Arkitektur
Omhandler dato: 2013-01-14
I en Volvo Amazon fra 1966 tar Hans Olav Brenner turen fra Oslo til Gran på Hadeland.
Landskapet langs riksvei 4 omtales som Norges Toscana, men hva slags hus er det vi har prestert å bygge? Hvordan får utbyggerne tillatelse til å bygge så stygt? En rekke personer dukker opp i passasjersetet og gir sin mening.
Fra Gran går turen til Porsgrunn, Alnabru, Aleksander Kiellands plass, Bjørvika og Tjuvholmen, og en rekke arkiteter ser med kritisk blikk på Oslos arkitektur og situasjonsforståelse. Blant dem er han som tegnet Astrup Fearnley-museet på Aker Brygge; Renzo Piano.
Omhandler dato: 2011-02-14
Arkitektene Håkon & Haffner slår et slag for viktigheten av industribyggene vi har i Norge. Også for de byggene som ikke lenger huser aktiv drift.
Det var i disse fabrikkene at grunnlaget for Norges vekst og velferd vokste frem. Store, vakre, heslige og merkelige industribygg står igjen som monumenter over et Norge i vekst. Vi finner dem på steder som Rjukan, Odda og Mo i Rana.
Men selv om mye by-nær industri er lagt ned, går deler av norsk industri fortsatt blomstrende. Og arkitekturen som følger med, er ikke mindre imponerende enn før. Den befinner seg bare et annet sted.
Omhandler dato: 1992
I 1992 fikk Arendal Europas høyeste utmerkelse for sitt særpregede trehusmiljø på Tyholmen. Lenge før dette, var Tyholmen en svært falleferdig bydel, og mange politikere ville rive de gamle husene.
I dag er Tyholmen et levende område med ny og gammel trehusbegyggelse, der de nye husene er bygget i samme stil som de gamle. Her får du vite litt om kampen som ble ført for å redde bydelen.
Omhandler dato: 2003-05-17
Da slottet i Christiania stod ferdig i 1849, var dét det viktigste prestisjebygget i vår unge nasjon. Bygget var hovedverket til den danske adelsmannen og arkitekten Hans Ditlev Franciscus (Frantz) von Linstow. Og kongen, han bodde i Stockholm. Men slottet var da norsk, for det?
Henry Notaker tar oss med til Bernadottenes slott i Oslo - ser på kunst, utsmykning og materialbruk sammen med både kongelige og eksperter, og vurderer norskheten i det hele.
Omhandler dato: 1988
Den gamle byggestilen i Setesdal er streng og enkel. Den kjennetegnes ved at det er en gang i midten, med stuer på hver side av denne.
Her får du se flere eksempler på gamle og nye hus som er bygget etter denne skikken.
Omhandler dato: 2011-01-24
Bryggen er det stedet i Bergen som bergenserne selv setter mest pris på. Men betyr det at det hadde vært fint om hele byen så ut som Bryggen? I dette programmet leker arkitektene Håkon M. Åsarød og Erlend B.Haffner seg med å ''sprenge'' Bergen by.
Så ser de også på byplanleggingen av flere titalls norske byer og tettsteder, som ble ødelagt under 2. verdenskrig. Den norske stjernearkitekten Sverre Pedersen fikk jobben med å tegne hvordan det skulle se ut, men han fikk ikke bestemme fritt...
Omhandler dato: 2012-09-20
Steinkjer er den norske byen som ble mest ødelagt av tyskernes bombing under den andre verdenskrig. En vakker by, med tårn og spir, ble nærmest jevnet med jorda, og under og etter krigen fulgte ei hektisk tid med gjenoppbygging. Den nye byen vokste og arkitektene la særlig vekt på moderne funksjonalisme, uten at byen dermed kan kalles en funkisby.
Vi blir med bypatriot og arkitektkjenner Robert Øfsti på byvandring.
Omhandler dato: 2011
På grunn av den særprega byggjestilen, kallast vestlandsbyen Ålesund ofte Jugendbyen. Her finn ein særskilt mange hus som er teikna og oppførte i jugendstil, også kalla art nouveau.
Gode inntekter frå fiskeri medverka til at Ålesund kunne bruke gode arkitektar, og annan fagekspertise, da byen måtte byggast opp att etter ein storbrann i 1904.
Gjennom dei seinare tiåra har ein del av jugend-busetnaden blitt endra av byfornying og næringsutvikling i sentrumsområda. Her kan du lære meir om det.
