo vært et kjent eventyrdyr. Den var listig og lur da den lurte både folk og naturens andre dyr. Her er en fortelling om hva en rev gjorde.
Reven selger bjørnebein.
Da var det reven og bjørnen var på samme plass og fisket. Reven tok fisk fra menneskenes garn og da kom bjørnen dit. Bjørnen spør: «Hvor har du fått fisken fra?»
Reven svarte at de hadde han fått i brønnen til menneskene. Bjørnen spurte: «Hvordan har du fått dem?» Ja han hadde satt halen i brønnen en kald vinternatt og han tok ikke halen ut før det ble morgen. Bjørnen sa:«Vis meg og veien til brønnen!»
Reven viste vei, og han ba bjørnen sette halen sin i brønnen. På morgenkvisten sa reven: «Kjenn etter, virker de å være fast?» Bjørnen løftet litt på hekken, selvfølgelig var det tungt siden halen var fryst fast i isen. Bjørnen tror det er fisk og så sa han til reven: «De virker å være fast, det er tungt ihvertfall.»
Det ble morgen og folk begynte å våkne. Da tok reven til å rope: Mennesker! Kom med børser og spyd! Bjørnen pisser i brønnen deres. Da ble bjørnen redd, han røsket halen rett av, halve halen ble igjen i brønnen. Bjørnen ble forferdelig sint og dro for å denge reven. Reven løp under en fururot før han ble tatt.
Da begynte bjørnen å rive opp røttene. Når bjørnen ikke traff rett og røttene, så sa reven:« Vuoi, vuoi hvor du gjør meg vondt!» Og når bjørnen treffer reven med labbene, så sier han: «Bjørnefar river bare røtter!» Da sluttet bjørnen å grave der, og fortsatte å grave røtter. Da klagde reven igjen: «Ikke riv bjørnefar.» Og bjørnen begynte å rive røttene enda værre. Men uansett så fikk bjørnen tak i reven til slutt og tok han i munnen til spisestedet sitt. Da sa reven: «Det var bedre tider, og dager den gang jeg girjegarjet de skitfuglene der.» Bjørnen spurte reven om han ikke skal lure han også?
Reven sa: «Det kan jeg, om du tåler det.» Bjørnen sa: «Hva er vel det for meg, siden de skitfuglene har tålt det!»
Da slapp bjørnen reven, og de fant redskapsstilaset til en same. Reven ba bjørnen om å tvinne tjukke vidjespenninger og å samle sammen ved under stillaset. Og så skulle bjørnen knytte seg selv fast oppå der med vidjespenningene. Bjørnen knyttet. Reven fyrte bål. Da begynte bjørnen å klage på varmen fra ilden da det tok fyr. Reven sa: «Tål det, tål det, bamsefar!» Bjørnen sa:«Det er hett!» Og så brant reven opp bjørnen.
Reven tok en sekk og satt bjørnebeinene i den. Han kom til en reindriftssame som leide reinraiden sin. Mannen spurte reven: «Hva har du i sekken?» Reven svarte: «Mor og fars arvegods.» Og så spurte reven om ikke mannen ville bytte reinraiden mot sekken? Og det ville mannen. Reven sa: «Du må ikke se i sekken før du kommer bak fem seks fjell.»
Så dro reven videre med reinraiden og han dro til fjells og samlet alle skogens og fjellets dyr som slaktedrenger. De begynte å lage mat, og når maten var klar så for reven opp på en stor haug og gikk der. Da begynte han plutselig å rope: «Mennesker, de kommer med børser, de kommer med spyd. Løp for livet!»
Da ble alle revens hjelpere redde, noen gjømte seg under gryta, der ble øretippene til haren sotede, røyskatten fikk svartet til haletippen. Og reven selv spiste opp alt det han hadde fått.
