Norsk økonomi
Omhandler dato: 2013-03-19
Norske sykehus trenger penger for å ruste opp gamle maskiner og apparater. Flere sykehus har i 2013 så gammelt utstyr, at operasjoner blir avbrutt og pasienter må vente for lenge på å få behandling.
Legenes interesseorganisasjon, Legeforeningen, mener at Helse-Norge trenger en investeringspakke. Til sammen trengs 70 milliarder kroner for å oppgradere gammelt og utdatert bygg og utstyr. Hvem skal ta regningen?
Omhandler dato: 2012-05-15
Hvert år legger regjeringen fram forslag til revidert nasjonalbudsjett. Årsaken til det er at budsjettet må oppdateres fordi det kan være behov for endringer og nye forslag knyttet opp til budsjettet. I revidert nasjonalbudsjett blir hovedtallene for norsk økonomi presentert, og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert. Det er finansministeren sin oppgave å presentere dette for Stortinget.
Omhandler dato: 2012
Den økonomiske krisa i EU fekk alvorlege konsekvensar for folk flest i mange medlemsland i åra 2010, 2011 og 2012. Arbeidsløysa gjekk opp, og levestandarden sank for millionar av menneske over heile Europa.
Statar måtte ta opp dyre lån, rentene auka kraftig, og dei offentlege budsjetta krympa slik at utdanning, pensjon og andre sosiale gode fekk mindre enn før.
Norge slapp svært lett frå krisa i desse åra, takka vere ein økonomisk velberga stat utan gjeld til utlandet, og med rikeleg sparekapital i Oljefondet (Statens pensjonsfond).
Likevel har Norge ingen garanti for evig velstand. Norge er eit lite land som er meir avhengig av den internasjonale økonomien enn mange andre. Derfor kan problema ramme her også.
Omhandler dato: 2011
Det er ikke et spørsmål om Norge vil bli rammet av den europeiske gjeldskrisen, men når og hvor sterkt vi rammes, mener statsminister Jens Stoltenberg.
Her treffer vi ham hjemme i statsministerboligen, og med tusj og en ''flip over'' viser han oss hvordan Norge kommer til å bli rammet.
Omhandler dato: 2010-10-05
Politikere diskuterer ofte hvordan pengene skal fordeles i statsbudsjettet, men hva er et statsbudsjett? Det skal Supernytt-reporter Stig prøve å forklare i denne reportasjen.
Omhandler dato: 2010
I hvert eneste forslag til statsbudsjett går det fram hvor mange penger Regjeringen ønsker å bruke på skole og utdanning det kommende året.
Her er en reportasje i Dagsrevyen kvelden før statsbudsjettet for 2011 ble lagt fram. Den rødgrønne regjeringen hadde lovet at klassene skulle bli mindre, for at lærerne skulle få bedre tid til hver elev, men i forslaget til statsbudsjett for 2011 er det likevel ingen garanti for at skoleklassene skal ha færre elever pr. lærer.
Statsbudsjettet er Regjeringens forslag til hvordan skattepengene skal brukes neste år. Det er veldig mange ulike samfunnsoppgaver å fordele pengene på. Forslaget diskuteres i Stortinget, som vedtar det endelige statsbudsjettet.
Omhandler dato: 2010-09-03
50-øringen fjernes som norsk betalingsmiddel i utgangen av september 2010. Mynten har vært i bruk siden 1874, og fikk et nytt utseende i 1996.
Med 50-øringen forsvinner øre som myntenhet. Tidligere har Norge hatt disse øremyntene: 1, 2, 5, 10 og 25.
Omhandler dato: 2010-09-21
50-øringen er den siste øre-mynten i Norge. Ved utgangen av september 2010 går også den ut av sirkulasjon.
Tidligere har både skilling, penny og specidaler vært brukt som betalingsmiddel i Norge.
Omhandler dato: 2006
John Fredriksen startet med to tomme hender, men er nå verdens største tankskipsreder og en av verdens rikeste menn. Hans forretningsmetoder har i perioder vært omstridte, og av skattemessige grunner har hans virksomhet stort sett vært utenlandsbasert.
I 2006 leverte han inn sitt norske pass, og ble kypriotisk statsborger.
Omhandler dato: 1987-11-12
Her hører du om det såkalte børsraset i 1987. Børsras er når de som selger og kjøper aksjer blir så redde for å tape penger at alle vil selge aksjene sine samtidig. Da blir det panikk på børsen.
