Religion
Omhandler dato: 2010
I Norge er pinsen en høytid som mange forbinder med ekstra fridager fra skole eller jobb. Men hva er den egentlige grunnen til at vi markerer denne høytiden?
Hakkebakkeskogen barnehage i Stavanger er på besøk i kirken for å lære om pinsen, og har en ganske god plan for hvordan de skal feire høytiden når de er tilbake i barnehagen.
Omhandler dato: 2013
Hvorfor vet så få av oss hva pinse handler om? - Pinsen er at Kirka slippes løs, at kristendommen slippes løs i verden, sier kapellan Morten Andersen i denne samtalen om bibeltekstene rundt pinsehøgtida.
Disse tekstene er fulle av luftige bilder, som ikke er enkle å forstå, men som beskriver menneskers åndelige opplevelser, religiøse opplevelser.
Det er kanskje det flyktige ved pinsens religiøse innhold som gjør at folk flest ikke kjenner denne høgtida like godt som vi kjenner fortellingene knyttet til jul og påske.
Omhandler dato: 2010
Pinsen er en av de kristne høgtidene, men blant folk flest er den mye mindre kjent og feiret enn både jul og påske. Her kan du fordype deg i både teologiske og naturvitenskapelige synspunkter og tanker om Bibelens framstilling av den kristne pinsefeiringen.
I Norge er pinseaften, første pinsedag og andre pinsedag helligdager, og vi har fri fra jobb.
Omhandler dato: 1980
Her er ein reportasje om den katolske kyrkja og dei ulike framstøta for reform og fornying, innanfor dette globale kyrkjesamfunnet.
Medan den protestantiske kyrkja har tillete kvinner å bli prestar, og dei protestantiske prestane har lov til å gifte seg, er begge delar forbode i den katolske kyrkja. Det er også slik at den katolske kyrkja reknar pavane som feilfri.
Omhandler dato: 1993-03-01
I den kristne folketroen er det mange myter og jærtegn knyttet til påskedagene. I dette klippet forteller Sonja Westrheim om hvilke tegn som er knyttet til de første påskedagene.
Omhandler dato: 1993-03-31
I den kristne folketroen er det mange myter og jærtegn knyttet til påskedagene. I dette klippet forteller Sonja Westrheim om hvilke tegn som er knyttet til de tre siste påskedagene.
Omhandler dato: 1989-05-28
I Norge kom katolisismen i år 1000. I 1153 ble det opprettet 10 bispeseter under erkebispestolen i Nidaros, og i de nesten 400 påfølgende årene var Norge under pavekirken i Roma. Fra 1152 til 1537 var Nidarosdomen i Trondheim sentrum for det katolske Norgesveldet.
Det hele begynte med den engelske kardinalen Nicholas Breakspear(e) (senere pave Hadrian IV), som i 1152 ble sendt til Norge av paven i Roma for opprette en kirkeprovins direkte under pavekirken.
Her kan du lære mer om katolisismens vekst og fall i Norge i middelalderen.
Omhandler dato: 1996
Kristendomen er verdas største religion, men kristenheita er splitta i fleire kyrkjesamfunn. Her får du høyre at katolikkar og protestantar (lutheranarar) på 1990-talet blei samde om eit sentralt dogme (læresetning) som tidlegare skilte dei. Det gjeld spørsmålet om korleis dei kristne kan bli frelste.
Over halvparten av dei kristne i verda er katolikkar (omlag 1,2 milliardar menneske). Noreg var eit katolsk land i 500 år, fram til reformasjonen (1536). Det var tyskaren Martin Luther som gjekk i bresjen for reformasjonen, som var ein protest mot den katolske kyrkja sine dogme og organisering.
Omhandler dato: 2003
Vatikanstaten har mange funksjonar. Blant anna har Paven ei gruppe medarbeidarar, den såkalla kurien, som engasjerer seg i diplomatisk verksemd utanfor Vatikanet.
Her får du ei grundig innføring i utanrikspolitiske standpunkt og haldningar som Den heilage stol arbeider for i internasjonale fora. Janne Haaland Matlary, som føreles her, er sjølv katolikk og professor i statsvitskap.
Ho har dessutan vore rådgjevar for fleire pavelege råd i mange år.
