Hopp til innhold

– Museet må åpnes snarest

Østsamene trenger en møteplass for å revitalisere sitt språk. Derfor må Østsamisk museum i Neiden nå endelig åpnes, mener sametingskandidat i Østre valgkrets.

Østsamisk museum

Østsamisk museum er bygget rett ved E6 i Neiden i Øst-Finnmark. Offisiell åpning av bygget gjenstår fortsatt, selv om selve bygget var ferdig i 2008.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er et hån mot østsamene dersom de må vente lenger for å bruke museet til de aktiviteter de måtte ønske, for å bevare og utvikle østsamisk kultur og språk, tordner Christina Henriksen, som er andre kandidat for Norske Samers Riksforbund i Østre valgkrets.

Museet, som i år 2000 ble vedtatt som det samiske tusenårsstedet , er bygget ferdig, men av forskjellige årsaker er ikke bygget tatt i bruk og det er heller ikke offisielt åpnet.

Både østsamer som bor i Neiden, der bygget er reist, og ellers i Sápmi har karakterisert dette sommelet som en skandale. Det samme mener sametingets ledere.

– Skandaløst

Christina Henriksen

Christina Henriksen (NSR) mener det er på tide at Østsamisk museum nå tas i bruk.

Foto: Privat

Henriksen mener det er skandaløst at det har gått seks år siden grunnsteinen ble lagt ned i Neiden i Øst-Finnmark. Selve bygget ble ferdig i 2008, men det har tatt flere år å få museet ferdigstilt.

Den offisielle åpningen av bygget har blitt utsatt flere ganger, blant annet på grunn av vannlekkasje og manglende godkjenning av sprinkelanlegget.

Dermed har ikke østsamene fått det møtestedet som det ble snakket så varmt om under grunnsteinnedleggelsen i 2007. Henriksen mener det nå haster å få liv og røre i bygget.

– Museet må åpnes snarest og bli den møteplassen for skoltesamene som de så sårt trenger og som har vært hensikten hele tiden, og om det er tekniske årsaker som forsinker utstillingen, må jo de som har hovedansvaret, og som har bevilget penger til dette ta ansvar og rydde opp omgående, sier hun.

– Haster å revitalisere språket

Østsamisk er på Unescos røde liste over truede språk. I Norge er det i dag ingen som snakker østsamisk lenger, mens det fortsatt er noen hundre som snakker språket i Sevettijärvi-området i Finland. I tillegg er det en håndfull som behersker språket i på Kola-halvøya i Russland.

De ansatte ved Østsamisk museum har tatt initiativ til og gjennomført et prosjekt som skal knytte sammen østsamene, også kalt skoltesamer, over grensene.

Henriksen mener dette er en god start og et ekspempel på aktiviteter som kunne gi enda bedre utviklingsmuligheter ved at museet endelig kunne bli tatt i bruk.

– Dette prosjektet som involverte østsamer på alle tre sider av statsgrensene fortjener oppfølging, spesielt fordi på russisk side er det ofte de eldre som har bevart språket, og vi må gjøre alt vi kan for ikke å miste mer enn det som allerede er tapt, sier Henriksen.

Prosjektet «Skoltesamisk over grenser» er finansiert av bl.a. Interreg-midler og Barentssekretariatet. I dette arbeidet var de østsamiske fagmiljøene på finsk side, og de få som snakker skoltesamisk på russisk side, var sterkt delaktige.

– Alle kluter til

Fortsatt er det uklart når museet åpner, men den siste beskjeden fra museets ledelse er at det planlegges offisiell åpning i løpet av 2013.

Henriksen vil ta fatt i denne saken dersom NSR skulle få ansvaret til å lede Sametinget etter valget i september. Uansett hvordan det går med valget forventer hun at både samiske og norske myndigheter bidrar til at museet omsider kan tas i bruk av allmennheten.

– Det må da være bedre for både Kulturdepartementet og Sametinget å sette alle kluter til for å få dette gjort, framfor å henge i myra seks år til med stengt museum i Neiden, sier hun.

Hun påpeker at det fra museets side også er viktig å ha tett dialog med skoltesamene i Neiden og Pasvik, når nye prosjekter planlegges.

– Det er deres kultur og språk som skal bevares og utvikles der, og da bør de få være med i diskusjonene, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK