SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Mitt navn er Joret-Máret, de bruker å kalle meg for Šelgon Joreha Máret, Marit Gaup Eira.
Denne joiken er jeg ikke så sikker på hvor kommer fra, men jeg har ihvertfall lært den. Og det vet jeg heller ikke, hvem jeg har lært den av, men jeg har ihvertfall lært den. Det brukte ikke være så mange joiker da, men det er ihvertfall en joik jeg har lært da jeg har joiket. Det er joiken til et fjell her i Beaskáđas, det høyeste fjellets joik.
Ordene i joiken:
De jo, nu joiker jeg Luvddetčohkka, lololo.. En og annen sommer har Beskon-flokken snudd på denne siden ja, lolola.. Og enda den Lodiken ja, lola..