Både historikere og andre har karakterisert Aslak Jacobsen Hætta som lederen for opprøret og angrepet den 8. november 1852.
Han ble henrettet i Alta i 14. oktober 1854 sammen med
Møtet med Stockfleth
Aslak Hætta fikk møte øvrigheten allerede som barn mens han hadde konfirmasjonsundervisning.
slo unge Aslak i hodet med det nye testamentet. Dette skjedde i 1843.
I likhet med de andre samene, fikk Aslak Hætta høre om budskap - og ble inspirert. Han begynte å lese finske salmebøker og andre skrifter på samisk. Etter hvert betraktet han seg som hellig og at han hadde Gud i seg.
Protestert mot kirka
I 1851 deltok han i demonstrasjoner mot kirken. I Kautokeino var det først og fremst og brennevinshandelen som lokket fram ulike former for demonstrasjoner.
På grunn av dette ble Aslak Hætta sammen med flere andre samer, anmeldt og dømt til knallharde dommer. De ble fengslet og sendt til Tromsø.
"Samene ble funnet skyldige i å ha spottet Guds ord og sakramenter og statens offentlige religion i sin alminnelighet. Det gudsbestottelige gikk ut på at de hadde kalt seg selv Jesus Kristus, Gud o.l. Aslak Hætta, som ene og alene ble dømt for dette forhold, fikk tjue dagers fengselsstraff på vann og brød.", skriver Nellejet Zorgdrager i boka "De rettferdiges strid".
Likevel ble Hætta sittende i fengsel i hele åtte måneder.
Radikal
Etter å ha kommet tilbake til siidaen i Kautokeino, begynte han og organisere en større siida hvor flere slo seg sammen.
Målet var å bli sterkere i forhold til lensmannen og myndighetene som var på jakt etter dyrene deres. Bøtene de var dømt til skulle betales. Et annet mål var å få flere til å omvende seg.
Aslak Hætta var en veltalende mann, flink til å fortelle historier og svært sikker og radikal i forhold til sin tro. Han beskrives som en klok person, med klare lederegenskaper.
De "moderate" og noe eldre samene likte ikke hans fremferd.
Han betraktet seg etter hvert som herrens apostel.
"Det fantes imidlertid ingen her på jord som sto over Aslak Hætta. Han sto fremst av alle og førte sitt folk. Dette betydde, forklare han, at han ikke behøvde å gjøre alt selv, men at han kunne overlate enkelte saker til dem som sto under ham.", skriver Zorgdrager.
Pisket med bjørkeris
I boka til Nellejet Zorgdrager kommer det også fram at Aslak Hætta kunne ta i bruk voldsomme metoder for å få folk med seg - og til å omvende seg til Gud.
7. november 1852 samlet han hele siidaen i sin lavvo:
"De skulle alle som én dra til Kautokeino for der, som det sømmet seg for botferdige mennesker, å krige for troen, preke til omvendelse, drepe alle som ikke ville omvende seg og brenne og utrydde alt som hadde vært de vantros hender. Han oppfordret alle til å bli med i følget av egen fri vilje, og sa at de som var uvillige, kom til å bli pisket og bundet i pulken sin, og ført med under tvang.", skriver Zorgdrager.
På vei til handels- og kirkestedet stanset Aslak Hætta med følget i en liten bygd utenfor Kautokeino. Beboerne, en som het Lars Gaino og hustruen skulle omvendes.
"Her ble de utsatt for langvarig pisking med bjørkeris og oppfordret til å omvende seg. Både Lars og de to eldre kvinnene ble bundet. Fostermoren til Lars, som var særlig hardnakket i sin avvisning, holdt de dessuten brennende never under haken på.
Neste morgen - 8. november 1852 - kom følget til Kautokeino.
Aslak Jacobsen Hætta spilles av Mikkel Gaup.
