Lyrikk
Omhandler dato: 1945-06-07
Arnulf Øverland er i tiden før den annen verdenskrig en kraftig motstander av Hitler og nazismen. Etter krigsutbruddet går han ''under jorden'' og skriver flere dikt, og disse blir distribuert rundt omkring i Norge som en moralsk opprustning til motstand. Gestapo kommer etter hvert på sporet av ham, og i 1941 blir han arrestert og sendt til fangeleiren på Grini, og senere til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland.
Diktet ''Til Kongen'' er et hyllingsdikt til Kong Haakon VII, og er et av de første antinazistiske diktene Øverland skrev etter krigsutbruddet i 1940.
Omhandler dato: 1975
Olav H. Hauge seier at nokre av dikta hans kan vere ''hermetiske.'' Da er det berre han sjøl som veit kva han har meint.
Dette kan vel vere både eit privilegium og eit problem for ein forfattar? Blir teksten for innestengt, vil ikkje folk kjøpe bøkene.
Lyrikaren Olav H. Hauge verkar som ein stillferdig mann. Men i dette klippet må han le. Hauge blir munter når han snakkar om at folk les med ulike briller. Kvifor trur du han ler av det?
Omhandler dato: 1975
Det første kjenneteiknet på poesi er at teksten har få ord. Men da er det viktig at dei orda har tyngd, at dei er sette saman slik at dei vekkjer kjensler og tankar hos ho som les.
Olav H. Hauge har skrive mange slike dikt, som har stutte strofer og enkle ord. Sjøl seier han i dette klippet at i beste fall kan diktaren vere ein slags rådgjevar eller døropnar for andre menneske.
Omhandler dato: 1975
Olav H.Hauge er også gartnar. Kva seier han om gartnaren? Ho grev i jorda og lukar og plantar. Ho tek ansvar for naturen.
Lyrikaren Olav H. Hauge trur gartnarar såg annleis på yrket sitt før enn dei gjer no.
Kvifor meiner han at gartnaryrket har tapt seg?
Omhandler dato: 1975
Forfattaren Olav H. Hauge er ein smålåten mann. Han skryt ikkje, akkurat, sjøl om han går for å vere ein av dei største lyrikarane i Noreg i nyare tid.
Hauge var kroppsarbeidar. Men han var ein intellektuell. Mellom anna kjende han til alle dei store europeiske lyrikarane. Han var også inspirert av kinesisk diktekunst.
Omhandler dato: 1975
Forfatteren Jan Erik Vold slår et slag for poesi som en alternativ måte å tolke og forstå virkeligheten på.
Han mener vi bør møte litteratur med en fruktbar form for tomhet.
Jan Erik Vold frykter at vi kan bli språklig uselvstendige, dersom massemediene og politikerne får et slags monopol på å påvirke oss.
Omhandler dato: 1975
Ifølge forfatteren Rolf Jacobsen er kunstnere personer som muligens har et mer følsomt eller mottakelig nervesystem enn andre.
Her forklarer han hvilke impulser og erfaringer som kan føre mennesker i en slik skapende retning.
Omhandler dato: 1975
Forfatteren Rolf Jacobsen er misunnelig på italienerne! Han mener de har et språk som er bedre å dikte på enn det vi har i Norge. Her forklarer han hvorfor.
Rolf Jacobsens dikt er forresten oversatt til mange språk.
Omhandler dato: 1920-1930
Her ser du Sigrid Undset i et gammelt filmopptak. Hun leser sitt eget dikt om gjøken fra lyrikksamlingen Ungdom.
Sigrid Undset blir ansett som en av Norges største diktere noensinne. Mest anerkjent og berømt, også i utlandet, er hun for romantrilogien Kristin Lavransdatter.
Sigrid Undset er den eneste norske kvinnelige forfatter som har fått Nobelprisen i litteratur.
Omhandler dato: 1961
Da Arnulf Øverland begynte å skrive fant han seg ikke til rette i den tradisjonelle poesien. Han oppfattet en avstand mellom kunsten og folket, og ville flytte fokus til saker av interesse for folk flest.
Senere tok han et oppgjør med modernistenes omgang med rim og rytme, og det han betegner som en mangel på tankesammenheng i diktene.
Omhandler dato: 1968
Portrett av poeten Jan Erik Vold i forbindelse med utgivelsen av diktsamlingen Mor Godhjertas glade versjon. Han forteller om Mor Godhjerta, som var en skikkelse fra det gamle Oslo.
Vold synes det er rart at det er så få som ser ut til å være glade i Oslo. Selv har han etter hvert en omfattende samling hyllningsdikt til byen med dens små og store steder.
Omhandler dato: 1993
Han var en av de mest sentrale lyrikere i Norge på 1900-tallet. Diktene hans handler ofte om møtet mellom teknikk og natur. Han var fascinert av teknologien, og alle dens muligheter, men advarte også mot dens virkninger.
Rolf Jacobsen leser diktet Signaler fra 1933, og forklarer hvordan han gjorde seg fri fra diktningens faste former, som preget tiden da han slo igjennom.
Alle dikt er lyrikk, men all lyrikk er ikke dikt. Lyrikken kjennetegnes av mer stemning og følelse, enn fortelling og handling, som vi finner i episke tekster og dramatikk.
Og hva er et dikt? Før var vers med rim og rytme vanlige virkemidler, men det har forandret seg. I moderne tid er det nesten ingen grenser for hvordan et dikt ser ut.
Omhandler dato: 2005
Et dikt som er skrevet for voksne lesere blir presentert for to unge jenter. De tegner historien og har sin egen tolkning av teksten. Sorte dådyrvipper til middag..?!
Forfatteren Jon Øystein Flink debuterte i 2003 med romanen Ole-Kristian Oksrød. Dette diktet er hentet fra samlingen Banjoland fra 2005.
Omhandler dato: 1670
Et av de største verkene til dikterpresten Petter Dass er diktet Nordlands Trompet.
Her kan du høre diktet, som handler om nordlandsnaturen, og høre hvordan barokken kommer til syne i diktet.
Omhandler dato: 1989
Vi hører litteraturprofessor Vigdis Ystad om det hun oppfatter som styrker og svakheter i Volds diktning. Forfatteren bak en bok om Vold mener at kjærlighet er en grunnstemning i alt Vold skriver.
Jan Erik Vold selv har ingen problemer med å være en folkekjær dikter, men han innrømmer at enkelte dikts popularitet har sin pris.
Vold bor i Stockholm, men skriver mest om Oslo. Det er fordi han her har bakgrunn til å forstå hvordan tingene er blitt som de er.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
