Planter
Omhandler dato: 1993
Celleånding og fotosyntese er to prosesser som henger tett sammen. De fleste organismer er avhengig av fotosyntese som kilde til næring og energi. Celleånding er en prosess der det dannes energi til cellene, med glukose som energikilde.
Her får du forklart celleånding og fotosyntese, og sammenhengen mellom disse.
Omhandler dato: 1995-10-05
Den store trafikken med seilskuter under siste halvdel av 1800-tallet, bragte mange fremmede planter til landet. De fulgte med som frø i ballasten om bord. Mange av disse plantene finnes stadig vekk i vår flora, men kjenner vi deres opprinnelse?
Her får du høre mer om ballastplantene i sørlandsbyene Mandal, Arendal, Risør og Grimstad.
Omhandler dato: 2012
Selv om et tre står på samme sted hele livet, foregår det masse i treet og omgivelsene. Et tre er en levende organisme, en kropp som har mer til felles med din og min kropp enn vi skulle tro.
Trær er også oppholdssted for massevis av organismer, planter, sopp, dyr og insekter. I den forstand er hvert eneste tre i skogen et eget økosystem. Hvis du klatrer i trær, lærer du om dette mangfoldet.
Omhandler dato: 2009-12-08
Europas ''vakreste ville vekst'' ble den kalt, da den røde vannliljen ble funnet i Skandinavia for over 150 år siden.
Her følger vi historien om den røde vannliljen. Og vi skal se hvordan bestanden av røde vannliljer i Norge kan reddes.
Omhandler dato: 1997
Mange urter, blomster og planter ble brukt i folkemedisinen i gamle dager. Her hører du om hvordan overtro ligger under antakelser om at planter kan helbrede syke.
Likevel spiller naturmedisin en viktig rolle, nå som før. Mye av dagens legemidler er utviklet på basis av planter, urter og celler fra dyr. Og mange foretrekker preparater som kjøpes i helsekostbutikkene framfor kjemisk medisin utskrevet av lege.
Omhandler dato: 1997
Reinfann har gule, knappaktige blomster, og planten kan bli opptil 150 cm høy. Den tåler norsk klima godt, finnes over hele landet, og vokser opp til 1150 meter over havet.
Mange urter, blomster og planter ble brukt i folkemedisinen i gamle dager. Her hører du om hvordan reinfann er blitt brukt medisinsk.
Omhandler dato: 1997
I gamle dager ga planteriket de viktigste hjelpemidlene mot helseplager. Den såkalte folkemedisinen danner over hele verden grunnlaget også for moderne medisinsk behandling.
Samtidig er selvsagt mye av urtemedisinen i førkristen tid basert på overtro. Her hører du om ryllik-planten, som er en av de eldste villblomstene nordmenn tok i bruk mot en lang rekke sykdommer.
Ryllik er ikke populært på eng og beite der husdyr går sommerstid, fordi planten inneholder bitre stoffer som kan sette vond smak på melken.
Omhandler dato: 1991
Hvitveis er en av de vanligste vårblomstene, og den vokser over størstedelen av landet. Hvitveis kalles også hvitsymre eller kvitsymre.
Den opptrer ofte over store flater på skogbunnen eller på enger og i veiskråninger om våren.
Omhandler dato: 1997
Gåsunger er en av de mest kjente vårtegnene i naturen. Her får du blant annet vite at de dunete, knopplignende vekstene på seljekvistene egentlig er blomster.
Omhandler dato: 1997
Urtemedisin i førkristen tid er ofte basert på overtro og magi. Her hører du om ville orkidéer som skulle øke sexlysten.
Omhandler dato: 1997
Mange foretrekker preparater som kjøpes i helsekostbutikkene framfor kjemisk medisin utskrevet av lege.
Tepperot er en slik gammel legeplante. Her hører du om hvordan den ble brukt før.
Omhandler dato: 1994
Verdens hav rommer en lang rekke naturtyper. Vannet dekker jo storparten av jordas overflate, og her finnes trolig den største naturressursen av dyr og planter på kloden vår.
Alger er fellesnavn på havets plantevekster. Det finnes også alger i ferskvann, men de aller fleste vokser på havbunnen. Her kan du få med deg litt om dette marine mangfoldet, og en del om hva vi bruker alger til i dag.
Omhandler dato: 1994
Her får du være med på Trondheimsfjorden og fange alger sammen med en ekspert. Han forteller blant annet hvordan giftige alger kan smitte fisk i oppdrettsanlegg.
Dette klippet handler mest om farlige mikroalger, som kan smitte mennesker gjennom blåskjell og fisk. Men det meste av plankton og alger, for eksempel den såkalte tareskogen, er livsnødvendige i økosystemet i havet.
Omhandler dato: 2003
Grønnsaker, frukt og bær har fine farger. Det kan nok hjelpe til å skjerpe appetitten vår, men de naturlige fargestoffene i maten er godt for mye mer. Her lærer du særlig om karotenoider, pigmentene som har gitt gulrota navn på engelsk (carrot).
Omhandler dato: 2009
En norsk blomstereng har gjerne mange slags arter, som smørblomst, blåklokke, prestekrage, kløver og hundekjeks. Denne floraen har blitt slik fordi enga stadig er blitt slått med ljå, eller brukt til beite.
I vår tid forsvinner mange av blomsterengene, fordi gårdsbruk fraflyttes og graset ikke lenger blir slått for å brukes til dyrefór. Dette har skapt en bevegelse for å forsøke å bevare det gamle kulturlandskapet i bygde-Norge.
Omhandler dato: 2011-11-02
Kråkeklubben er ute i naturen, og Kråka lurer på hvorfor det er så mye grønt rundt dem. Carina vet at det er fordi plantene inneholder et viktig stoff som heter klorofyll.
Her får du vite litt mer om dette viktige stoffet.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