Omhandler dato: 1904
Før 1904 var byen Ålesund, i Møre og Romsdal, ein vanleg norsk trehus-busetnad. Det aller meste av denne bykjernen brant ned 23. januar 1904. Bybrannen i Ålesund er legendarisk i Noregs nyare historie, og gjenoppbygginga forvandla Ålesund totalt.
Her høyrer du om den nye bygningsstilen, jugendstilen (også kalt art nouveau), som kom til å kjenneteikne det moderne Ålesund. Dette er ein stil som kom frå Sentral-Europa og fikk mykje å seie for arkitektur, interiør-arkitektur, kunst og handverk i mange land og byar.
Omhandler dato: 2011-02-07
Hva er et signalbygg? Og hvilke signaler er det snakk om? Arkitektene Håkon & Haffner ''kler av'' Nidarosdomen, diskuterer Operaen og Kristiansten festning, og snakker med Ingrid Espelid Hovig om Ishavskatedralen.
Serien ''Håkon og Haffners byggeklosser'' ble sendt jan-mars i 2011; det internasjonale arkitekturåret. Dette er program 3 av 6.
Omhandler dato: 2011-01-31
Hva er et typisk norsk visuelt uttrykk? Og kan man få bygge hytte ved sjøen, selv om strandloven forbyr det? Arkitektene Håkon og Erlend ser på norsk byggeskikk og tradisjon.
Serien ''Håkon og Haffners byggeklosser'' ble sendt jan-mars i 2011; det internasjonale arkitekturåret. Dette er program 2 av 6.
Omhandler dato: 2011-01-19
Flere arkitektoniske perler må frem i lyset. Det var ett av målene for Arkitekturens år, som ble åpnet på statsministerens kontor 19.01.2011.
Statsminister Jens Stoltenberg viser utsikten fra sitt kontor og sier han skal skryte til gjester av at Picasso har laget usmykningene på utsiden av regjeringskvartalet.
Omhandler dato: 2007-01-16
Sivilarkitekt Kjell Lund, født i 1927 på Lillehammer, har tegnet mange av Norges mest kjente og bemerkelsesverdige bygg. Flere av dem er kirker og klostre, men også bygg som Veritasbygget på Høvik i Bærum, studenthuset Chateu Neuf og fransiskanerklosteret på Enerhaugen i Oslo er blant hans signaturbygg.
I dette programmet forteller Lund om flere av sine mest kjente verker, som alle representerer den arkitektoniske retningen strukturalisme. Han er bl. a inspirert av religionsfilosofen Eliad, av psykoanalytikeren Jung, og begreper som parga, paggen og axis mundi er blant mange referanser i hans arbeider.
I en kort periode var Kjell Lund barnetimeonkel i NRK. Han komponerte og skrev flere kjente barnesanger, og noen av dem fremfører han selv i dette programmet.
Omhandler dato: 1990-10-26
Her møter vi NSBs sjefsarkitekt Arne Henriksen. Han tar oss på tur med toget, og vi stopper på noen stasjoner på Nordlandsbanen, vi ser på stasjonsbygninger langs Dovrebanen og Trondheimsbanen og analyserer mange stasjonsbygningerbygninger underveis. Reisen går med mange avstikkere fra Stjørdal stasjon i Nord-Trøndelag til hallene i Lodalen i Oslo.
Arne Henriksen forteller underveis om hva og hvem som inspirerer ham i arbeidet som arkitekt, bl.a kinesisk arkitektur, Leonardo da Vinci, Aldo Rossi og Luis Barragán. Vi ser også nærmere på stasjonsbygninger signert Erik Glosimodt.
Programmet ble sendt 26.10.1990.
Omhandler dato: 2011-10-06
Berre ei ørlita bussreise frå Karl Johan fins Bogstad Gård, ei perle som sjølv ikkje oslofolk flest veit om. Bogstad Gård har vore museum sidan 1955, og gir besøkande eit unikt innblikk i livet til dei som var med på å forme Noreg som nasjon. Garden husa blant anna Noregs første statsminister, Peder Anker.
Bli med på ei omvising!
Omhandler dato: 2011-02-21
Drabantbyen løste den akutte boligkrisen for den store etterkrigsgenerasjonen, men var også et stort sosialt eksperiment. Etter den første bejublede mottagelsen, ble drabantbyen som boform både utskjelt og baktalt.
Arkitektene Håkon og Haffner ser nærmere på drabantbyen som boform.
Serien ''Håkon og Haffners byggeklosser'' ble sendt jan-mars i 2011; det internasjonale arkitekturåret. Dette er program 5 av 6.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
