Strafferett
Omhandler dato: 2012
Denne dokumentaren handler om et brutalt drap og om en etterforskning som gikk galt.
Etter ''Kolstad-drapet'' i 1999 ble det gjort en rekke feil i politiarbeidet, som førte til at feil mann ble mistenkt for drapet. Saken lærte politiet mye om hvordan man ikke skal gjøre det.
Mye lærte også Stein Inge Johannessen, mannen som satt seks måneder i varetekt på full isolasjon, mens etterforkningen på et drap han ikke hadde begått, mer og mer sporet av.
Etter at siktelsen mot ham ble frafalt, foreleste Johannessen for kommende generasjoner politifolk om god - og dårlig - drapsetterforskning. Dette gjorde han frem til sin død i 2012, sammen med etterforskeren som ville få ham dømt, Ole Jacob Øglænd, og politiets avhørsekspert Asbjørn Rachlew.
Omhandler dato: 2012-04-25
Psykisk syke drapsmenn og voldsforbrytere slipper straff i Norge. De utilregnelige dømmes til behandling, altså tvungen psykiatrisk helsevern.
I denne dokumentaren får du et innblikk i Norges største sikkerhetsavdeling; Dikemark. Et sjeldent innblikk inn i Norges største sikkerhetsavdeling på Dikemark, der Dag Larsen jobber blant de farligste som ikke kan straffes.
Omhandler dato: 2012-04-13
- Han har jo gjort noe grusomt, men alle som har gjort noe galt skal ha en forsvarer, slik at vi er sikre på at ingen får en straff de ikke fortjener. Dette sier Geir Lippestad, som er forsvareren til Anders Behring Breivik under terrorrettssaken i Oslo tingrett våren 2012.
Supernytt har møtt Lippestad, og han forteller litt om hverdagen sin under rettssaken, og om hvorfor han sa ja til å være Breiviks forsvarer.
Omhandler dato: 2012-04-13
En aktor er motparten til en forsvarer i en rettssak. I rettssaken mot Anders Behring Breivik er det to aktorer, Inga Bejer Engh og Svein Holden. De er statsadvokater, og det betyr at de i denne saken snakker på vegne av staten.
Supernytt har møtt Inga Bejer Engh, og vi får her vite litt mer om hva jobben hennes går ut på, og hvordan hun forbereder seg før rettssaken mot Breivik i Oslo tingrett.
Omhandler dato: 1600-1900
Mange steder i verden praktiseres fortsatt dødsstraff for alvorlige forbrytelser. Norge har avskaffet denne typen straff, men det er ikke så lenge siden som du kanskje tror.
I denne utgaven av NRKs Ekko lærer du mye om dødsstraffens historie her i landet.
På bildet ser du Vidkun Quisling (med ryggen til) som får opplest dødsdommen for landssvik mot Norge under den tyske okkupasjonen 1940-1945. Rettssaken fant sted i Eidsivating lagmannsrett høsten 1945.
Omhandler dato: 2011-07-22
Forvaring er den strengeste straffen en forbryter kan få i Norge. Hvis man får forvaringsdom, kan man i teorien holdes i fangenskap livet ut. Forvaring blir brukt i straffesaker der tiltalte blir ansett å være strafferettslig utilregnelig. Det vil si at den tiltalte vurderes av rettspsykiatere til å ha vært sinnssyk (psykotisk) i gjerningsøyeblikket.
I denne reportasjen diskuteres påstanden fra psykiater Randi Rosenquist om at forvaringsstraffene som idømmes i Norge er for korte.
Diskusjonen om forvaring ble aktualisert etter terrorangrepene 22. juli 2011 på Utøya og i Oslo. To av de fire psykiaterne som undersøkte terrortiltalte Anders Behring Breivik, mente han var sinnssyk, mens de to sist konkluderte motsatt.
Breivik kommer enten til å dømmes til lang fengselsstraff eller lang forvaring.
Omhandler dato: 2012-04-19
Pål er dømt til ''Norges strengeste straff'', forvaring på Ila fengsel og forvaringsanstalt. Han slipper ikke ut før han har vist at han har forandret seg. Men hvor mye kan et menneske endre seg?
