Vis klipp0.36

Meteor laget kjempekrater på Garnås

Omhandler dato: Urtid

I Hallingdal finnes store steiner som består av gneis. Her har det vært et meteorittnedslag. En meteoritt som traff jorden tilsvarte flere atombomber, og laget et kjempekrater. Krateret kalles Gardnoskrateret, og ligger på Garnås i Nes kommune i Buskerud.

Vis klipp2.11

Fjelldannelse i Oslofeltet

Omhandler dato: Urtid

De fleste bergartene i Norge er mellom 250 og 2800 millioner år gamle. Vi går 300 millioner år tilbake og viser hvordan Oslofeltet ble dannet i siste del av karbontiden.

Animasjon: Grafisk skisse viser utviklingen av Oslofeltet, som er et spennende geologisk felt.

Vis klipp6.17

Fjellkjeder blir til: Den midtatlantiske ryggen

Omhandler dato: Urtid

Plateteorien kan forklare jordskjelv, vulkanisme og dannelse av fjellkjeder. På den Midtatlantiske ryggen ligger Island. Her er en sone med vulkaner. Mange av utbruddene kommer under vann, og da velter smeltemasser opp.

Konservator Inge Bryhni forklarer plateteorien, og viser revnen som fortsetter langs Den midtatlantiske rygg. Du kan også se hvordan verdens høyeste fjellkjede ble dannet nord for India.

Vis klipp7.12

Bergarter i Oslofeltet

Omhandler dato: Urtid

Konservator Reidar Trønnes ved Geologisk Museum står ved en geologisk terrengmodell av området rundt Oslo, og forklarer de forskjellige bergartene som er oppstått. Han forteller at grunnfjellet består av gneis med mørk glimmer innimellom. Det fjellet er eldre enn 1000 millioner år, sier han.

Over grunnfjellet finner vi kambrisilurlagrekken, som består av bergarter fra perioden kambrium, kabrosilur, silur og Ordovicium.

Tønnes viser blant annet eksempler på bergartene basaltlava, rød ørkensandstein, kvarts, rombeporfyrer, granittstein, viser skifer, kalksten, hvite knoller og konglomerater. Han forteller om hvordan steinene er blitt til.

Han forteller at vulkanubrudd har gjort mørk grunnmasse til rombeporfyrer. Dypbergarter er vulkansk smeltestein.

Vis klipp3.28

Istiden dannet bergarter og ra

Omhandler dato: 8000 f.Kr

Landskapet i Vestfold bærer preg av ra. Her ble også konger gravlagt i gravhauger. Nær Larvik er vi på innsiden av ra-ryggen. Her finnes lagdelte sandavsetninger. En kjempeblokk vitner om de store kreftene som var i sving da isen beveget seg.

Rullestein var ideelt til å bygge gravrøyser, som stedet er kjent for. Raet fortsetter ut i havet og helt til Vestlandet og Nord-Norge. Det tok cirka 200 år å bygge opp raet, som fikk betydning for bosettingen. Vi ser havet ved Mølen med forskjellige bergarter, og rullestein fra bronsealderen.

Vis klipp1.51

Istiden ved Oslofjorden

Omhandler dato: 8000 f. Kr.

I Kvartærperioden, som var under den siste istiden, var Norge og resten av Skandinavia dekket av is flere ganger.

Isen malte opp stein og grus til jord, og på denne måten ble landmassene formet.

I ytre Oslofjord kan vi se spor av istiden langs hovedveiene E6 og E18, som følger den gamle ra-kanten, som isen laget. Ra er harde jordmasser som ble avsatt foran isbreen. Ra er et annet ord for endemorene.

Vis klipp2:09

Jaktmotiver i helleristninger

Omhandler dato: 8000 f. Kr.

Helleristninger som ble funnet i Oslo tyder på at folk var opptatt av jakt. På et helleristningsfelt ved Sjømannsskolen er det risset inn jaktmotiver. Også inne i fysikkbygningen på Universitetet i Oslo finnes en helleristning av jakt. Den er godt bevart innendørs.

I Frogn i Akershus finnes en helleristning som består av 270 skålgroper, og disse er forskerne usikre på hva betyr. Men det finnes flere interessante teorier.

Vis klipp7:28

Borrehaugene i Vestfold

Omhandler dato: 800 e. Kr.

Borrehaugene kalles en samling gravhauger i Horten kommune i Vestfold, nær Borre kirke. Haugene er fra tidsrommet 600-900 etter Kristus. I dag brukes også navnet Borreparken.

I 1852 gjorde vegarbeidere et av de største funnene fra vikingtid i dette området. Det var en skipsgrav fra tidlig vikingtid, men båten var mye dårligere bevart enn Osebergskipet og Gokstadskipet, som nå er bevart i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.

Borrehaugene og Borrefunnet har gitt navn til en kunst-stil, Borrestilen, som er karakteristisk for tidlig vikingtid, fram til midt på 900-tallet.

