Norsk litteratur
Omhandler dato: 1854
I dette programmet blir romanen ''Amtmandens døtre'' kalt den første viktige romanen i Norge. Boka kom i 1854, og var skrevet av Camilla Collett (1813-1895). Den ble utgitt anonymt, fordi det var uhørt at en kvinne kunne være forfatter. Dessuten var handlingen og holdningene i boka radikale og oppsiktsvekkende for sin tid.
Collett var selv embetsmannsdatter, og tilhørte dermed overklassen i Norge. ''Amtmandens døtre'' problematiserer livsbetingelsene kvinner levde under i Norge på 1800-tallet. På Camilla Colletts tid var det uvanlig at kvinner fikk utdannelse. De fikk heller ikke fritt velge en ektemann. Ekteskap i de øvre sosiale lag i samfunnet, var stort sett arrangert av foreldrene.
Omhandler dato: 2011
Hun ble kalt for sinnablogger, Linnéa Myhre, som hadde titusener av lesere rundt 2010-2011. Den unge kvinnen skrev bryskt og sarkastisk om hverdagen sin, særlig om depresjonen hun hadde slitt med i flere år.
Etterhvert fikk hun presentere seg i andre fora, som NRK P3, og hun vant priser for blogg-suksessen sin. I 2012 ga hun ut en selvbiografisk roman, ''Alltid søndag''.
Skuespillet ''Vildanden'' (1884) er eit verdskjend drama av Henrik Ibsen (1828-1906), der den vesle jenta Hedvig har ei sentral rolle. Ho er dottera i familien Ekdahl, der medlemmene har hemmelegheiter for kvarandre.
Når dei vaksne gradvis avslører livsløgnene sine, bryr dei seg mest om sin eigne problem. Hedvig prøver å ta dei vaksnes skuld på seg, og får ein tragisk lagnad.
Her kan du få ein kort framstilling av kva som hender i ''Vildanden''.
Omhandler dato: 2001-09-01
Portrett av forfatteren etter utgivelsen av romanen ''Halvbroren''. Han mener alle hans hovedpersoner har vært outsidere, en posisjon han solidariserer seg med, og han fremholder at han fremdeles ønsker å være en av gutta.
Romanen har han jobbet med i omtrent 10 år, og denne gangen føler han at han har gitt alt. Derfor er han ekstra glad for den gode mottakelsen boken har fått.
Omhandler dato: 1880
Et dukkehjem blir ofte tolket som det viktigste innlegget til Henrik Ibsen i debatten om kvinnerettigheter.
I stykket er Nora hovedpersonenen. Hun lever sammen med Torvald helt til hun oppdager at han er kald og hensynsløs. Da forlater hun han for å finne sin egen vei for å bli moden.
Her får du høre mer om Nora og om hvordan stykket påvirket karrieren til Ibsen.
Omhandler dato: 1996
Forfatter Erlend Loe leser fra sin bok ''Naiv.Super.''. Vi er i Empire State Building, New York, der bokens hovedperson er på tur. Forfatteren forteller om hvordan hans sjette bok ble til.
På toppen av Empire State Building er det et poeng for hovedpersonen at tiden går litt raskere der oppe. Han forsøker å bruke erkjennelsen av at tid ikke er en konstant størrelse til å forstå sin egen alderdom og meningen med livet. Forfatteren erkjenner at han føler mye av det samme som hovedpersonen selv.
Omhandler dato: 1880
Her får du et sjeldent, og ganske humoristisk møte med en kjent norsk forfatter som ofte forbindes med mørke og realistiske 1800-tallsromaner!
Amalie Skram har en sentral plass i norsk litteraturhistorie. I dette kåseriet av Yngvar Ustvedt møter du henne som ung kvinne i det fattig-fornemme Oslo-borgerskapet. Det er ikke akkurat noe glansbilde, men det pirrer i hvertfall fantasien.
