Vis klipp6:17

Hitler drev minst 42.500 fangeleire

Omhandler dato: 1940-1945

Ny dokumentasjon viser at nazistene drev 42.500 konsentrasjonsleire, slavearbeidsleire, ghettoer og andre typer fangeleire over hele Europa, i Nord-Afrika, Russland og Ukraina.

Ny amerikansk forskning om andre verdenskrig har dokumentert at Adolf Hitlers nett av fangeleire var mye mer omfattende enn hittil kjent. For eksempel drev Nazi-Tyskland 30 000 tvangsarbeidsleire over hele det okkuperte Europa. (Se annet klipp om tvangsarbeidsleirene i Norge).

Mellom 1940 og 1945 hadde nesten hver eneste by i Tyskland en fangeleir.

Vis klipp21:27

Tante Vivi var i konsentrasjonleir

Omhandler dato: 1940-1945

Det kan være vanskelig for oss å fatte at en tidligere fange i Nazi-tysklands konsentrasjonsleir kan si at hun ikke ville vært opplevelsen foruten. Men etter krigen sa norske Vivi nettopp det til niesen sin, Grete Refsum, som du møter i dette intervjuet.

Tante Vivi var en av 103 norske kvinner som var fanger i Hitler-Tysklands konsentrasjonsleir Ravensbrück under andre verdenskrig. Dette var en kvinneleir, der 92 000 mennesker mistet livet under annen verdenskrig.

Vis klipp43:50

Fra Auschwitz til Holmenkollåsen

Etter en internasjonal avtale tok Norge etter krigen imot 700 jøder fra andre land - det samme antallet som hadde blitt deportert fra Norge under krigen.

Herman Kahan, født 1926 i landsbyen Sighet i Romania, var en av dem som kom hit. Med seg hadde han umenneskelig erfaringer fra konsentrasjonsleire.

Likevel føler han at han må fortelle. For det kommer nye generasjoner, og det finnes mennesker som benekter at Holocaust virkelig skjedde.

Vis klipp22:45

En norsk fangeleir for jøder i 1942

Omhandler dato: 1942

Den andre verdenskrig varte fra 1940 til 1945, og landet vårt var okkupert av det nazistiske Hitler-Tyskland.

De siste åra er det blitt mer søkelys enn før på det faktum at mange norske politimenn hjalp den tyske okkupasjonsmakta i Norge med å registrere og hente norske jøder, som ble sendt med skipet Donau til tyske og polske utryddelsesleire 26. november 1942. Svært få overlevde.

Mange av disse jødene var blitt samlet én måned tidligere i Berg interneringsleir nord for Tønsberg i Vestfold. Dette ble markert høsten 2012.

Her er historien om Berg.

Vis klipp8:19

Anne Frank tema i Kvitt eller dobbelt - finale

Omhandler dato: 1942

Silje-Emilie Soltvedt Rygg er kommet til finalen i Kvitt eller dobbelt i temaet Anne Franks dagbok. Men nøyer hun seg med de 24000 kronene som ligger i potten fra forrige runde? Eller velger hun å satse alt og doble? For å vinne hovedpremien på 48000 kroner må hun kunne svare rett på alle spørsmålene fra fagdommer Irene Levin. Men hvor godt kjenner Silje-Emilie egentlig Anne Franks dagbok?

Vis klipp7:17

Anne Frank tema i Kvitt eller dobbelt - innledende runde

Omhandler dato: 1942

I dette klippet går Silje-Emilie Siltvedt Rygg gjennom første runde med spørsmål om Anne Franks dagbok i konkurranseprogrammet Kvitt eller dobbelt.

Anne Franks dagbok er et tidsdokument og en gripende fortelling fra virkeligheten, og den ble utgitt første gang 12. juni 1952.

13 år gamle Anne Frank og familien hennes måtte skjule seg for nazistene under den andre verdenskrig. Bare fordi de var jøder. Sammen med en familievenn og en annen familie, gjemte de seg i bygningen bak fabrikken til Anne Franks far. I to lange år levde de i skjul før de ble oppdaget og sendt i konsentrasjonsleire. Bare faren til Anne Frank kom levende gjennom oppholdet i konsentrasjonsleiren.

Vis klipp14:15

Silje-Emilie om Anne Frank - videre i Kvitt eller dobbelt

Omhandler dato: 1942

I dette klippet går Silje-Emilie Siltvedt Rygg gjennom annen runde med spørsmål om Anne Franks dagbok i konkurranseprogrammet Kvitt eller dobbelt.

Vis klipp1:12

Anne Franks liv og skjebne

Omhandler dato: 1942

Anne Frank og hennes skjebne kan stå som den lille fortellingen som representerer jødenes kollektive skjebne under andre verdenskrig. Hun og hennes jødiske familie gikk i skjul i Amsterdam under krigen, og Anne Frank skrev dagbok store deler av denne tiden.

Dagboken hennes ble funnet og utgitt etter krigen, og den bevitner en jentes utvikling fra barn til ung kvinne, så vel som skjebnen de som jøder møtte.

Vis klipp1:39

Tegneserie om holocaust

Omhandler dato: 1940

De forente nasjoner (FN) har opprettet Den internasjonale holocaustdagen, som markeres i mange av
FNs medlemsland hver 27. januar. Holocaust er et gresk ord som betyr utbrent, fullstendig brent.

