"Høyre" inngår i emnet

Personer relatert til "Høyre"

Vis klipp2.27

Høyre vil forby tigging

Omhandler dato: 2013

Partiet Høyre går inn for tiggeforbud i Norge. Det er en viss indre uenighet internt blant Høyres politikere om forbud, men leder Erna Solberg frykter at lovlig tigging fører til økt kriminalitet i Norge.

En viktig samfunnsdebatt blant alle politikere og folk flest før stortingsvalget 2013, er at gatetiggerne blir flere og flere i Oslo og andre norske byer. En stor andel av dem er fattige romfolk fra Romania og andre søreuropeiske land.

Vis klipp6.40

Blå veisatsing

Omhandler dato: 2013

Mange synes at politikerne ikke satser nok på vegbygging og vedlikehold av veier. Her møter du en yrkessjåfør som merker den dårlige veistandarden hver dag.

Høsten 2013 er det stortingsvalg, og de forskjellige partiene er i full gang med å presentere sine egne løsninger for trafikk- og samferdsel, dersom akkurat de blir valgt til å danne regjering. Høyre går inn for en samarbeidsordning mellom offentlig og privat sektor (OPS) som du kan studere i dette innslaget.

Også den rødgrønne regjeringa med Jens Stoltenberg i spissen har våren 2013 lagt fram en satsingsplan for veisektoren og for tog og bane.

Vis klipp21:48

Partiet Høyre siste 30 år

Omhandler dato: 1975-2005

Det politiske partiet Høyre ble stiftet i 1884. I store deler av historien fram til i dag har Høyre vært landets nest største parti, etter Arbeiderpartiet.

Høyre er et verdikonservativt parti, som er motstandere av sosialisme, men tilhengere av personlig frihet og begrensede skatter. Konservative partier ønsker ofte at staten skal ha mindre makt og kontroll over borgerne.

Høyre har forandret seg med tida, akkurat som de andre politiske partiene. Her får du høre hvordan historikeren Hallvard Notaker mener at Høyre har vært gjennom åra fra 1975 til 2005.

Vis klipp2:13

Høyre-Syses kone streiker

Omhandler dato: 1988

I dette klippet fra Høyres landsmøte i 1988 møter du Høyrepolitiker Jan P. Syse ( 1930-1997 ) og Else Syse, som er lærer, og gift med Jan P. Syse.

På denne tida deltar Else Syse i en lærerstreik for bedre lønn. Hun får ikke støtte fra sin ektemann, som tar avstand fra streiken.

Vis klipp1:27

Høyre vil ha karakterer i skolen

Omhandler dato: 1995

Høyre er et parti som konsekvent går inn for å gi karakterer til elevene, fra og med ungdomstrinnet i grunnskolen. En del Høyrefolk mener elevene bør få karakterer fra og med femte klassetrinn.

Spørsmålet om karakterer i skolen er det ellers ulike meninger om i de norske politiske partiene. Her får du også vite hva Norsk lærerlag mener om karakterer i 1995.

Mener de det samme i dag?

Vis klipp2:09

Høyre-Presthus vil ha bedre skole

Omhandler dato: 1987

Skole og utdanning er viktig i partiet Høyres politikk. Her innrømmer leder Rolf Presthus i 1987 at partiet ikke fikk gjort nok med dette området sist de satt med regjeringsmakten.

Han forklarer hvordan partiet ønsker å legge en nasjonal plan for undervisningssystemet.

I 2009 er Høyre fortsatt ikke fornøyd med norsk skole: I partiprogrammet sitt skriver Høyre at undervisningen i norsk grunnskole og videregående skole har for dårlig kvalitet, og at den bør tilpasses hver elev individuelt. I dag får alle samme behandling, uansett evner og interesser, mener Høyre.

Vis klipp1:49

Høyre om modernisering i skolen

Omhandler dato: 2001

På begynnelsen av 2000-tallet er det stor oppmerksomhet om nedslitte skolebygninger mange steder i landet.

