Romfart
I dette innslaget kan du danne deg et bilde av de voldsomme avstandene mellom planetene i solsystemet vårt.
Direkte svimlende blir det da å tenke på hele universet! Ingen kan måle det.
Men den delen av universet som lar seg beregne fra Jorden ved hjelp av lyset, begynte med en hendelse som kalles the Big Bang (det store smellet). Dette del-universet regnes å ha en radius på 46,5 milliarder lysår i alle retninger fra jorda.
Omhandler dato: 2013-02-17
Mye av teknologien vi benytter i hverdagen, eksisterer på grunn av forskning innen romfart. Et godt eksempel på dette, er satellitter og teknologien rundt disse.
Den første satellitten menneskene sendte i bane rundt jorda, het Sputnik 1, og ble sendt opp av Sovjetunionen i 1957. Siden har det vært stor produksjon av satellitter til forskjellige formål, og de fleste av oss er nå avhengige av satellitteknologi i hverdagen.
Omhandler dato: 1962
18. august 1962 ble den første dansk-norske romforskningsraketten, Ferdinand I, skutt ut fra Andøya. Raketten ble skutt opp for å studere ionosfæren i polare strøk.
Omhandler dato: 2006-11-26
Søppel og søppelbiler finnes ikke bare her på jorda. I verdensrommet svever det gammelt skrot i full fart. Det kan være farlig, for hvis søpla kolliderer med satelitter kan det føre til en kjempesmell.
Hvor kommer søpla fra og hvordan kan det fjernes, mon tro?
Omhandler dato: 1989
Den 16. juli 1969 ble astronautene Neil Armstrong, Edwin ''Buzz'' Aldrin og Michael Collins skutt opp i verdensrommet med destinasjon månen. Oppskytningen av Apollo 11 ble sett av 600 millioner TV-seere over hele verden.
Med ordene ''That's one small step for a man, one giant leap for mankind'' kunne Neil Armstrong gå rundt som det første mennesket på månen den 20.juli 1969.
Dette programmet som er fra 1989, 20 år etter månelandingen, gir oss et historisk tilbakeblikk.
Omhandler dato: 2004
Allerede på 1800-tallet begynner folk å fantasere om grønne menn på Mars, etter at den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli i teleskopet sitt oppdager kanaler på planetens overflate. Da tror man at kanalene er gravd ut av mennesker.
Fra 1964 og utover sendes en lang rekke romsonder til Mars. I 2004 lander to små fartøyer - Mars Exploration Rover - og deres funn bekrefter tidligere spor etter et saltvannshav på Mars.
I 2007 vet forskerne sikkert at organiske forbindelser kan dannes naturlig på Mars. Det har de funnet ut ved å analysere steinprøver fra Svalbard og sammenligne dem med en meteoritt - en stein - fra Mars. Du kan lese mer om dette på nettsidene til Norsk Romsenter.
Omhandler dato: 2001
Det er ikke mange årene siden den første satellitten ble skutt opp i bane rundt jorden.
I dag finnes det tusenvis av satellitter i verdensrommet som sender ulike signaler og bilder tilbake til jorden.
I Tromsø finnes en satellittstasjon som fanger opp signalene fra mange forskjellige satelitter, og formidler bilder til mange land over hele jorden.
Omhandler dato: 2002
Andøya rakettskytefelt (ARS) vart etablert i 1962. Det er Norsk romsenter som er største eigar.
Omlag 1000 forskingsrakettar og forskingsballongar har blitt skotne ut frå ARS sidan starten.
Romfartsorganisasjonar frå heile verda (mellom andre amerikanske NASA) skyt ut rakettar frå Andøya i Vesterålen og Ny-Ålesund på Svalbard. Rakettane brukast til å forske på verdsrommet, nordlyset og jordatmosfæren. Ozonlaget og magnetfeltet kring jorda er blant dei tinga dei ser på.
Andøya rakettskytefelt er også eit studiesenter. I 2008 har Stortinget auka pengestøtta til
Nasjonalt senter for romrelatert opplæring. Politikarane ynskjer å få fleire unge interessert i realfag, særlig nord i landet, der oljeindustrien er i vekst.
I dette TV-klippet møter du ungdom som går kurs i rakettbygging.
