Miljøvern
Tsunamier, jordskjelv og dramatiske klimaforandringer er ifølge mange forskere forårsaket av mennesker.
Mange føler frykt for hva som kan skje, viser en undersøkelse fra 2007. De fleste nordmenn reagerer med likegyldighet og avmakt på klimatrusselen. De vet ikke hva de skal gjøre, og blir ofte handlingslammet.
Omhandler dato: 1996-12-20
Hvordan lage flotte juledekorasjoner av materialer fra naturen?
Omhandler dato: 2008
Er du en miljøbevisst forbruker? Veldig mange nordmenn tror at de er det. Likevel viser en undersøkelse i 2008 at over halvparten av norske forbrukere ALDRI ser etter miljømerking på varer i butikkene.
De to offisielle miljømerkene her i landet er det nordiske svanemerket og den europeiske blomsten. De som deler ut dette merket i Norge heter Miljømerking. For at bedrifter skal få dette merket på sine produkter, må produktene oppfylle strenge kriterier.
Miljømerking sjekker fabrikkene der produkter lages, og kontrollerer feks om fabrikken slipper ut farlige stoffer i lufta, vannet og jorda.
De kan også sjekke om det er god kvalitet på produktet og om pakningen er farlig for miljøet etter at vi har kastet den i søpla.
Miljøkravdokumentene til Svanen stiller for eksempel krav til innhold og bruk av miljøfarlige kjemikalier, utslipp til luft, vann og jord, energi- og ressursbruk og avfallshåndtering.
Du kan lese mer på http://www.svanemerket.no/
Omhandler dato: 2009
Visste du at plast lages av olje? Faktisk trengs det veldig mye olje for å produsere plastposer og plastflasker for eksempel. Fabrikkene som fremstiller dem er også farlig for omgivelsene fordi de forurenser så mye. Det er en av grunnene til at plast ikke bør havne i naturen, men heller gjenvinnes til nye produkter.
Når vi kaster plast i naturen, bruker den mange mange år på å kvitte seg med det.
Omhandler dato: 1999
Verdens regnskoger er hjem for flere titalls millioner urfolk som er avhengig av skogenes økosystem for å overleve.
De har vært jegere og sankere i tusenvis av år. I dag dyrker en del indianere også ris og andre jordbruksprodukter, og en del driver handel med storsamfunnet utenfor skogen.
Regnskogens folk har store kunnskaper om en verdifull type natur som vi alle har ansvar for.
Bevaring av regnskogen er blant de mest prioriterte oppgavene i det internasjonale miljøvernsamarbeidet. Regnskogfondet er en av Europas ledende organisasjoner i dette arbeidet. Å sikre regnskogfolkenes rettigheter er også en oppgave for Fondet.
Den rødgrønne regjeringa i Norge ( 2005 - 2013 ) har bevilget nesten 6 milliarder kroner til bevaring av regnskogen i Brasil.
Omhandler dato: 2000
Det moderne forbrukersamfunnet er en alvorlig trussel mot miljøet. Særlig er all vareemballasjen
( innpakningen ) et problem. Den består gjerne av plast-og metallstoffer som forurenser naturen, skader og forsøpler miljøet, og bruker lang tid på å brytes ned.
Heldigvis er vi nokså flinke til å levere brus- og ølbokser til panting. I året 2005 blir ca. 92 prosent av alle solgte aluminiumsbokser returnert.
Det står pantemerke på all drikkeemballasje som kan leveres til gjenvinning.
Ordninger for flaskepant er faktisk kjent helt tilbake til 1902 i Norge ( ifølge nettsteder Wikipedia. )
Omhandler dato: 2000
Regnskogene er jordas eldste og frodigste økosystemer. De har et unikt mangfold av planter og dyr. I denne reportasjen fra Amazonas i Brasil får du lære om en kjempenøkkerose.
Hvert år forsvinner omkring 130 000 kvadratkilometer tropisk regnskog. Den hogges ned av folk som selger tømmeret til blant annet møbler for rike folk i vestlige land. Hoggingen av regnskog er en global miljøtrussel. Halvparten av Asias regnskoger er allerede borte.
De største tropiske regnskogene finnes i dag på Ny-Guinea ( verdens nest største øy, ligger i Stillehavet ) og Borneo ( verdens tredje største øy ) i Indonesia.
Den rødgrønne regjeringa i Norge ( 2005 - 2013 ) har bevilget nesten 6 milliarder kroner til bevaring av regnskogen i Brasil.
Omhandler dato: 2000
Når vi undrer oss over merkelige plante- og dyrearter, er det viktig å tenke over hvordan de har blitt som de er. Evolusjon er et nøkkelord. Kanskje du har hørt om naturforskeren Charles Darwin.
Darwin mente at de mest tilpasningsdyktige artene overlever.