Skolene er kommunenes ansvar, og mange kommuner hevder de mangler penger til vedlikehold, oppussing og nybygg.

I dette klippet foreslår en Høyrepolitiker, Ine Marie Eriksen ( 1976- ) at det private næringslivet bør pusse opp skolene. Hun mener det er mer effektivt enn staten og kommunene.

I dette klippet blir ledere for partiet Høyre konfrontert med problemet. Men stygge og slitte skolehus er like vanlig i kommuner der for eksempel Arbeiderpartiet eller andre partier styrer.

I dag blir mange skoler reparert, og det bygges flere nye skoler enn i 2001.

Vis klipp2.11

Høyre-Foss mot formueskatt

Omhandler dato: 2004

I Norge betaler både enkeltpersoner og bedrifter skatt når de eier penger eller eiendom over en viss verdi.

Høyresida og venstresida i norsk politikk er uenige om denne formueskatten til staten.

I dette klippet får finansminister Per Kristian Foss ( 1950 - ) i 2004 fram Høyres syn, som er at bedriftene må slippe å betale skatt av overskuddet de tjener ( formueskatt. )

Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener formueskatt bremser og hemmer næringslivet.

I 2009 er det Rød-grønn regjering, med Kristin Halvorsen ( 1960 - ) som finansminister. Denne regjeringen har senket formueskatten noe, men står fast på at den ikke skal fjernes helt.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener næringslivet i Norge har råd til å betale denne skatten.
Senterpartiet deltar i den rød-grønne regjeringen selv om de er mot formueskatt ( utbytteskatt .)

Vis klipp1.51

Høyre-Solberg vil modernisere imamer

Omhandler dato: 2003

Høyreleder Erna Solberg er kommunalminister i Regjeringen Bondevik i 2003. I denne reportasjen oppfordrer hun muslimer i Norge til å vurdere sin religiøse praksis.

Budskapet er at islam kanskje bør utøves annerledes i et vestlig land enn i utviklingsland som for eksempel Pakistan. Solberg taler for at muslimske ledere, imamer, bør kjenne det norske samfunnet bedre enn de gjør.

Takskvinne for en av Oslos moskeer, Amber Khan mener utspillet til statsråden vil virke ekskluderende.

Vis klipp2.05

Høyre-Foss vil vi skal jobbe mer

Omhandler dato: 2004

På 2000-tallet utgjør de eldre i Norge en stadig større andel av befolkningen. Det betyr at færre er i jobb og betaler skatt. Slik risikerer staten å få mindre inntekter til alle samfunnsoppgavene.

I dette klippet foreslår finansminister Per-Kristian Foss at de yrkesaktive må jobbe lenger, slik at velferdssamfunnet kan opprettholdes i framtida.

Vis klipp3.23

Høyres forhold til Bondepartiet og Venstre

Omhandler dato: 1930

I dag er vi vant til at Høyre og andre borgerlige partier kan danne regjeringer sammen. Her hører du om at andre partier påvirker Høyres politikk.

Partiet Høyre ( først kalt Det konservative parti ) stiftes i august 1884. Før dette, hadde konservative jurister, prester og offiserer ( embetsmenn ) stor makt i Norge ( 1814-1884.)

Høyreledere som siden bidrar til at partiet blir mer liberalt og sosialpolitisk, er Emil Stang ( 1834-1912 ), og kanskje særlig sønnen hans, Fredrik Stang, som blant annet støtter ideen om alderstrygd så tidlig som i 1909.

Vis klipp5.10

Partiet Høyre

Omhandler dato: 1979

Her kan du følge en framstilling om partiet Høyres tidligste historie i Norge.

Før partidannelsen er de konservative organisert i såkalte grunnlovsforeninger. Disse foreningene på 1800-tallet baserer seg på tre konservative grunnverdier ( maktfordeling, kristendom,
og ja til union med Sverige).