Omhandler dato: 1993
Forfatter Erlend Loe forteller om arbeidet med sin debutroman ''Tatt av kvinnen''. Da han begynte med teksten hadde han ikke tenkt å gi den ut, men etter hvert bestemte han seg for å dele den med verden.
Loe leser et stykke fra boka, og snakker om hvordan han får idéer og inspirasjon til å skrive.
Her følger vi hele utgivelsesprosessen - fra skriverstua, via forlaget til ferdig bok i bokhandelen.
Omhandler dato: 1879
En skoleklasse i Henrik Ibsens hjemby blir utfordret av to nye lærere som kan alt om Ibsen. Verkene Et dukkehjem og Peer Gynt skal presenteres, i forelesning og dramatisering.
Hvilken form engasjerer elevene mest?
Omhandler dato: 1975
Med Liv Ullmann som Nora gikk Et dukkehjem for fulle hus på Broadway i New York i 1975. I en tid da kvinnefrigjøringen sto sterkt fikk skuespillerne merke stykkets sprengkraft.
Sam Waterston spilte Torvald Helmer, og fikk ikke publikums sympati før han brakk et bein.
Omhandler dato: 1997
Lars Saabye Christensen har nettopp kommet ut med novellesamlingen Den misunnelige frisøren, som består av fire noveller. Finnes det en fellesnevner for disse fire novellene? Hva er det han forsøker å skildre i disse fortellingene? Og hvorfor har han valgt den tittelen han har gjort?
I tillegg til å svare på disse spørsmålene, snakker Saabye Christensen her om humor som overlevelsesmekanisme, og om novellen som litterær form.
Omhandler dato: 1976
I løpet av sine 30 første år som forfatter har Lars Saabye Christensen gitt ut flere enn 30 bøker. Han har vunnet mange priser, og blitt en av Norges fremste samtidsforfattere. Her forteller han litt om debuten ''Historien om Gly''.
Forfatteren er glad for sin sterke posisjon som forfatter, og peker på at han har kommet dit han er utelukkende i kraft av det han har skrevet.
Omhandler dato: 1770
En av de som har satt inn krefter på å gjenreise barndomshjemmet til Johan Herman Wessel mener Wessel hadde erfaring med det motsatte kjønn. Det til tross for at historikerne sier noe annet.
Her får vi høre litt om Wessel og kjærlighetslivet hans.
Det var ikke mye godt han sa om seg sjølv, Johan Herman Wessel (1742 - 1785). Men han ble nå ei stor dikter og forfatter.
Omhandler dato: 1950
Mange av Henrik Ibsens skuespill har en samfunnspolitisk tematikk. Men Rosmersholm fra 1886 er et samvittighetsdrama, mener litteraturkritiker Eugenia Kielland.
I dette radioklippet fra 1956 tegner hun et slags omriss av den kvinnelige hovedpersonen i stykket, Rebekka West.
Hun er viljesterk og tøff, og ifølge Kielland kan Ibsen ha ønsket å antyde at Rebekka West til og med hadde overnaturlige evner. Hun kom nemlig fra Finnmark, der samene kan kunsten å ganne - eller kaste trolldom på folk.
Omhandler dato: 1890
Teaterpublikum har alltid blitt sjokkert eller irritert over den utspekulerte overklassedamen Hedda Gabler, som skyter med pistoler og manipulerer folk rundt seg.
Hennes valg av mann forundrer litteraturkritikeren.
Omhandler dato: 1770
- Johan Herman Wessel skrev på en måte mange ønsket å kopiere uten å lykkes, sier undervisningsminister Gudmund Hernes i 1992.
Her kan du høre hvorfor mange ville kopiere måten Wessel skriver på. Hernes forteller også hvorfor teaterkomedien ''Kjærlighet uten strømper'' er morsomt.
Wessel var en norsk dikter og forfatter som levde fra 1742 til 1785.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
