Nesledyr
Omhandler dato: 2002-06-05
Brennmaneter og glassmaneter invaderte norskekysten i 2002. Da Havforskningsinstituttet i Bergen begynte å forske i hva den enorme oppblomstringen av glass- og brennmaneter skyldtes, hadde manetene allerede tatt livet av over 15000 oppdrettslaks på Sunnmøre, ifølge oppdretterne. Fergetrafikken hadde også fått problemer.
Omhandler dato: 2011-09-09
Etter å ha studert fisk i havet som ikke blir påvirket av møter med brennmanetens tråder, har det israelske forsvaret utviklet en krem som gjør at huden blir immun for brennmanetens gift.
Se studenter fra Universitetet i Oslo bade i et område tjukt av brennmaneter og se dem kline de slimete dyrene oppover armene.
Omhandler dato: 1999-07-24
Hvor er manetene om vinteren? Hvordan lager manetene barn? Kan de snakke sammen? Det er mange spørsmål en kan stille om maneter, og disse svenske ungene spør marinbiolog Kerstin Johannesson.
Omhandler dato: 1999-06-24
Maneter i Arktis kan være opp til et tonn tunge, ha en diameter på tre meter og tråder så lange som 40 meter. Au, det må svi! Men selv de langt mindre manetene i våre salte farvann samler badegjester i felles engstelse på land. Men hvorfor svir det å komme i kontakt med manetens tråder? Hvordan er manetenes samspill med andre dyr i havet? Hva står på manetens meny?
Se dette Ut i Naturen-klippet og bli klok.
Omhandler dato: 2012-04-11
Sjøroser, eller sjøanemoner som de også kalles, er noen vakre skapninger som lever på havbunnen. Mange tror at sjøroser er planter, men de er dyr som kan bevege seg, og som lever av andre smådyr.
Tord har fått tak i noen sjøroser til akvariet sitt, og her får du studere disse flotte dyra på nært hold.
I dag er Tord på besøk hos Carina og Kråka. De har funnet noen glassmaneter i fjæra, og her får vi være med å studere disse vakre dyra på nært hold. Tord vet mye om maneter, og deler kunnskapen med oss!
Carina gir oss også litt fakta om blåhvalen og kolossblekkspruten.
Den består av nesten bare vann, men den er likevel et fryktet element for alle som bader i sjøen. Per Hafslund viser imidlertid ingen frykt når han tar brennmaneten opp av vannet og viser oss alle dens egenskaper.
Programmet viser detaljert hvorfor brennmaneten brenner, hvordan den tar til seg næring og hvordan manetene formerer seg.
Selv om sjøanemonene står på havbunnen, og manetene flyter rundt i vannet, har de mange likhetstrekk. Begge har neslecellene som brenner og lammer byttedyr. Muskelen maneten bruker til å svømme med likner den anemonen bruker til å trekke seg sammen.
Et bilde av maneten i livets første fase er til forveksling lik en anemone.
Sjøanemonene kan formere seg på flere måter. Mest spesielt er lacerasjon - da en liten bit av fotskiven vandrer bort og blir et nytt individ. Vi ser også at en liten sjønellik vokser ut av et større dyr, ved det som kalles knoppskyting.
Sjørosene kan også formere seg på mer normalt vis, ved at eggceller og sædceller gytes i vannet og blander seg.
Det er flere arter som klarer å tilpasse seg giften fra neslecellene i sjøanemonen, og som dermed kan utnytte denne til beskyttelse for seg selv. Klovnefisken er det mest kjente tilfellet. Den er trygg blant anemonens fangarmer.
Krepsedyr og tanglopper er andre arter som tilpasser seg et liv i kompaniskap med sjørosene.
Tentaklene på sjørosa brenner på samme måte som trådene på brennmaneten, eller bladene på brennesla. Gift sprøytes ut ved berøring. Vi får se hvordan hånda til lektor Per Hafslund har fått utslett etter at han la den på en mudderbunnsjørose.
Fangarmene kan dessuten klippes av uten at sjørosa tar skade av det. Det hender til og med at den kniper dem av selv.
Denne sjøanemonen har fått skyss med en havsnegle, og i mangel på et norsk navn forsøker Hafslund og Haller å døpe den haikesjørose. I ettertid har den fått navnet parasittsjørose.
Vi ser dessuten at denne arten har rask reaksjonsevne.
Den lever som en parasitt på eremittkrepsen, men de to har gjensidig nytte av hverandre. Siden dette programmet ble laget har den endret navn fra parasittsjørose til eremittkrepssjørose.
Eremittkrepsen skaffer mat til dem begge, og sjørosa står for sikkerheten. Krepsen blir immun mot giften fra sjørosen, men andre dyr må holde seg unna.
Denne sjørosen har satt seg på et østersskjell. Det finnes to typer av denne arten, Sagartia elegans og Sagartia ornata. Vi vet ikke sikkert hva denne heter.
En tredje type heter ålegressjørose. Den sitter som navnet tilsier på ålegress.
En lyssky anemone sitter mest på undersiden av steiner i fjæresonen, og er vanskelig å få øye på. Foruten fargeforskjeller som er vanskelig å se på dette innslaget, har denne et kjennetegn på bunnen der fangarmene vokser ut.
Fjæresjørosa spiser reker til den sprekker, og vi får se hvor effektivt den tar hånd om sitt bytte.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
