SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Guvrunáhkku bodde.. Ved Čuolloveaiguoika er det en øy, litt mer på finsk en på norsk side, og der var det Guvrunáhkku visstnok hadde sommerplassen sin.
Guvrunáhkku hadde også tre sønner. Og de var spesielt kjente for sin styrke, for sine bueferdigheter, de var gode spydkastere, og flinke steinkastere - flinke til å treffe noe.
Og der bodde de, og det er såpass lenge siden dette hendte, at da brukte tsjuderne å vandre her etter elva.
Da ryktes det at tsjuderne var på vei. Og vanligvis når folk fikk høre det, så rømte de og gjemte seg. Men Guvrunáhkku sine sønner ville ikke gå å gjemme seg eller rømme. De dro til Guvrungárgu, sommerstedet sitt, og der lagde de groper de kunne ligge i og kaste stein fra hvis tsjuderne kom dit. Det ble slik at de kom, det hadde begynt å bli mørkt da guttene løp i gropene de hadde lagd i forkant, så de kunne skyte tsjudere. Og da begynte tsjuderne å ankomme, de vadet over, for det var grunt om sommeren.
Den av Guvrunáhkkus sønner som var nærmest, han skjøt med buen og traff den første tsjudern med en gang. Tsjuderne oppdaget dem og dro mot dem. Gutten rakk å skyte en til og steinet han helt til han var drept. En annen mann, som også var like i nærheten, han hadde sett hva som skjedde. Han snek seg forsiktig bort til en høveligere plass når han så hvor tsjuderne kom, og der skjøt han og en. tsjudern falt, men han så ikke hvor hardt han ble truffet, om han døde eller ikke.
Men ihvertfall, Guvrunáhkku sin sønn rakk å steine et par stykker til før han rømte og gjemte seg, han hadde blitt stygt såret.
Den tredje hadde de ikke oppdaget, og han snek seg nærmere. Det gikk en liten stund og tsjuderne begynner å fyre bål og spise. Tsjuderne begynte å mate lederen sin, han var stygt skadet, og såpass hardt at han ikke klarte å spise sjøl. En annen čuohti ga han mat med de store knivene de hadde.
Og den av Guvrunáhkku sine sønner som hadde gjemt seg, han hadde en slik flaks, at når han skulle skyte lederen, eller han som matet han, så traff han i albuen på han som matet. Sånn at čuohtien stakk den svære kniven rett ned i halsen på lederen.
De andre hadde ikke sett hva som skjedde, så de angrep hverandre og begynte å sloss seg imellom. Det ble et veldig kaos, og Guvrunáhkkus sønn kom seg bort og gjemte seg.
Dette har jeg hørt folk fortelle om Guvrunáhkku.