Aksjer er delvis eierskap i verdier i næringslivet, i eiendom, naturressurser og selskaper over hele verden.
Som du hører her fører børsras ofte til store problemer for vanlige mennesker som ikke har noe med børsen å gjøre. Finanskriser ender ofte med økt arbeidsløshet, dyrere boliglån og økte levekostnader.
Da finanskrisen rammet Norge høsten 2008, førte det til at mange bedrifter måtte skjære ned. Flere og flere mistet jobben,og det merket de på Fattighuset.
Omhandler dato: 1997
Billig elektrisk strøm har vært et gode i Norge siden elektrisiteten ble bygget ut her i landet. Det er fordi vi har et vått klima, fjell og store fossefall. Skogsdriften var også avhengig av elvene, den gangen tømmeret ble sendt vannveien til fabrikkene.
Fossekraften utgjør en stor del av Norges industrielle revolusjon. Her hører du om hvordan temming av vannkraft gjorde bondedsamfunn som Odda og Tyssedal til moderne industristeder.
Dette klippet er hentet fra tv-serien ''En reise i vannet historie'' som gikk i NRK i 1997. Det er dr. philos. Terje Tvedt som har idé, manus og prosjektledelse til denne serien.
Omhandler dato: 1980
Jappetida er blitt et kallenavn på åra fra 1983 til november 1987. Da øker lønn og velstand, folk flest har
mye penger, og forbruket tar av.
Selve ordet japp er sannsynligvis tatt fra den engelske forkortelsen ''yap'' - ''young aspiring professionals'' - altså en ung, ambisiøs og dynamisk person (for eksempel en børsmegler eller IT-gründer, som det er mange av i jappetida).
I jappetida er det full fart i finans-, reklame-, reise- og fritidsbransjene. Aksjemarkedet blomstrer, det investeres flittig. Spesielt gror det opp mange nye databedrifter (informasjons- og kommunikasjonsteknologi, IKT).
Men i november er 1987 er det altså slutt. Optimismen forsvinner, prisene synker, vi får den verste økonomiske nedgangsperioden siden andre verdenskrig. Staten må redde bankene fra konkurs, og mange bankfolk mister jobben.
Bedrifter legges ned og arbeidsledigheten øker.
Omhandler dato: 2008
De tre første åra SV-politikeren Kristin Halvorsen sitter som finansminister, ( 2005-2008 ), stiger bankrenta med over fire prosent.
Rentebevegelser er alltid et resultat av mange ulike samfunnsfaktorer, både hjemme og utenlands. I denne reportasjen mener Halvorsen at rentenivået i 2008 er passe høyt. ( Rundt 5,75 %)
I vestlige land låner de fleste mennesker penger til bolig. Hvis gjeldsrenta blir for høy, eller folk låner for mye, kan både banker og enkeltpersoner ende i økonomisk krise.
I USA skjer dette i 2008. Tusenvis av amerikanere greier ikke å betale personlig gjeld til banken. Mange banker er truet av konkurs.
Omhandler dato: 2007
I dette klippet fra 2007 kritiserer finansminister Kristin Halvorsen de norske kommunene som i 2007-2008 tapte over 100 millioner kroner på usikre investeringer i USA.
De åtte kommunene hadde latt seg lokke av finansselskapet Terra Securities til å sette offentlige midler i amerikanske aksjefond, i stedet for i bankinnskudd.
Pengene kom fra salg av kommunale kraftverk. Altså er de offentlig eiendom, og politikerne skal forvalte innbyggernes eiendom på beste måte.
I stedet taper de millioner fordi de amerikanske fondene går konkurs. Dette kalles Terra-skandalen. Staten har etterpå erstattet mye av tapet de åtte kommunene led.
Omhandler dato: 2005
I denne debatten snakkes det om bankrenta. (Renta er en ekstra utgift som alle låntakere må plusse på gjelda de skal betale tilbake til banken.)
I Norge låner nesten alle voksne penger til å kjøpe seg bolig. Derfor er mange interessert i rentenivået, som varierer, og som blir fastsatt av myndighetene (Norges bank og Regjeringen.)
Da denne debatten finner sted i 2005, er renta historisk lav. Men i løpet av de fire åra fra 2005 til 2008 stiger renta over fire prosent. I denne perioden er Kristin Halvorsen finansminister.
Men politikerne i Norge har ikke full kontroll over renten. Endringer i økonomiske forhold ellers i verden, særlig i USA og Europa, har stor innflytelse på norsk økonomi.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