Vis klipp2:41

Vikingsmykker

Omhandler dato: 700-1000

Hoen-skatten, en av de største vikingskattene som er funnet i Norge, ble funnet på gården Hoen i Øvre Eiker, i Buskerud. Den er på nesten 3 kilo, og inneholder mange gjenstander som smykker, våpen, gullmynter og annen vikingkunst, laget i utlandet.

Professor Signe Horn Fuglesang forteller om vikingenes gullskatter og kvinnesmykker.

Vis klipp34:29

Kaupang - en av Norges eldste byer

Omhandler dato: 700 e. Kr.

Store arkeologiske utgravinger etter vikingbyen på Kaupang i Vestfold ble utført fra 1999 til 2002. Etter tre års graving har arkeologene samlet et omfattende materiale.

Det er funnet mer enn 100 000 enkeltgjenstander av forskjellig slag, arabiske sølvmynter, spillebrikker, perler, bryner, økser, vevtyngder, spinnehjul, smeltedigler, keramikk, drikkebegre og annet kjøkkenutstyr.

Det er gravd ut hustufter, brønner og latriner som forteller om det som trolig er Norges første by og om dem som levde der.

Vis klipp4:30

Storegga-raset, en tsunami i Norge

Omhandler dato: 6000 f.Kr

En naturkatastrofe rammet steinaldermenneskene langs norskekysten for 8200 år siden. Et enormt skred på havbunnen utenfor Sunnmøre forårsaket en tsunami som rammet kysten med voldsom kraft.

Storegga-raset forårsaket bølger på opp mot 50 meters høyde innerst i fjordene, og er et av verdens største kjente undersjøiske skred gjennom tidene.

Vis klipp2.13

Gullfunn fra jernalderen

Omhandler dato: 550 e.Kr.

Langs E6 i Vingrom i Oppland graver arkeologene ut gull. Gullgubber som stammer fra yngre jernalder (550-1050 e. Kr) er fremdeles et mysterium.

Gravearbeidet startet samtidig med at store gravemaskiner jobbet opp mot vinterlekene på Lillehammer. Det ble med andre ord gravd mer eller mindre om kapp, noe som var risikabelt for arkeologene.

Utgravingsområdet ligger dessuten like ved en gård.

Vis klipp0.56

Nominasjonsprosessen i USA i 2016

Omhandler dato: 2016

Presidentvalget i USA er i november, og valgkampen er godt i gang. Prosessen starter med nominasjonsrunder og debatter der hvert parti velger sin presidentkandidat. Deretter kjemper de mot hverandre om den viktige stillingen som landets nye president.

I USA pleier kampen å stå mellom Demokratenes og Republikanernes kandidat. I valgkampen i 2016 har Demokratene tre kandidater som kjemper om å bli partiets presidentkandidat, mens Republikanerne har 12 kandidater.

Vis klipp43:43

Vår mann i Teheran 2:4

Omhandler dato: 2015

Journalistkollega Jason Rezaia fra Washington Post er arrestert, og Thomas Erdbrink får en påminnelse om at styresmaktene overvåker befolkningen, især journalister, døgnet rundt. Han forsøker å finne ut hva som er skjedd, og hva arrestasjonen betyr for journalister i Iran. Vi møter også iranske Ramin, journalist i Los Angeles times, som er opptatt av at stadig færre tør å si hva de mener.

Erdrbrink er en av få vestlige journalister i Iran. Han reiste dit i 2001, giftet seg med en iransk fotograf og ble i landet. Det tok ham fire år å få lov av myndighetene til å produsere denne dokumentarserien, der vi følger ham hjemme og på jobb. (Our Man in Tehran) (2:4). Tilgjengelig på NRK Skole til 30.09.2018.

Vis klipp43:41

Vår mann i Teheran 3:4

Omhandler dato: 2015

Dagliglivet i Iran blir satt til side under den muslimske sørgehøytiden Ashura, til minne om martyren Hussasin ibn Ali. I tredje episode ser vi også hvordan USA får skylden for alt som går galt i Iran, og hvordan staten samler landet ved hjelp av fiendebilder.

Thomas Erdrbrink er en av få vestlige journalister i Iran. Han reiste dit i 2001, giftet seg med en iransk fotograf og ble i landet. Det tok ham fire år å få lov av myndighetene til å produsere denne dokumentarserien, der vi er med hjemme og på jobb.
(Our Man in Tehran) (3:4). Tilgjengelig på NRK Skole til 30.09.2018.

Vis klipp44:22

Vår mann i Teheran 4:4

Omhandler dato: 2015

Så snart man går ut døra i Iran, gjelder statens regler. I fjerde episode blir Sumeya arrestert for å ha kledd seg feil. For å slippe fri må hun fylle ut et skjema der hun bekrefter å ha begått lovbrudd.

Thomas Erdrbrink er en av få vestlige journalister i Iran. Han reiste dit i 2001, giftet seg med en iransk fotograf og ble i landet. Det tok ham fire år å få lov av myndighetene til å produsere denne dokumentarserien, der vi følger ham hjemme og på jobb.
(Our Man in Tehran) (4:4). Tilgjengelig på NRK Skole til 30.09.2018.

Opphavsrett NRK © 2009–2016 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen