Hopp til innhold

Samisk Netflix-film nest mest sette ikke-engelskspråklige film globalt

Filmen «Stjålet» hadde premiere på Netflix på fredag, og har allerede gjort stor suksess få dager etter premieren. – Jeg ble litt overrasket, sier regissør.

Regissør Elle Márjá Eira og forfatter Ann-Helén Laestadius før visning av filmen "Suoládeapmi - Stöld" i Kiruna

Regissør Elle Márjá Eira og forfatter Ann-Helén Laestadius før visning av filmen «Suoládeapmi – Stöld» i Kiruna.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Lågå julevsábmáj.

Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede få dager etter at den ble publisert, blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess med 7,1 millioner visninger på Netflix.

– Jeg har ikke turt å ha forventninger. Det er spesielt og utrolig gøy, sier regissør Elle Marja Eira til NRK.

Hun står bak dramathrilleren om en ung kvinnes kamp, som forsvarer urbefolkningens arv i en verden der fremmedfrykt øker, klimaendringer truer reindriften og unge velger selvmord i møte med kollektiv desperasjon.

For snart to år siden uttalte direktør i Internasjonalt samisk filminstitutt, Anne Lajla Utsi, at hennes mål var at samiske fortellinger skal erobre verden.

Strømmesuksess

«Stjålet» ligger på andre plass blant alle ikke-engelskspråklige titler globalt innen filmkategorien på Netflix.

Ifølge Flixpatrol, en fanside som publiserer topplister over hvilke filmer og serier som strømmes best i verden, har filmen de første dagene ligget på topp ti i 74 land over hele verden og er fjerde mest sette filmen globalt.

Filmen er på topp ti i stort sett hele Europa og det amerikanske kontinentet, men også i flere land i Afrika og Asia.

Netflix-filmen «Stjålet» på topp ti i 74 land.

Filmen er på topp ti i USA, Canada, flere land i Asia og Afrika, og store deler av Europa, Nord- og Sør-Amerika.

Foto: Skjermbilde FlixPatrol 16.04.2024

I løpet av de første dagene har den vært den mest sette i Argentina, Venezuela, Frankrike og Ny-Caledonia, mens den har ligget på 2. plass i Norge siden den kom ut.

Filmen er basert på Ann-Helén Laestadius sin anerkjente roman «Stjålet», og handlingen foregår i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige.

Det er veldig bra at folk får se den samiske filmen. Dette er våre historier, hva som har skjedd og hva som fortsatt skjer. Det er selvfølgelig veldig viktig, og jeg tror det betyr mye for den samiske filmverdenen, sier Eira.

Les også Internasjonal bestselger blir film på Netflix – Elle Márjá skal regissere det

Elle Marja Eira og bokomslaget Stjålet. Bildemontasje av NRK

Gjenkjennbart for andre folkegrupper

Filmprodusent Khalil Al Harbiti, fra Kolibri Productions, mener filmen har et spennende politisk tema som virkelig ligger i tiden.

– Jeg forstår at interessen for en slik type film er stort nå. Det er kjempegøy at så mange mennesker har sett den og vil se den. Temaet om Sápmi fortsatt hett og aktuelt.

Han mener det er bra at filmpublikummet får se slike historier, som handler om hva som pågår i moderne tid.

Khalil Al Harbiti, produsent Netflix-film Stjålet, bildet tatt under innspilling i Nord-Norge.

Produsent Khalil Al Harbiti. Bildet er tatt under innspilling i Nord-Norge.

Foto: Carl-Johan Utsi

Han har fått mange tilbakemeldinger, fra folk som ikke visste at filmen er basert på virkelige hendelser i nåtid.

– De siste årene har det vært mye omtalt hva mange samer utsattes for. Det er et viktig emne, og selv om mange har lest boken, har ikke alle det. Nå kommer det ut en film om dette, som også kan nå til et annet publikum, de som ikke leser bøker, sier Al Harbiti.

Les også Hevder de opplevde samehets i nærmest alle kamper

FA Sápmi G16. De vant Piteå Summer Games 2022.

Al Harbiti håper filmen når ut til mange seere, og tror at historien kan treffe mange hjerter verden rundt.

Den handler om en minoritetsbefolkning i Sverige, en urbefolkning. Dette kan speile mange andre kulturer ute i verden, og jeg kan tenke meg at det er mange andre mennesker i verden og folkegrupper som kjenner seg igjen i denne historien, sier han.

Flere av skuespillerne i filmen debuterer som filmskuespillere, blant annet BlimE-artisten Elin Kristina Oskal.

Inger Gunhild Maria Tapio as áhkku, Elin Oskal as Elsa, Magnus Kuhmunen as Nils Johan in Stjålet.

Elin Kristina Oskal debuterer som skuespiller.

Foto: Carl-Johan Utsi / Courtesy of Netflix

Gir innblikk i en fremmed verden

Artist, reindriftsutøver og skuespiller Simon Issát Marainen spiller lederen av reinbeitedistriktet i filmen, og er fornøyd med at folk får innblikk i hans virkelighet.

Skuespiller Simon Issát Marainen i Netflix-filmen "Stjålet"

Simon Issát Marainen sitter i kinosalen for å se resultatet av innspillingene.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Det er først og fremst veldig artig. Det er bra at den situasjonen som er i Sverige vil løftes frem, selv om det kan være vanskelig å forstå.

Han kjenner seg veldig godt igjen i filmen og mener det er et bilde av sannheten slik den er i Sverige, som nå storsamfunnet får et innblikk i.

Jeg er veldig fornøyd med resultatet, og filmen gjorde et sterkt inntrykk. Jeg tror det berører folk sterkt når de ser hva reindrifta må tåle, sier han.

Les også Reindriftssamer forfølges av dødstrusler og rasisme

Reinsdyr venter på slaktebilen

Regissør Eira er allerede i gang med nye filmprosjekter.

Hun forteller til NRK at hun i disse dager er i Los Angeles i USA, der hun sammen med Internasjonalt samisk filminstitutt skal ha filmutstilling og samtaler om samiske urfolksfilmer i filmmuseet Academy Museum of Motion Pictures.

Skuespiller Lars Ante Wasara spiller Mattias i filmen "Suoládeapmi - Stöld"
Foto: Carl-Johan Utsi / Netflix

Oppdatert 18. april 2024, kl. 10.11: I en tidligere versjon av saken skrev NRK at Netflix ikke har publisert de offisielle tallene. Saken er nå oppdatert med statistikk fra Netflix.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),