Sametingspresidenten krever at Statens vegvesen burde bli gransket, fordi de har brutt loven i nesten 30 år.
Vegvesenet har ikke skiltet på samisk, noe de burde ha gjort.
– Det er skandaløst at staten selv ikke greier å lese og følge sin egen lov. Skiltene må komme opp faderlig fort, krever sametingspresident Vibeke Larsen.
Presidenten mener Vegvesenet fortjener kraftig kritikk.
– Beklager, sa avdelingsdirektør for trafikkforvaltning i Statens vegvesen, Jacob Trondsen.
Foto: Henriette Erken Busterud– Sametinget har jo flere ganger påpekt at Vegvesenet er forpliktet til å skilte på samisk. De fortjener kraftig kritikk for å ikke klare å lese loven.
- Les også:
– Beklager
Statens vegvesen mente tidligere at kommunene selv må be om samisk skilting. Dette bryter med loven, erkjente Vegvesenet til NRK tidligere denne uken.
– Det beklager vi, fordi vi skal følge lovens intensjon og bokstav, sa avdelingsdirektør for trafikkforvaltning i Statens vegvesen, Jacob Trondsen.
Nå vil de rette opp den store språkfadesen så fort som mulig.
– Nå etableres det retningslinjer. Så bestiller vi skilt og gjør avtaler med entreprenører som skal skru opp skiltene, så noe tid vil det ta, forteller avdelingsdirektøren.
Svært få steder skiltet
I desember i fjor avdekket NRK at det finnes minst 24 vedtatte lulesamiske stedsnavn som ikke brukes på veiskilt, selv om stedet er skiltet på norsk. Bare to er skiltet.
Men omfanget er trolig langt større. Vegvesenet har i dag ingen oversikt over hvor mange steder i landet som nå vil få samiske skilt, og hva det vil koste.
Stedsnavnsloven er tydelig på at samiske og kvenske stedsnavn skal brukes av det offentlige dersom det er i bruk blant folk som bor fast eller har næringsmessig tilknytning til stedet.