Omhandler dato: 1989
Her får du nærkontakt med ein spesiell mikrostat, Vatikanstaten i Roma. Denne reportasjen er frå 1989, så noko kan være endra, men det meste er nok likeens i 2013.
I 1989 heitte paven Johannes Paul 2 (1920-2005). Han var født i Polen, og var pave for Den katolske kyrkja i 27 år.
Paven er leiar for alle katolikkar i verda, og er ein eineveldig monark over ca. 1000 statsborgarar, som ikkje betaler skatt. Vatikanet har eige post- og rettsvesen, bank og sjukehus, supermarked og butikkar, og diplomatisk samband med minst 120 land. Det finnest ein Radio Vatikana, med sendingar på 45 språk, til 170 land. Gjennom kontaktar her har toppfolka i den katolske kyrkja innverknad og kunnskap som blir lytta til både i Italia, Vatikanet og utlandet.
Omhandler dato: 2013-03-13
Konklavet i Vatikanet brukte et drøyt døgn på å bestemme seg for hvem som skulle bli ny pave. Onsdag kveld den 13. mars 2013 steg hvit røyk opp fra pipa til Det sixtinske kapell i Peterskirken, og ga med dette signal til hele verden at ny pave var valgt.
Den nye paven er fra Argentina og heter egentlig Jorge Mario Bergoglio. Han har nå tatt navnet Franciscus den første, Frans på norsk, etter den italienske helgenen Frans av Assisi. Han er den aller første paven fra Latin-Amerika, og det er 1000 år siden det ble valgt en pave utenfor Europa.
Omhandler dato: 2001-12-09
Islam, Jødedom og Kristendom er blitt til i det samme geografiske området i Midt-Østen, og har derfor mange fellestrekk. Abraham er felles stamfar, og derfor kalles disse religionene samlet for de abrahamittiske religionene. Foruten troen på én gud, er det mange felles profeter, blant dem er Moses og Jesus.
Her møtes en islamsk leder og en kristen prest, som i mange år har samarbeidet på tvers av deres religiøse ståsted. De sier at deres kontakt både utfordrer og styrker dem i hver deres tro.
Her snakker de om fredsbudskapet i religionene og deres felles tro på Jesus og jomfrufødselen.
Omhandler dato: 2013
Noen tykkjer Den katolske kyrkja er gamaldags. I denne Supernytt-reportasjen høyrer du om kva for reglar som gjeld for katolikkar.
Toppsjefen i Den katolske kyrkja kallast pave. Han bor i Roma i Italia, i ein eigen liten stat som heiter Vatikanet. Våren 2013 fekk Den katolske kyrkja ny pave. Han heiter eigentleg Jorge Mario Bergoglio (f.1937), og er frå Argentina i Sør-Amerika. Som pave må ein bytte namn, så Bergoglio heiter no Frans I (Frans den fysste).
Omhandler dato: 2009-05-21
Sveitsergarden er en av verdens mest berømte militærstyrker. Garden holder til i Vatikanstaten i Roma, og har voktet paven i over 500 år. Her får du historien bak den spesielle militærstyrken.
I tillegg får du være med på opptaket av nye rekrutter, noe som skjer 6. mai hvert år. Denne dagen er spesiell, for 6. mai i 1527 nedkjempet de en hær av tyske og spanske soldater, og reddet dermed pavens liv.
Omhandler dato: 1995
Her forteller en katolsk prest i Bergen om forskjeller på en katolsk og en protestantisk gudstjeneste. Du får også bli kjent med spesifikke katolske tradisjoner og symbolske gjenstander.
Katolisismen legger større vekt på sakramenter og ritualer, enn protestanter gjør i de kirkelige seremoniene.
Den katolske kirken har omkring 1,2 milliarder medlemmer, og utgjør rundt halvparten av alle kristne. Det er katolske menigheter over hele verden, og her møter du to unge katolikker i Tromsø, Eirin og James.
De viser oss rundt i kirken, og forteller blant annet om sitt forhold til helgendyrkelse og skriftemål, som er former for kristenliv som skiller seg fra protestantisk praksis.
Norge var et katolsk land i 500 år. Vi regner perioden fra Olav den Helliges død i 1030 til reformasjonen i 1536.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