Omhandler dato: 2006
Romsonden Stardust fra den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA klarer å vende tilbake til jorda med støv som den har samlet inn fra en komet ute i verdensrommet.
Analysene av dette støvet overrasker astronomene. I kometstøvet finner de store mengder mineraler som ble dannet under veldig høye temperaturer. Det stemmer dårlig med oppfatningen av kometer.
Kometer regnes nemlig for å være kalde klumper av is, støv og gass.
Støvpartiklene analyseres videre, og romforskerne har flere teorier om hvor mineralene i kometstøvet kommer fra.
Pluto eksisterer ikke lenger.
Omhandler dato: 2002
Ei lang rekke romfartøy har hatt planeten Mars som mål de seneste åra. Alle har vært ubemannet.
Den nyeste romsonden til Mars heter Mars Phoenix. Den ble sendt ut av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA i august 2007, og skal lande på Mars sin nordpol våren 2008. Mars Phoenix skal ta prøver av jord og is på Mars.
Slik kan vi for første gang undersøke hva isen på Mars inneholder. Har den levende dyr eller bakterier? Uansett kan sammensetningen av isen fortelle oss mye om klimahistorien og geologisk utvikling på Mars.
Omhandler dato: 1992
Så lenge mennesker har eksistert, har de studert himmelhvelvet, med sola, månen og stjernene. Astronomien er den eldste naturvitenskapen vi har.
I dag har vi mye faktisk kunnskap om planetene, og avstandene i solsystemet vårt. Mye av den nye kunnskapen kan vi takke moderne romforskning for.
Omhandler dato: 1972
Voyager 1 passerer Jupiter i 1979 og Saturn i 1980. Voyager 2 passerer også Jupiter og Saturn, og blir dirigert videre. Den passerer Uranus i 1986 og Neptun i 1989.
Begge Voyagersondene sender tilbake data og bilder av planetene og deres måner, og har bidratt sterkt til at vi vet mer om planetene.
Omhandler dato: 1972
På dette klippet fra NRK TV i 1972 forteller romfartseksperten Erik Tandberg om solsystemet vårt. De fleste unge og voksne tv-titterne kjenner denne svært mye brukte kommentatoren fra romfartens tidlige fase på 1970-tallet.
Tandberg forklarer også hvordan kursen blir lagt for nye satellitt- og romsonde - utskytninger.
Tidligere var det stormaktene USA og Russland (tidligere Sovjetunionen) som brukte ressurser på å utforske verdensrommet vitenskapelig. I 2008 viser en rekke andre land som India, Kina og Brasil interesse for romfart.
Omhandler dato: 1972
Mariner 10, den amerikanske romsonden som dette klippet handler om, passerer Venus 5. februar 1974, på 5800 kilometers avstand.
Den 29. mars samme året passerer Mariner 10 bare 705 kilometer fra planeten Merkur.
I 1975 foretar supermaktene USA og Sovjetunionen for første gang en fellesromferd. Den er bemannet med tre amerikanere og to russere. Romfartøyene heter Apollo og Sojus.
Omhandler dato: 1972
Russerne er først ute i romfarten med satellittene Sputnik 1 og Sputnik 2 i 1957. Sputnik 2 skytes opp med hunden Laika ombord.
Amerikanerne svarer med å sende opp sin første rakett, Explorer 1, i 1958. Så er kappløpet i gang. Russerne er først ute med ubemannet myklanding på Månen med Luna 9 i 1966.
USA følger opp med sine tre Apolloferder i 1968 og 1969. Romfarerne Armstrong og Aldrin ombord i Apollo 11 lander og spaserer på Månen 16. juli 1969.
Dette TV-klippet fra 1972 forteller om den amerikanske romsonden Pioneer 10, den første romsonden som blir skutt ut mot planeten Jupiter.
Omhandler dato: 2007
Svensk-norske Christer Fuglesang er den første skandinaviske astronauten som har vært i verdensrommet noensinne. 9. desember 2006 reiste han med romfergen Discovery, sammen med seks andre amerikanske astronauter, til romstasjonen ISS.
Hva gikk gjennom hodet hans i det han ble skutt opp i verdensrommet? Hadde de en spesiell rom-meny? Og hvordan gikk de på do? Dette og mer til får du høre Christer Fuglesang fortelle om når han er gjest hos Fredrik Skavlan i Først & sist.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