Livsbetingelsene krever at dyr og planter beskytter seg mot fiender. En strategi er å gjemme seg
( kamuflere seg. )
Hvordan skjer det i praksis, tror du? Et dyr som sitter på en kvist, kan jo ikke bare bestemme seg for å bli mest mulig lik kvisten?
Dette skjer over tusenvis og millioner av år.
Pinnedyr - som du ser i dette klippet - kan kjøpes i enkelte dyrebutikker, også i Norge.
Det er utslipp fra forbrenning av olje, kull og gass som gir for høyt innhold av svoveldioksid og nitrogenoksid i lufta. Utslippene kommer mest fra steder med mye industri.
Stoffene følger med ned i bekker, sjøer, skog og vann når det regner. De ødelegger naturressursene, men sliter også på bygninger og kulturminner ( for eksempel skulpturer ).
Kalking av vann hjelper bare et par år av gangen. Så må det kalkes på nytt.
Omhandler dato: 1999
Vi er vant til å tenke på jordbruk og grønne plener som noe rent og miljøvennlig. Men det stemmer ikke alltid. For moderne dyrkemetoder omfatter skadelig kjemisk gjødsel og plantevernmidler.
Denne reportasjen er fra 1999, så det er ikke sikkert at de midlene som nevnes her, fremdeles brukes. Her til lands er det Statens forurensingstilsyn ( SFT ) og Miljøverndepartementet som har ansvar for at bruken av giftige midler i jordbruk og industri ikke overskrider lovlig grense.
Omhandler dato: 2007
Økonomien i Kina vokser raskere enn i noe annet land i verden. I denne reportasjen møter du unge, velutdannede og moderne kinesere.
Flere og flere lever som dem. Men ennå bor rundt tre firedeler av de 1,2 milliarder kineserne på bygda og jobber i jordbruket.
Myndighetene i Kina anerkjenner verdens miljøproblemer, og har sluttet seg til den såkalte Kyotoavtalen.
Det betyr at Kina ønsker å inngå forpliktende internasjonalt samarbeid for å redusere utslippet av klimagasser.
Til sammenligning har USA, som har verdens største utslipp av klimagasser, forkastet Kyotoavtalen.
Omhandler dato: 2008
Jordkloden er varmere enn før. Det merkes også godt langt nord. Selv om klimaendringer er noe som har fulgt planeten vår så lenge vi kan måle dem, er det mye som tyder på at den globale oppvarmingen denne gangen er menneskeskapt.
De fleste forskerne tror den skyldes våre utslipp av klimagass, CO2, når vi forbrenner energi, spesielt fra kull, olje og bensin.
Hvis isen smelter på Nordpolen og Sørpolen, ( i Arktis og Antarktis ), kommer havnivået til å stige over hele jorda. Mange land og øyer kan bli liggende under vann, mens ørkenområder kan bre seg utover der man tidligere kunne dyrke mat.
Forskerne mener også at klimaendringene gir mer regn, storm, flom og andre naturkatastrofer.
Omhandler dato: 2007
Meteorologene måler blant annet nedbør, hvor mye regn som faller på ulike steder. Men her ser du skolebarn som hjelper til med å skaffe mange flere regnmålinger.
Jo flere målinger, jo bedre grunnlag kan meteorologer og klimaforskere få for å forstå klima- og værforhold.
Omhandler dato: 2008
Moderne samfunn bygger på økonomisk vekst. Her møter du to økonomer som snakker om motsetningen mellom slik vekst og behovet for lavere utslipp av CO2, som forurenser kloden.
Den store utfordringen er å få til vekst og materiell velferd i verden - uten at det går på bekostning av en ren natur og normale klimaforhold.
I nyhetene refereres det ofte til FN's klimapanel ( IPCC ). Dette er et internasjonalt samarbeidsorgan som samler ny fagkunnskap om klimaendringer.
Målet er at alle verdens stater skal komme fram til en felles forståelse av klimaproblemet, som bygger på vitenskapelige fakta.
Omhandler dato: 2006
Klimaet endrer seg i vår tid. Det blir varmere. Mange forskere mener at forandringene er menneskeskapte, og at de er farlige for livet på jorda.
Disse forskerne og forskermiljøene mener at det er moderne forurensing som har skylda.
Men det er også forskere som hevder at klimaendringer nå som før er naturlige, at klimaet alltid har variert på kloden.
I dette klippet får du en grei innføring i begrepet CO2, hva det er, og hvordan det påvirker klimaet, både positivt og negativt.
Omhandler dato: 2006
De fleste klimaekspertene i dag er enige om at været er mer variabelt enn før, og små og store naturkatastrofer skjer oftere. De mener at klimaendringene som følge av drivhuseffekten forårsaker mer ekstreme værforhold.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
