Solsystemet
I dette innslaget kan du danne deg et bilde av de voldsomme avstandene mellom planetene i solsystemet vårt.
Direkte svimlende blir det da å tenke på hele universet! Ingen kan måle det.
Men den delen av universet som lar seg beregne fra Jorden ved hjelp av lyset, begynte med en hendelse som kalles the Big Bang (det store smellet). Dette del-universet regnes å ha en radius på 46,5 milliarder lysår i alle retninger fra jorda.
Omhandler dato: 1981
Flo og fjære er betegnelsen på forskjeller i havnivået i løpet av døgnet. Det er jordkloden og månen i samspill som er årsak til at vannet stiger og synker. Her får du det forklart.
Omhandler dato: 2004
Den 15. mars 2004 melder amerikanske astronomer at de har oppdaget et nytt planetlignende himmellegeme. De kaller den Sedna. Sedna hører til i vårt solsystem, det vil si at den kretser rundt samme sol som Jorda gjør.
Men Sedna er veldig langt unna, over dobbelt så langt fra Jorda som den ytterste planeten vi kjenner fra før, som er Pluto. Sedna bruker 10 000 år på en runde rundt Sola.
Mange astrofysikere mener at Sedna er for liten til å regnes som en planet. Noen tror at den heller er en asteroide.
Uansett blir fenomenet oppdaget av romteleskopet Hubble, som NASA skyter opp i 1990, og som fortsatt (i 2007) sender gode bilder og bidrar til ny viten om universet.
Omhandler dato: 1972
Mariner 10, den amerikanske romsonden som dette klippet handler om, passerer Venus 5. februar 1974, på 5800 kilometers avstand.
Den 29. mars samme året passerer Mariner 10 bare 705 kilometer fra planeten Merkur.
I 1975 foretar supermaktene USA og Sovjetunionen for første gang en fellesromferd. Den er bemannet med tre amerikanere og to russere. Romfartøyene heter Apollo og Sojus.
Omhandler dato: 1992
Så lenge mennesker har eksistert, har de studert himmelhvelvet, med sola, månen og stjernene. Astronomien er den eldste naturvitenskapen vi har.
I dag har vi mye faktisk kunnskap om planetene, og avstandene i solsystemet vårt. Mye av den nye kunnskapen kan vi takke moderne romforskning for.
Omhandler dato: 1992
Et solsystem er forskjellige himmellegemer ( for eksempel planeter ) som kretser i bane rundt en stjerne. I gamle dager trodde folk at vår planet, jorda, var sentrum, og at stjernene og sola dreide rundt den.
På 1500-tallet fant store vitenskapsmenn som Kopernikus, Bruno, Brahe og Galilei fram til riktig teori, men det var risikabelt arbeid. Giordano Bruno ble brent på bål fordi han gikk mot den rådende oppfatningen.
Hvorfor var det farlig å hevde nye oppdagelser, tror du?
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