Omhandler dato: 2011-07-22
Mange som følger med i mediedekningen om Anders Behring Breivik, stusser over at to lag med psykiatere konkluderer vidt forskjellig om den terrortiltaltes mentale helse.
Han har innrømmet de to terroraksjonene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept. Dersom strafferetten finner ham sinnssyk (psykotisk)da han utførte terroren, kan han etter norsk lov ikke dømmes til fengsel.
Før rettssaken begynner 16. april 2012, foreligger to psykiatriske rapporter. Den ene hevder at den terrortiltalte er psykotisk, mens den andre sier at han ikke er det.
I dette innslaget diskuterer ulike eksperter hvordan dette spriket kan påvirke rettssaken mot Breivik, og om denne saken kommer til å endre rettspsykiatriens rolle i det norske rettssystemet.
Omhandler dato: 2012-04-12
I Halden fengsel møter vi Reyo, som er dømt til lang fengselsstraff i Norges nyeste og fineste fengsel. Her skal alle settes i stand til å takle livet utenfor murene. Men virker det?
Omhandler dato: 2012-04-13
Hvilke former for straff har vi i Norge? Hvorfor gir vi lovbryterne straff? Og hva slags straff er det egentlig som virker?
Her får du svar på disse spørsmålene og mange andre. Nils Christie, professor i kriminologi, har sterke meninger om straff, og mange av disse kommer fram i dette intervjuet med Petter Schjerven.
Omhandler dato: 2012-04-13
Straff er et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, med den hensikt at det skal føles som et onde. Dette er den grunnfestede definisjonen på straff, sett fra rettsvesenets side. Men hva er straff? Hvor vondt skal straff gjøre? Og hjelper det å straffe? Petter Schjerven gir deg alt om straff på 5 minutter.
Omhandler dato: 2012-04.11
Når en gjerningsperson utfører en straffbar handling, er det dommeren i en rettssak som bestemmer hvilken straff vedkommende får.
I Norge er fengsel, bot og samfunnsstraff de vanligste formene for straff.
Omhandler dato: 2011-07-26
Lovens strengeste straff er i Norge på 21 års fengsel. Men da straffeloven ble revidert i 2005 ble det lagt inn et nytt kapittel om forbrytelser mot menneskeheten som har en strafferamme på 30 års fengsel.
En juss-ekspert mener her at terrorsiktede Anders Behring Breivik kan dømmes for forbrytelser mot menneskeheten.
Omhandler dato: 1982-04-12
Formålet med fengselsstraff er å beskytte samfunnet mot lovbryteren, i tillegg til at den innsatte skal vende tilbake til samfunnet som lovlydig borger når soningen er gjennomført. Over 60 prosent av dem som slipper ut etter endt soning, er tilbake i fengsel igjen før fem år er gått.
I denne reportasjen får vi et innblikk i litt forskjellige soningsformer, der fangene har litt mer styring over livene sine enn i vanlige fengsler.
Omhandler dato: 2003-11-01
- Man lærer å bli et menneske igjen, sier en av de innsatte i Bastøy fengsel.
Murer er byttet ut med vann, og den idylliske øya i Oslofjorden var i nesten hundre år et hjem for forsømte gutter og bostedsløse alkoholikere. Siden 1988 har Bastøy fungert som et lavsikringsfengsel, der de innsatte får trening i å ta ansvar, og der formålet med soningen er å gi en gradvis tilbakeføring til samfunnet.
Omhandler dato: 1997
Anders Bratholm (1920-2010) var jurist og professor. Her hører du ham nevne en del saker han involverte seg i, fordi han mente at politiet og myndighetene tok kritikkverdige avgjørelser i disse sakene.
Bratholm protesterte for eksempel mot at politiet holdt fanger isolert i nakne fengselsceller (glattceller). Han etterforsket også påståtte tilfeller av politivold, og han engasjerte seg i en sak om en tidligere terrorist som først fikk asyl i Norge, men som senere ble utvist.
Anders Bratholm var omstridt. Ikke alle var enige med ham i hans konklusjoner, men han minner oss om at vi ikke bør ta demokratiet for gitt. Alle har et ansvar for at rettssystemet og folkestyret skal fungere best mulig.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