På hebraisk, det jødiske språket, brukes navnet Ha-Shoah (tilintetgjørelsen) om det folkemordet på jøder og andre grupper mennesker som det nazistiske Tyskland gjennomførte i åra 1938-1945.

Her ser du en reportasje fra Dagsrevyen på Holocaustdagen 2010, som ble markert med utgivelse av en tegneserie om katastrofen under Den andre verdenskrig.

970 norske jøder omkom i holocaust. Her møter du to som overlevde.

Vis klipp1:47

En av mange i holocaust

Omhandler dato: 1942

Falstad, ved Levanger i Nord-Trøndelag, er i dag et minnested og senter for menneskerettigheter. Under 2. verdenskrig hadde naziregimet fangeleir her. Det var omlag 500 tyske fangeleirer i Norge i perioden 1940-1945.

Tyskerne etablerte til sammen seks leire for politiske fanger. Det var Grini i Bærum, Falstad, Ulven og Espeland i Bergen, Sydspissen og Krøkebærsletta i Tromsø.

Høsten 2010 kunne skoleelever oppsøke Falstadsenteret og forske på jøden Josef Grabowskis historie. Her følger du dem.

Vis klipp1:56

Ei jødisk jente fra Trondheim

Omhandler dato: 1940

Den tretten år gamle Trondheimsjenta Cissi Klein ble bortført fra skolen sin av norske nazister og politi under 2. verdenskrig, og sendt til konsentrasjonsleir i Polen. Der ble hun drept i gasskammer.

Cissi Klein deler skjebne med mange millioner andre jøder i perioden 1940-1945. Dette forsøket på jødeutryddelse (folkemord) kaller vi holocaust.

Her får du en kort orientering om det som hendte Cissi Klein, og om dokumentarfilmen som er blitt laget om henne.

I Trondheim finnes et jødisk museum, og mange av de eldre bildene i denne reportasjen tilhører museet.

Vis klipp2:14

Romfolk og rasisme

Omhandler dato: 1940-1945

Rom er navnet på en folkegruppe som er en minoritet i alle europeiske land. Tidligere ble de kalt sigøynere. Rom har ikke noe eget land.

Her lærer du litt om deres historie slik den ble presentert på en utstilling på Holocaustsenteret i Oslo i 2007.

Vis klipp3:27

Intervju med dr. Paul Schmidt

Omhandler dato: 1971

Paul Schmidt (1899-1970) var en tysk tolk som jobbet for det tyske utenriksministeriet under 2. verdenskrig. Han jobbet som Hitlers personlige tolk i mange år. Schmidt forteller her om det spesielle møtet som fant sted da han ble valgt til jobben.

Da Schmidt pensjonerte seg i 1967 kunne han se tilbake på 21 år som øyenvitne til viktige utenrikspolitiske hendelser i Europeisk sammenheng.

Intervjuet er på engelsk.

Vis klipp4.51

Høyre-Hambro finner krigsarkiv

Omhandler dato: 1940-1945

Her møter du en gutt som tar ansvar for at viktig historisk kunnskap blir tatt vare på. Det kan skjule seg mye spennende i gamle kjellere!

Det Thomas finner, er et stort arkiv med informasjon om norsk politikk før og under Den andre verdenskrig. Carl Joachim Hambro er en av landets mest markante parlamentarikere på Stortinget på 1900-tallet. Han er også formann i partiet Høyre i mange år.

Under Den andre verdenskrig fungerer verken Høyre eller de andre partiene i Norge. C.J. Hambro er mannen som organiserer evakueringen av stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien fra landet i 1940. De må gjemme seg for nazistene som okkuperer Norge i 5 år.

Vis klipp4:31

Nasjonal Samlings verdier

Omhandler dato: 1930-1940

Nasjonal Samling vant ikke stor oppslutning i Stortingsvalgene på 1930 - tallet. Men i dette klippet ser vi at andre bevegelser delte synspunkter og viste sympati med NS.

Både Bondepartiet og Fedrelandslaget ( som organiserte mange bønder ) vurderte valgsamarbeid
med NS. Men Bondepartiet trakk seg fra planen.

Senere, under andre verdenskrig, ble NS det eneste lovlige partiet i Norge, da landet vårt var et diktatur ledet av Vidkun Quisling og Adolf Hitler.

Vis klipp4:58

Et NS-medlem forteller

Omhandler dato: 1930-1945

I dette klippet fra et tv-program som gikk i 1981, møter du et tidligere medlem av Nasjonal Samling.
Mange medlemmer ble straffedømt for landssvik etter frigjøringen i 1945. Folk flest fordømte NS - medlemmene for deres holdninger og handlinger.

Derfor gikk det mange år før enkelte NS-medlemmer kunne stå fram offentlig og fortelle om sitt syn.

Nasjonalisme var det idemessige hovedgrunnlaget for NS. Antikommunisme - særlig motstand mot det sosialistiske Sovjetunionen - var den andre ideologiske bærebjelken.

Ellers var NS sterkt inspirert av styreformen i Italia, som kaltes fascisme. Det er i dag et skjellsord på linje med nazisme.

Fascismen gikk inn for en sterk statsleder, en '' fører'', og var for eksempel imot en uavhengig fagbevegelse. Kvinner skulle være husmødre, og ikke ha lønnsarbeid.

Utover 1930 - tallet ble Nasjonal Samling også tydelig jødefiendtlig.

Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen