Vidkun Quisling
Omhandler dato: 1922
Fridtjof Nansen (1861 - 1930) var norsk vitenskapsmann og oppdagelsesreisende, men han er også, den dag i dag, kjent både i Norge og Russland for de store hjelpeaksjonene han organiserte mot hungersnød og massedød i Russland etter Den første verdenskrig.
Nansen fikk Nobels fredspris for denne innsatsen i 1922.
Omhandler dato: 1945
Dommen mot landsforræderen Vidkun Quisling er den mest kjente fra det store landssvikoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig. Under rettssaken høsten 1945 var Quisling blant annet tiltalt for sitt samarbeid med nazi-Tyskland om overfallet på Norge og utnevnelsen av seg selv som regjeringssjef. Han medvirket også til henrettelse av landsmenn og deportasjon av norske jøder til tyske konsentrasjonsleire.
Dette klippet gir deg et lite innblikk i rettssaken mot Quisling i Eidsivating lagmannsrett høsten 1945. Den endte med at han ble dømt til døden for landssvik. Etter at dommen var stadfestet av Høyesterett ble Quisling henrettet ved skyting 24. oktober samme år.
Det ble et omfattende landssvikoppgjør etter krigen her i landet. Nesten 53.000 mennesker ble dømt, flesteparten av dem fikk fengselsstraff eller bøter. I tillegg til Quisling ble 24 nordmenn henrettet. Dessuten ble 12 tyske krigsforbrytere dømt til døden.
Omhandler dato: 1933
I 1933 var det nazivennlige Nasjonal Samling et parti folk kunne stemme på i stortingsvalget. Nasjonal Samling var blitt stiftet av Vidkun Quisling tidligere samme år.
Men NS fikk liten oppslutning i dette valget.
Likevel hevder den tidligere historikeren og politikeren Trygve Bull i dette TV-klippet at Nasjonal Samling fikk bred støtte og mye sympati. Det var særlig blant Bondepartiets medlemmer og velgere, og blant medlemmer av Fedrelandslaget, sier Bull.
Trygve Bull var medlem av Sosialistisk Venstreparti.
Fedrelandslaget var en konservativ og nasjonalistisk innstilt bevegelse, som Fridtjof Nansen var med på å stifte i 1925.
Omhandler dato: 1930-1931
Vidkun Quisling ble forsvarsminister i Bondepartiets regjering i 1931. På denne tida er arbeiderbevegelsen på sitt mest radikale i Norge.
Samtidig er det økonomisk krise både i byene og på landet, med stor arbeidsløshet, gjeldskrise, konkurser og regelrett fattigdom.
Generelt kan en si at store deler av bondestanden i landet opplevde seg i interessekonflikt med arbeiderklassen, og følte seg truet av streiker og sosialistisk propaganda.
Omhandler dato: 1920-1940
Svakt demokratisk styre og drakamp mellom verdier fører en del søkende norsk ungdom inn i
Nasjonal Samling i mellomkrigstiden.
Nasjonal Samling var et norsk politisk parti som ble stiftet i 1933 av Vidkun Quisling. Partiet ble orientert mot nazisme og fascisme, og var det eneste tillatte partiet under den nazistiske okkupasjonen 1940- 1945.
En del bønder og bondesønner kjente seg tiltrukket av NS. Dette klippet bidrar til å belyse hvorfor.
I 1943 hadde Nasjonal Samling over 44 000 medlemmer, og mange sympatisører.
Omhandler dato: 1940-04-09
Den 9. april 1940 kommer 2. verdenskrig til Norge. Mens tyske soldater marsjerer oppover Karl Johans gate, flykter den norske regjering til Hamar. Om kvelden gjennomfører Vidkun Quisling verdens første statskupp i radio. Her kan du høre utdrag fra radiosendingen der han utnevner seg selv som ny regjeringssjef i landet.
Omhandler dato: 1942-07-01
Frontkjemper er et begrep som ble brukt om nordmenn som vervet seg til tysk krigstjeneste under den andre verdenskrig. I årene 1941 til 1945 deltok omkring 5000 mann i krig mot Sovjetunionen på østfronten.
Her får du se Vidkun Quisling besøke norske frontkjempere i en russisk landsby ved den ytterste frontlinje på østfronten.
Omhandler dato: 1945-02-01
I perioden 1939-1945 mottok Hitler Quisling til i alt 11 møter. Her fra det aller siste møtet mellom dem i Berlin februar 1945.
Omhandler dato: 1940-04-15
Ved den tyske invasjonen 9. april 1940 begikk Quisling statskupp ved å erobre NRK og erklære på radio at Nygaardsvolds regjering hadde trådt tilbake. Han sa også at partiet hans, Nasjonal Samling, hadde tatt makten for å verne Norges sikkerhet og nasjonale selvstendighet.
Denne erklæringen vakte voldsom harme og forbitrelse i det norske folk. Dette var klart forræderi, og bidro sterkt til å skjerpe motstandsviljen. Tyskerne prøvde i noen dager å satse på Quisling som statsleder i Norge, men allerede 15. april gav de opp det. Quisling måtte trekke seg til fordel for et Administrasjonsråd oppnevnt av Høyesterett.
Det var under ledelse av høyesterettsjustitiarius Paal Berg at Høyesterett opprettet Administrasjonsrådet. I dette innslaget får du høre ham fortelle hvordan tanken var å bli kvitt Quisling.
Omhandler dato: 1940-04-09
Klokken halv åtte om kvelden den 9. april 1940 holder lederen av Nasjonal Samling, Vidkun Quisling, en radiotale for det norske folk. Her erklærer han at han vil danne en nasjonal regjering og avsette regjeringen Nygaardsvold.
Denne talen kom overraskende på både nordmenn og tyskere, og er blitt stående i historien som verdens første statskupp i radio.
Hvordan grunngir Quisling maktovertakelsen? Her kan du høre Norges mest berømte tale i sin helhet.
Omhandler dato: 1942-02-01
Under den såkalte statsakten på Akershus slott 1. februar 1942, utnevnes Vidkun Quisling til ministerpresident og sjef for en ny nasjonal regjering.
I dette klippet får du se statsakten bli stadfestet, samt de tusentalls mennesker som senere hyller den nyutnevnte ministerpresidenten i et stort fakkeltog opp Karl Johans gate.
Omhandler dato: 1940
Tyskernes planer om okkupasjon av Norge hadde vært godt skjult for de fleste. Men Vidkun Quisling hadde i desember 1935 vært i kontakt med tyske ledere om en nasjonalsosialistisk omveltning i Norge.
Men tyskerne syntes det var risikabelt å bruke Quisling for å foreta et kupp, derfor visste man lite om at tyskerne ville slå til den 9. april 1940.
Omhandler dato: 1945
Landsvikoppgjøret blir debattert i studio hos programleder Hans-Wilhelm Steinfeld. Rettsoppgjøret skapte strid i samtiden.
Høyesterettsadvokat Albert Wiesener mener dødsdommen over Vidkun Quisling var riktig, men at Quisling ble unødig svertet. Tidligere statsminister Einar Gerhardsen reagerer sterkt på Wieseners uttalelser, og det blir høy temperatur i studio. Historieprofessor Magne Skodvin mener oppfatningene av Quisling er generelt for unyanserte.
Landssvikoppgjøret er rettsoppgjøret mot medlemmer av det nazistiske partiet Nasjonal Samling (NS) og tyskernes medhjelpere i Norge etter andre verdenskrig. Oppgjøret begynte med arrestasjoner like etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945, og fortsatte med rettssaker mot omlag 92 000 siktede og straff for om lag 50 000, derav 17 000 i fengsel.
Omhandler dato: 1940
I 1945 ble Vidkun Quisling skutt på Akershus festning for å ha forrådt landet sitt. I denne studiodebatten snakker man om hvilket menneske Quisling var, om selvinnsikten hans, landssviket og storhetstankene. Det debatteres ivrig om mannen var gal og fanatisk.
Omhandler dato: 1940-04-09
Trygve Bull (1905-1999), historiker, språkviter og politiker i SV og AP, forteller om Vidkun Quisling og om fascismen i Norge.
Ordet fascisme brukes om høyreradikale bevegelser, slik som nasjonalsosialismen i Tyskland, falangistbevegelsen i Spania og Nasjonal Samling her i Norge.
Senere har en rekke ytterliggående bevegelser blitt kalt nyfascistiske eller nynazistiske.
Omhandler dato: 1940
Elisabeth Skogens far var medlem av Nasjonal Samling (NS). Hun forteller om familiens holdning til NS og til krigen.
Det var stor uenighet i familien hennes om hvordan de skulle forholde seg til dette, noe hun synes var vanskelig.
- Det var mange diskusjoner i familien, forteller Skogen.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
