Dialekter
Omhandler dato: 1988
Tristan og Gro Kristin forteller her sagnet om hvordan Hegeholmen har fått navnet sitt. Hegeholmen er en liten holme som ligger i elva Otra i Aust-Agder.
Barna forteller historien på sitt klingende setesdalsmål.
Omhandler dato: 2012-04-22
Elevene i klasse 7A ved Meråker skole i Nord-Trøndelag har forsket på muntlig språk. De har forsøkt å finne svar på hvorfor de ikke snakker den gamle meråkerdialekten lenger.
Elevene har samlet inn en rekke gamle dialektord som hussolæstom, hainnfeinn, trabbinn og fussått. Ikke alle vendingene er like kjent blant medelevene.
Omhandler dato: 1962
I 1962 ble statsmeteorolog Sigurd Smebye fjernet fra sin stilling som værmelder i NRK. Grunnen var at han insisterte på å lese værmeldingene på riksmål, og ikke på bokmål. Særlig det at han valgte å si ''sne'' i stedet for ''snø'', var utslagsgivende for oppsigelsen.
Riksmålsfolket reagerte sterkt, og det hele endte med rettssak i Oslo byrett i 1963. Smebye vant saken og fikk tilbake jobben sin, og fortsatte å si ''sne'' fram til han sluttet som værmelder i 1970.
Omhandler dato: 1957
Det er mange dialekter i Gudbrandsdalen. I dette radioklippet fra 1957 hører du lyrikeren
Jan Magnus Bruheim fortelle om hjembygda Skjåk.
Skjåk er en fjellbygd som ligger i Ottadalen og grenser mot Lesja og Lom i Oppland fylke, samt mot Luster og Stryn i Sogn og fjordane fylke, og Stranda i Møre og Romsdal fylke.
Omhandler dato: 2001
Midt i Sogn finnes en dialekt som skiller seg skarpt fra alle de andre dialektene langs Sognefjorden. Det er en ung dialekt som nå skal granskes i forbindelse med en doktorgradavhandling. Vi møter folk fra Høyanger som presenterer dialekten sin.
Omhandler dato: 1985
Gamle, lokale stedsnavn ble i 1985 samlet inn for at de ikke skulle forsvinne når folk i nærmiljøet ble borte. Det var viktig at dialektuttalen ble gjengitt riktig, forteller de som gjorde innsamlingen.
Innslaget er fra Naustdal i Sogn og Fjordane.
Omhandler dato: 1800
Noen folkeeventyr er bygget opp slik at det starter med en regle som vokser og vokser mens handlingen utvikler seg. Litteraturforskerne kaller dem gjerne formeleventyr fordi de følger en fast formel.
Dette eventyret blir opplest på en av telemarksdialektene, så det kan det være ord du ikke forstår. Se om du klarer å finne betydningen. Hvis ikke, kan du undre deg over alle de ulike norske målføra (dialektene.)
Omhandler dato: 1800
Her må du ha tunga rett i munnen hvis du skal greie å følge med på hva eventyrfortelleren sier ! Gjentakelser er et trekk ved mange eventyr. Her er fart og rytme en del av formspråket. Dessuten snakker fortelleren dialekt.
Klarer du å gjette eller finne ut hvor dialekten stammer fra?
Folkeeventyr er fantasifulle fortellinger fra gamle dager. Noen av dem gjenfinner man i andre land og verdensdeler, og de kan være flere tusen år gamle.
Eventyrene har gått fra munn til munn gjennom tidene. I Norge ble de skrevet ned først på 1800 - tallet, da Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe reiste rundt i bygdene og samlet på dem.
De fleste eventyr kan ikke spores til en bestemt forfatter, men er utviklet og endret og diktet på rundt omkring i tusener av hjem.
Omhandler dato: 1800
Det var en gang for lenge siden at barn måtte arbeide i stedet for å gå på skolen, og den første jobben mange barn hadde, var å gjete kyr, sauer og geiter på beitet.
Dette eventyret tar utgangspunkt i en slik arbeidssituasjon, der en sliten gjeter ikke får geita si i hus for natta. Og så kommer en lang fantasi - regle om hva han gjorde med det!
Slike folkeeventyr er det mange av. De kalles gjerne formel - eventyr, fordi de følger en streng oppskrift, der handling gjentar seg gang på gang, til det blir en lang regle. Det blir som en lek med språket.
Legg merke til at det er bjørnen som til slutt løser problemet, på et vis. I gammel tid var dyr som bjørn og rev ofte symboler for maktmennesker i bondesamfunnet, for eksempel lensmann og prest.
Omhandler dato: 1993
Fra gammel tid snakker nordmenn språket sitt forskjellig. Vi har fortsatt mange ulike dialekter fordi folk har bodd spredt over store avstander, og vært nokså isolert fra hverandre av fjell og daler.
Denne reportasjen illustrerer dette ved å vise hvor mange navn som brukes på en velkjent barnelek.
Omhandler dato: 1998
Etter at kebabnorsk fikk mye oppmerksomhet etter filmen ''Schpaa'' i 1998, vil tre nordlendinger i Oslo lage sitt eget språk, med nordnorsk dialekt som grunnlag.
Ungdom med innvandrerbakgrunn utviklet sitt språk med ord og uttrykk fra sine morsmål blandet med norsk. Når nordlendingene blander inn særegne nordnorske ord, blir det vanskelig å forstå for søringene.
Omhandler dato: 2000
På det nye Ivar Aasen-senteret i Ørsta skal talemåter og dialekter fra hele Norge presenteres gjennom et nytt dataspill, utviklet ved Høyskolen i Lillehammer.
Dialekter skal plasseres på kartet i den nye presentasjonen.
Omhandler dato: 1999
Korleis ein skriv og seier et stadnamn vekkjer sterke kjensler hjå dei som bur på plassen det gjeld. Ein slik plass er Kvenna på Nordmøre. Uttalen er dei samde om, men skal dei skrive Kvanne, Kvande, Kvenna eller Kveinna?
Lova om stadnamn seier at dei skal ha ei skriftform som er praktisk og tenleg. Samstundes skal ein og ta vare på stadnamn som kulturminne.
Omhandler dato: 1990
I Noreg finst det fleire ulike dialektar og måtar å snakke på. Medan nokon seier til dømes å vere, seier andre å vera, eller å vær.
Her får du ei oversikt over kva for endingar ein har på verb i dei ulike delane av landet.
Omhandler dato: 1990
Palatalisering er ein forandring av uttalen av ein konsonant som skjer ved at tunga pressas mot den harde gommen.
Her kan du høyre kva for ord som ofte har palatalisering, og kor i landet det finst.
Omhandler dato: 1990
Er du ein av dei som sutrar over å måtte lære nynorsk på skolen? Har du i så fall nokon gong tenkt over korleis du pratar? Faktisk har svært mange eit talemål som er nærare nynorsk enn bokmål.
Her kan du høyre døme på ord du kanskje ikkje tenkjer på som typisk nynorske.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
