Dialekter
Omhandler dato: 1990
Er du ein av dei som sutrar over å måtte lære nynorsk på skolen? Har du i så fall nokon gong tenkt over korleis du pratar? Faktisk har svært mange eit talemål som er nærare nynorsk enn bokmål.
Her kan du høyre døme på ord du kanskje ikkje tenkjer på som typisk nynorske.
Omhandler dato: 1800
Utviklinga i det norske skriftspråket har vore stor. Frå å skrive norrønt fram til midten av 1300-talet, til å skrive dansk under tida i union med nabolanda.
Her kan du høyre korleis Noreg etter kvart fekk sitt eige skriftspråk, og kvifor utviklinga i norrønt eigentleg stoppa opp.
Omhandler dato: 1990
Sosiolog og skribent Andreas Hompland får mange reaksjonar på at han blandar talemålet og nynorsk skriftleg. Her kan du høyre kvifor han gjer det likevel.
Du får også høyre korleis forfattarar av skjønnlitteratur tenkjer om bruken av språket, og om andre kjente namn som har engasjert seg i forholdet mellom talemål og skriftspråk.
Omhandler dato: 1990
Noreg står i ein litt særeigen situasjon ved at dialektane står så sterkt som dei gjer. I landet vårt er det nemleg ikkje noko offisiell rettesnor for korleis vi skal prate.
Her kan du høyre ein minister prate på brei hedmarking frå den høgste talarstolen i landet, og høyre kva det tyder for dialektbruken.
Omhandler dato: 1950
I nesten hundre år er det blitt gjort forsøk på leggje bokmål og nynorsk nærare kvarandre. Det har ikkje vore heilt uproblematisk.
Her kan du høyre kva slags reaksjonar det skapte, og korleis dei to målforma likevel har utvikla seg til å bli likare kvarandre.
Omhandler dato: 1950
Sentraliseringen rundt Oslofjorden bidrar til at et slags standard bokmål vinner fram på bekostning av nynorsk og tradisjonelle dialekter.
Men i alle land og språk kom dialektene før standardspråket oppsto. Fremdeles brukes et vell av norske dialekter. I dette radioklippet fra 1950-tallet hører du hvordan de snakket i Lom i Gudbrandsdalen.
Omhandler dato: 1840
Knud Knudsen var riksmålets far. Hans kamp mot fremmedordene ble ikke kronet med hell. Han kjempet mot mange ord og orddeler som i dag er blitt en naturlig del av språket vårt.
Knudsen foreslo en rekke alternative ord i stedet for fremmedordene, her hører du noen av dem.
Omhandler dato: 1998
Frida Buschmann flyttet til Oslo som 17-åring, og måtte legge om dialekten for å bli forstått sørpå. Hun føler seg hemmet av at hun ikke kan snakke sin egentlige dialekt, og kjenner seg lettet hver gang hun drar nordover for å besøke familien. Hele stemmen forandrer seg når hun får snakke nordlending.
Omhandler dato: 1853
Ivar Aasen freista å samle alle dialektane i landet til eit felles skriftspråk som han kalla landsmål. Han ville kome bondestanden i møte, og gjere det lettare å tileigne seg bokleg lærdom som elles var skrive på dansk. Han hadde så vel demokratiske som sosialpedagogiske og nasjonale motiv for arbeidet.
I 1853 kom den første samlinga, i 1864 hadde han ferdig ein grammatikk og i 1873 låg ei ny og enda større ordbok føre.
Omhandler dato: 1987
Rettskrivingsreglene fra 1938 var et forsøk på å føre nynorsk og bokmål nærmere hverandre, til et slags samnorsk. Det var mange motstandere av denne ordningen. Arnulf Øverland var blant dem som mente samnorsken ødela begge målformene.
Og hvordan gikk det med samnorsken?
Omhandler dato: 1987
Dialektene kan ordnes etter visse kjennetegn som går igjen i visse områder. Tjukk l, skarre-r og palatalisering er noen slike kjennetegn. Men det er ikke alle dialekter som passer inn i slike mønster. Noen steder snakker folk forskjellig dialekt, selv om de kommer fra samme sted.
Omhandler dato: 1999
Elever fra Elvebakken og Persbråten videregående skoler snakker om innflytelsen fra innvandrerspråk på språket til etnisk norske ungdommer i Oslo. Det er spesielt ord fra arabisk, punjabi og persisk som kommer inn i ungdomssjargongen i Oslo-området på nitti-tallet.
Fenomenet ble godt kjent i offentligheten da Erik Poppe lagde filmen ''Schpaa'' i 1998. I 2005 skrev Andreas Eilert Østby en ordbok for kebabnorsk.
Omhandler dato: 2004
I Gausdal forteller ungdommer om hvordan de bruker dialekten sin når de skriver tekstmeldinger til hverandre på mobiltelefonen. På den måten er SMS-språket med på å bevare de lokale dialektene.
Omhandler dato: 1996
Er Halling-dialekten på vei ut? På enkelte skoler er det i hvert fall knapt noen som snakker dialekt. Barna snakker i stedet bokmål.
Rektor ved Skurdalen skule forteller at mange foreldre snakker halling til vanlig, men bymål med ungene, og da kan ikke ungene lære seg halling. Bymål ser ut til å ha større status enn bygdemål.
Omhandler dato: 1985
Førsteamanuensis Svein Lie ved Universitetet i Oslo har holdt et foredrag om det norske språket mot år 2000, og svarer på spørsmål om dialektene er i ferd med å forsvinne.
Han forklarer at forskjellene mellom dialekter på små steder blir mindre, mens større regioner får mer lik dialekt. Bydialektene påvirker områdene rundt. Sosiolektene i byene blir mindre utpreget.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