Partiet Høyre stiftes i 1884. Men det har røttene sine i den politiske perioden fra 1814 til 1884. Dette tidsrommet kalles ofte Embetsmannsstaten.

Da blir Norge styrt av en utdannet elite av jurister, prester og offiserer som ofte har dansk eller tysk familiebakgrunn. De utgjør ca. 1% av befolkningen på den tida, men har avgjørende innflytelse i Stortinget.

Flere generasjoner av familien Stang er sentrale i oppbyggingen av det moderne Høyre. Frederik Stang
(1808-1884) er den første som får tittelen statsminister i Norge (1873). Han dør før partiet Høyre stiftes høsten 1884.

Høyre er et konservativt parti. Ordet konservatisme er dannet av det latinske ''conservare'',
som betyr å bevare. Konservative partier er skeptiske til store eller brå forandringer i samfunnssystemet.

Vis klipp8.26

Høyre og Fedrelandslaget

Omhandler dato: 1930

Partiet Høyre har størst makt rundt 1910, men så øker konkurransen fra andre politiske maktgrupperinger og partier. Dette lærer du om her.

Partiet Høyre ( først kalt Det konservative parti ) stiftes i august 1884. Lenge støtter partiet at Norge er underlagt Sverige i en union fram til 1905. Etterhvert blir Høyre mer liberalt og nasjonalt innstilt.

De konservative har mye makt i det politiske systemet fra 1814 til 1884, som kalles Embetsmannsstaten.

Da blir Norge styrt av en utdannet elite av jurister, prester og offiserer som ofte har dansk eller tysk familiebakgrunn. De utgjør circa 1 % av befolkningen på den tida, men har avgjørende innflytelse i Stortinget.

Vis klipp6.25

Høyre i etterkrigstida

Omhandler dato: 1940-1945

Under andre verdenskrig er demokratiet satt ut av spill i Norge. Her får du høre at Høyre er nedlagt som politisk parti disse fem åra, slik som de andre partiene.

Etter krigen er det vanskelig for Høyre å komme på banen igjen. Da får Arbeiderpartiet en politisk dominans i Norge, og AP har regjeringsmakten i mange år framover.

I dette klippet hører du om hvordan Høyre samarbeider med andre borgerlige partier for å styrke konservative verdier i et samfunn der sosialdemokratiet nå slår kraftig rot i Norge.

Vis klipp2.00

Det moderne Høyre tar form

Omhandler dato: 1900

Emil Stang ( 1834-1912 ) er den første formannen i Høyre. Han er også statsminister for to Høyre-regjeringer på slutten av 1800-tallet.

Partiet Høyre ( først kalt Det konservative parti ) stiftes i august 1884. Før dette, er de konservative politikerne organisert i såkalte grunnlovsforeninger. Disse foreningene er basert på tre grunnverdier, maktfordeling, kristendom og union med Sverige.

Perioden fra 1814 til 1884 kalles gjerne Embetsmannsstaten.

Da blir Norge styrt av en utdannet elite av jurister, prester og offiserer som ofte har dansk eller tysk familiebakgrunn. De utgjør circa 1 % av befolkningen på den tida, men har avgjørende innflytelse i Stortinget.

Vis klipp3.10

Lederstrid i Høyre 1930-tallet

Omhandler dato: 1930

Her blir du kjent med to av partiet Høyres mest framstående ledere i 1920-og 1930-åra.

Partiet Høyre stiftes i 1884. Men det har røttene sine i den politiske perioden fra 1814 til 1884. Dette tidsrommet kalles ofte Embetsmannsstaten.

Da blir Norge styrt av en utdannet elite av jurister, prester og offiserer som ofte har dansk eller tysk familiebakgrunn. De utgjør circa 1 % av befolkningen på den tida, men har avgjørende innflytelse i Stortinget.

Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen