"Forurensing" inngår i emnet

"Forurensing" er relatert til

Artikler om "Forurensing"

Vis klipp27:45

Miljø i Peru

Omhandler dato: 2011-11-09

Mens nordmenn spiser Omega-3-kapsler for å holde seg friske, fører fiskeoljen, som kapslene er laget av, til miljø-ødeleggelser og helseplager i Peru. Omega-3-kapsler har langt på vei overtatt for tran, og Forbrukerinspektørene har sett nærmere på hvordan forholdene er der hvor fisken tas på land.

Vis klipp8:34

Surere hav

Omhandler dato: 2012

Klimaforskerne er bekymret over at mengden av miljøgassen CO2 øker i verdens hav. Det blir stadig tatt prøver av sjøvann, som viser at utviklingen går feil vei, selv om alle land nå er klar over at CO2-utslippene må ned.

Forsuring har store konsekvenser for mangfoldet av dyre- og planteliv i havet. Her lærer du mer om dette.

Vis klipp88:30

Connecting People

Omhandler dato: 2008

Mobilen er en uunnværlig dings vi drar med oss fra morgen til kveld. Det kommer stadig nye og mer avanserte typer mobiler. Så kaster vi den gamle, og kjøper oss en ny mobil.

Høsten 2008 dro et team fra NRKs Forbrukerinspektørene ut i verden for å følge mobiltelefonene fra ''fødsel til død''. Journalistene brukte mobilselskapet Nokias kjente motto: ''Connecting people''.

Turen gikk til Afrika og Kina, for i vår tid er de høyteknologiske produksjonsprosessene globale. Opplevelsene var mange og kontroversielle.

Programmet er tekstet på engelsk, fordi det distribueres til utenlandske TV-selskap.

Vis klipp1:44

Økologisk smittefare til havs

Omhandler dato: 2010

Norsk skipsfart blir pålagt å følge nye retningslinjer som skal hindre forurensing av havet. Hvorfor? Og hvordan?

Internasjonale miljøvernmyndigheter vedtar bestemmelser som skal ivareta artsmangfoldet til havs, og forhindre at dyre-og plantearter blir transportert til nye farvann der de ikke hører hjemme.

Vis klipp5:11

Havets tålegrense

Forurensing av verdens hav har lenge vært en global miljøtrussel. Naturforskere arbeider for å kartlegge hvordan utslipp fra landbruk, veitrafikk, industri og skipsfart påvirker balansen i de marine økosystemene.

Vis klipp1:55

Farlige kjemikalier

Omhandler dato: 1989

En tid etter at en kjemisk fabrikk i Bergen gikk konkurs, ble det funnet et ulovlig restlager med den livsfarlige giften cyanid. Her hører du om hvordan myndighetene styrker kontrollen med kjemibedrifter etter dette.

Vis klipp4:35

Det farlige asfaltstøvet

Omhandler dato: 2001

Biltrafikken representerer et stort miljøproblem over hele verden, særlig i byene. Forskere arbeider for å finne måter å redusere luftforurensingen fra motoriserte kjøretøy.

I denne reportasjen fra 2001 får du høre om et slikt forskningsprosjekt her i landet. Men ikke all forskning lykkes. I dette tilfellet ble ikke asfaltstøvet redusert nok til at rensemetoden kom i produksjon.

Naturvitenskapelig kunnskap bygges likevel alltid lag på lag, slik at nyere forskning drar nytte av den tidligere. Slik utvikles samfunnsnyttig teknologi over tid.

Vis klipp6:21

Sølv kan bli giftig

Omhandler dato: 2009

Mikroskopiske partikler av sølv utnyttes industrielt i mange produkter i dag. Naturvitenskapelig forskning har oppdaget at såkalt nanosølv dreper bakterier, og noen forsøker å utnytte denne egenskapen kommersielt.

I denne reportasjen kommer det fram motforestillinger mot produkter med nanosølv. Kritikere mener de kan gi helseskader, og forurense naturen.

Vis klipp4:24

Tsjernobyl-katastrofen

Omhandler dato: 1986

I Tsjernobyl, nord for Kiev i Ukraina, eksploderer en av fire reaktorer i atomkraftverket i 1986. Dette er verdens verste ulykke i sitt slag til nå.

Enorme mengder radioaktivitet blir sluppet ut i atmosfæren og sprer seg over store deler av Nord-Europa. Mange menneskeliv går tapt i Tsjernobyl-området, både i selve ulykken og i åra etterpå, på grunn av senskader og sykdommer som skyldes radioaktiv påvirkning.

Fortsatt lever 4 millioner hviterussere og ukrainere i områder med mye radioaktivt nedfall. Også i Norge var nedfallet stort etter ulykken.

Heldigvis viser foreløpig forskning at skadene på mennesker og natur er mindre enn mange kjernekrafteksperter fryktet.

Vis klipp9:35

Ulykken på kjernekraftverket Tsjernobyl

Omhandler dato: 1986

I 1986 eksploderte en av fire atomreaktorer i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Eksplosjonen var så sterk at det 500 tonn tunge taket på reaktoren blåste av og 31 mennesker mistet livet. Halvparten av de 400 menneskene som arbeidet ved anleggene måtte behandles for stråleskader. En radius på hele 100 km rundt kraftverket ble erklært som faresone for stråling.

Hør hvilke enorme konsekvenser ulykken fikk for Ukraina (tidligere Sovjetunionen) og områder rundt.

Vis klipp3:21

Radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken

Omhandler dato: 1986

Natt til den 26.april 1986 eksploderte reaktor 4 ved atomkraftverket i Tsjernobyl. Store mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren. En radius på 30 km i rundt atomkraftverket ble gjort til ''forbudt'' sone å bo i. Selv om det kun var noen prosent av utslippet som rammet Norge, var det dramatisk. Statens strålevern beregnet at i løpet av en 50 års periode ville krefttilfellene øke med 100-500 flere enn beregnet, som en følge av denne dosen.

Her hører du mer om vurderingene rundt strålingen etter ulykken.

Vis klipp5:29

Brusbokser i klemma

Omhandler dato: 2000

Det moderne forbrukersamfunnet er en alvorlig trussel mot miljøet. Særlig er all vareemballasjen
( innpakningen ) et problem. Den består gjerne av plast-og metallstoffer som forurenser naturen, skader og forsøpler miljøet, og bruker lang tid på å brytes ned.

Heldigvis er vi nokså flinke til å levere brus- og ølbokser til panting. I året 2005 blir ca. 92 prosent av alle solgte aluminiumsbokser returnert.

Det står pantemerke på all drikkeemballasje som kan leveres til gjenvinning.

Ordninger for flaskepant er faktisk kjent helt tilbake til 1902 i Norge ( ifølge nettsteder Wikipedia. )

Vis klipp5:07

Kalk i vannet mot sur nedbør

Det er utslipp fra forbrenning av olje, kull og gass som gir for høyt innhold av svoveldioksid og nitrogenoksid i lufta. Utslippene kommer mest fra steder med mye industri.

Stoffene følger med ned i bekker, sjøer, skog og vann når det regner. De ødelegger naturressursene, men sliter også på bygninger og kulturminner ( for eksempel skulpturer ).

Kalking av vann hjelper bare et par år av gangen. Så må det kalkes på nytt.

Vis klipp5:52

Giftutslipp fra jordbruk og golfbaner

Omhandler dato: 1999

Vi er vant til å tenke på jordbruk og grønne plener som noe rent og miljøvennlig. Men det stemmer ikke alltid. For moderne dyrkemetoder omfatter skadelig kjemisk gjødsel og plantevernmidler.

Denne reportasjen er fra 1999, så det er ikke sikkert at de midlene som nevnes her, fremdeles brukes. Her til lands er det Statens forurensingstilsyn ( SFT ) og Miljøverndepartementet som har ansvar for at bruken av giftige midler i jordbruk og industri ikke overskrider lovlig grense.

Vis klipp1:56

Da EU var i startgropa

Omhandler dato: 2008

Jordkloden er varmere enn før. Det merkes også godt langt nord. Selv om klimaendringer er noe som har fulgt planeten vår så lenge vi kan måle dem, er det mye som tyder på at den globale oppvarmingen denne gangen er menneskeskapt.

De fleste forskerne tror den skyldes våre utslipp av klimagass, CO2, når vi forbrenner energi, spesielt fra kull, olje og bensin.

Hvis isen smelter på Nordpolen og Sørpolen, ( i Arktis og Antarktis ), kommer havnivået til å stige over hele jorda. Mange land og øyer kan bli liggende under vann, mens ørkenområder kan bre seg utover der man tidligere kunne dyrke mat.

Forskerne mener også at klimaendringene gir mer regn, storm, flom og andre naturkatastrofer.

Vis klipp2:30

Forbruk og klimatrusler

Omhandler dato: 2008

Moderne samfunn bygger på økonomisk vekst. Her møter du to økonomer som snakker om motsetningen mellom slik vekst og behovet for lavere utslipp av CO2, som forurenser kloden.

Den store utfordringen er å få til vekst og materiell velferd i verden - uten at det går på bekostning av en ren natur og normale klimaforhold.

I nyhetene refereres det ofte til FN's klimapanel ( IPCC ). Dette er et internasjonalt samarbeidsorgan som samler ny fagkunnskap om klimaendringer.

Målet er at alle verdens stater skal komme fram til en felles forståelse av klimaproblemet, som bygger på vitenskapelige fakta.

Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen