Vis klipp27:54

Skibladner - unik i verden

Omhandler dato: 2014

Vil du ut på vannet en sommerdag, behøver du slett ikke dra til havs! Du kan gjøre det luksuriøst på Mjøsa. For der fraktes turister med verdens eneste gjenværende hjuldampskip i drift, Skibladner, fra 1856.

Mahogny og parafinlamper er bare noe av alt det lekre gjestene har omkring seg mens de spiser laks og jordbær i skipsrestauranten, og titter ut på vippende småbølger og grønne landskap mellom Mjøsbyene Gjøvik, Lillehammer og Hamar.

Vis klipp4:24

Sterk motstand mot fotball-VM i Brasil

Omhandler dato: 2014

12.juni starter fotball-VM i Brasil. Stemningen før avspark er preget av sterk motstand mot arrangementet. Mange mener dette blir en fest for de rike, der FIFA og sponsorene tjener store penger, mens vanlige brasilianere får lite igjen.

Vis klipp2:05

Markedsdager på Helgøya

Omhandler dato: 2012

Bygde-Norge opplever stagnasjon og fraflytting. Men mange steder gjør folk en innsats for å styrke lokalmiljøet. I 2007 begynte ulike bedrifter på Nes og Helgøya i Hedmark å samarbeide for å løfte fram bygda, og vise at den er attraktivt både som bosted, for næringsdrivende og tilreisende.

I oktober 2012 holdt de marked på Aske Gård der alle medlemmene av foreningen Midt i Mjøsa viste fram produktene sine.

Vis klipp4:55

Peder Balke - en norsk verdenskunstner

Omhandler dato: 1804-2014

Peder Balke (1804-1887) er husmannsgutten fra Helgøya og Toten, som ble verdenskjent maler. Her kan du se noen av veggmaleriene Balke laget på flere store gårder på Toten. Han var også mye i Nord-Norge, og malte mange dramatiske bilder av nordnorsk natur.

I 2014 viser National Gallery i London, for første gang på britisk jord, en utstilling med Balkes malerier, mens det verdenskjente museet Louvre i Paris har stilt ut 26 oljeskisser av den nyskapende 1800-tallskunstneren fra Helgøya i Mjøsa, siden 2001.

Museums- og kulturledere på Toten og i Tromsø jobber for å spre kunnskap om en norsk 1800-tallskunstner som vekker oppsikt i sentrale internasjonale kunstmuseer, men som likevel er relativt ukjent.

Vis klipp5.18

Samfunnsforhold i Brasil

Omhandler dato: 2014

Brasil forbindes gjerne med fotball og karneval, men landet er også et moderne samfunn i rivende utvikling som er blant verdens største og viktigste økonomier. Det bor over 201 millioner mennesker i landet. De siste åra har Brasil investert flere titalls milliarder kroner på å forberede fotball-VM, som arrangeres fra 12. juni til 13. juli 2014. Finalekampen spilles i millionbyen Rio de Janeiro.

Her lærer du mer om hvilke spørsmål, interesser og konflikter som preger Brasil i dag.

Vis klipp2.15

Pengebruk og fotball-VM

Omhandler dato: 2014

Myndighetene i Brasil har investert flere titalls milliarder kroner på å forberede landet på å arrangere fotball-VM i juni 2014. Mange brasilianere mener at pengene i stedet skulle vært brukt på å ruste opp den offentlige skolen. Her møter du en familie som satser en tredel av inntekten sin på privatskole for datteren Eloise.

Vis klipp4:36

25 år siden massakren på Den Himmelske Freds plass

Omhandler dato: 2014

4. juni er det 25 år siden massakren på Den Himmelske Freds plass i Beijing. I ukene før hadde studenter og arbeidere samlet seg på plassen for å demonstrere for demokrati og ytringsfrihet. Svaret fra kommunistpartiets ledelse var å sette inn tanks.

Vis klipp4.20

Brasiliansk endring før fotball-VM

Omhandler dato: 2013

Brasil er Sør-Amerikas største stat, og et land i rivende utvikling. Men forskjellen på rik og fattig er fremdeles stor, og det er fare for at den øker ytterligere når prisene stiger, som du hører om her. Denne reportasjen sendes i Dagsrevyen halvannet år før Brasil skal arrangere VM i fotball, og i 2016 blir det olympiske sommerleker her.

Vis klipp1.45

Gatebarnas VM i Rio de Janeiro

Omhandler dato: 2014

I mange år har landet Brasil, og særlig millionbyen Rio de Janeiro, vært beryktet for de mange gatebarna som til ofte sover ute og lever et liv i elendighet. Mye tyder på at den økonomiske framgangen i landet har ført til en viss bedring i gatebarnas situasjon, og at hjelpen når flere i dag enn før.

I 2014 ønsker Brasil positivt fokus på fotball-VM som landet arrangerer i juni. I april 2014 var det også en internasjonal fotballcup for gatebarn i Rio.

Vis klipp9:06

Demonstrasjoner i Brasil før VM i fotball

Omhandler dato: 2014

Det nærmer seg fotball-VM med stormskritt, og det gir en viss grunn til uro at Brasils hovedstad i hele vår er blitt rystet av voldsomme demonstrasjoner. I vinter ble prisene på bussbilletter satt opp, og det skapte uforholdsmessig sterke reaksjoner blant innbyggerne i Rio de Janeiro.

Protestene er et uttrykk for generell frustrasjon over at forskjellene mellom fattige og rike øker. Men det er ikke bare det - selve fotball-VM har også utløst protester.

Her er en reportasje fra uroen i Rio de Janeiro og intervju med Brasil-ekspert Torkjell Leira.

Vis klipp1.52

Nytt Prøysenhus

Omhandler dato: 1914

I en fattigslig husmannsstue ved Præstvægen i Ringsaker, Hedmark, ble Alf Prøysen (1914-1970) født. Like ved barndomshjemmet åpner et nytt Prøysenhus på 100-årsdagen for hans fødsel, 23. juli 2014. Prøysen ble landets mest folkekjære forfatter på 1900-tallet.

Her fra sommeren 1913, da statsminister Jens Stoltenberg legger ned grunnsteinen, og du møter flere som bidrar i jubileumsåret.

Vis klipp1.38

Krim-folket vil bli russisk

Omhandler dato: 2014

Søndag 16. mars 2014 stemte nesten alle på den ukrainske halvøya Krim i Svartehavet ja til å bli en del av Russland, og ikke lenger vær en del av Ukraina. Ingen andre land enn Russland mener at folkeavstemningen var gyldig, etter internasjonale regler. Derfor har blant andre EU, USA og Norge protestert overfor president Putin i Russland.

Det bor mange russere på Krim, men halvøya har tilhørt Ukraina de siste 60 åra.

Vis klipp3.57

Krim valgte Russland

Omhandler dato: 2014

En overveldende majoritet av dem som stemte i folkeavstemningen på Krim 16. mars 2014 valgte løsrivelse fra Ukraina og tilknytning til Russland. Halvøya Krim er ukrainsk område, men ca. 70 prosent av befolkningen der er russere.

Andre land anerkjenner foreløpig ikke folkeavstemningen. Hverken EU eller USA mener at den foregikk på en legitim måte.

Beslutningen om en folkeavstemning på Krim kom etter at det russiskvennlige regimet i Ukraina gikk av noen uker tidligere, som resultat av omfattende protestdemonstrasjoner, spesielt i hovedstaden Kiev. I Ukraina er det meningen å arrangere presidentvalg i mai.

Vis klipp2.22

Folkeavstemningen på Krim

Omhandler dato: 2014

Søndag 16. mars 2014 ble det gjennomført en folkeavstemning på den ukrainske halvøya iSvartehavet, der befolkningen skulle stemme ja eller nei til å bli en del av Russland (i stedet for Ukraina). 70 prosent av innbyggerne på Krim er etniske russere, men Krim har tilhørt Ukraina de siste 60 åra. Vel 96 prosent av dem som stemte, valgte å bli en del av Russland.

Denne reportasjen ble sendt i NRKs Dagsrevyen samme kveld.

Beslutningen om en folkeavstemning på Krim kom etter at det russiskvennlige regimet i Ukraina gikk av noen uker tidligere, som resultat av omfattende protestdemonstrasjoner, spesielt i hovedstaden Kiev. I Ukraina er det meningen å arrangere presidentvalg i mai.

Vis klipp3:49

Ukraina 1994-2014

Omhandler dato: 1994-2014

Historien om Ukrainas vekslende indre maktforhold fra 1994 til 2014 er både dramatisk og turbulent. Under Sovjetunionens tid var Ukraina underlagt kommunistisk styre, men da ''jernteppet'' falt i 1991, erklærte Ukraina seg som et selvstendig land, og valgte egne politiske ledere. Men det ble lite stabilt i forhold i toppskiktet.

Julia Timosjenko, som omtales i denne reportasjen, ble løslatt fra fengsel i februar 2014, etter at president Viktor Janukovitsj flyktet til Russland. Han var blitt svært upopulær, og ble avsatt etter store demonstrasjoner på Uavhengighetsplassen i Kiev (Majdanplassen). Som en følge av dette, har russerne gått inn i Ukraina og på Krim med militære styrker og materiell. I mars 2014 er situasjonen i området meget spent.

Vis klipp1.52

Ukrainere og russere på Krim

Omhandler dato: 2014

Vinteren 2014 har Russland blandet seg inn i ukrainsk politikk på en måte som truer freden i Ukraina. Dette skjer langt unna Norge, men for befolkningen i Ukraina er situasjonen vanskelig. I denne reportasjen fra NRK Supernytt lærer du mer om området og om det som foregår der.

Politikere i Tyskland og Storbritannia har kontakt med den russiske presidenten, Vladimir Putin, for å finne en fredelig løsning på konflikten.

Opphavsrett NRK © 2009–2015 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen