Schrødingers katt
Omhandler dato: 800 e. Kr.
Borrehaugene kalles en samling gravhauger i Horten kommune i Vestfold, nær Borre kirke. Haugene er fra tidsrommet 600-900 etter Kristus. I dag brukes også navnet Borreparken.
I 1852 gjorde vegarbeidere et av de største funnene fra vikingtid i dette området. Det var en skipsgrav fra tidlig vikingtid, men båten var mye dårligere bevart enn Osebergskipet og Gokstadskipet, som nå er bevart i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.
Borrehaugene og Borrefunnet har gitt navn til en kunst-stil, Borrestilen, som er karakteristisk for tidlig vikingtid, fram til midt på 900-tallet.
Omhandler dato: 2012-11-08
Leonardo Fibonacci var en italiensk matematiker som levde på 1200-tallet. Han fikk en tallrekke oppkalt etter seg - den såkalte Fibonaccirekken. Hvert nye tall i denne rekken er summen av de to foregående, og forholdet mellom to påfølgende fibonaccitall, er lik forholdstallet i det gylne snitt.
Programleder Eldrid fra Schrødingers katt, har tatt med seg matematikkprofessor Mike Naylor i butikken, og sammen studerer de forskjellige grønnsaker i grønnsaksdisken. Hva slags sammenheng har grønnsakenes form med tallrekken til Fibonacci?
Omhandler dato: 2012-09-20
Er klimaendringene menneskeskapte? Klimaforsker ved Cicero, Bjørn Hallvard Samset, mener det. Han viser med den logaritmiske kurve hvordan CO2-utslippene vil påvirke temperaturen på jordkloden i de kommende årene. I Norge vil det bli 8-9 grader varmere.
Det høres kanskje fint ut for oss som bor i kalde nord, men hvilke følger kan en temperaturøkning ha for resten av jordkloden?
Omhandler dato: 2011-11-03
Hanne Kari fra Schrødingers katt tar oss med når en av landets siste radiomaster for mellombølgesendinger skal fjernes. En radioepoke er snart over.
Vi får også en kortversjon av den norske radiohistorien, fra 1923 og fram til i dag.
Omhandler dato: 2010-09-16
I den lille bygda Snåsa i Nord-Trøndelag bor Joralf Gjerstad, også kalt ''Snåsamannen''. Det sies at han har overnaturlige evner, at han er synsk og at han kan helbrede sykdom. Titusenvis av mennesker har derfor reist til bygda for å få hjelp av han på ulike måter.
NRKs reporter reiser også til den lille bygda. Ikke for å få hjelp, men for å forsøke å forstå hvem denne mannen er, og hvilke evner han egentlig har.
Omhandler dato: 2009
Mikroskopiske partikler av sølv utnyttes industrielt i mange produkter i dag. Naturvitenskapelig forskning har oppdaget at såkalt nanosølv dreper bakterier, og noen forsøker å utnytte denne egenskapen kommersielt.
I denne reportasjen kommer det fram motforestillinger mot produkter med nanosølv. Kritikere mener de kan gi helseskader, og forurense naturen.
Omhandler dato: 2009
Bier er mye viktigere for matforsyningen vår enn vi ofte tenker over. Det er fordi svermende bier sørger for å spre blomsterstøv, slik at de forskjellige planteartene formerer seg, blomstrer og gir frukt.
De senere åra har både verdens biebestander, og antallet biearter, gått ned. Det forskes en god del på hva årsakene kan være, men ingen endelig konklusjon er nådd.
Omhandler dato: 2008
Charles Darwin (1809-1882) er den verdensberømte britiske naturforskeren som revolusjonerte læren om livets utvikling. Darwin studerte planter og dyr, og leverte en vitenskapelig teori om evolusjonen.
Det vitenskapelige hovedverket hans er ''Artenes opprinnelse''. Den fastslår at dagens livsformer, planter, dyr og mennesker, har utviklet seg gjennom mange stadier over millioner av år.
Darwins utviklingslære ble oppkalt etter ham (darwinismen), og er i dag alminnelig anerkjent i naturvitenskapelig forskning. Darwinismens hovedprinsipp er i kortform at det på sikt er de sterkeste, mest tilpasningsdyktige av artenes individer som overlever og fører slekta videre.
Dermed støtter Charles Darwin ideen om at mennesket stammer fra apene. Dette falt mange religiøse tungt for brystet, fordi Bibelen har en annen versjon: den hevder at Gud skapte jorda og alt liv på sju dager.
Også i dag er det mange troende som avviser Darwins lære. Noen av dem kalles kreasjonister. Kreasjonismen er organisatorisk sterkest i USA.
Omhandler dato: 2008
Jordkloden er varmere enn før. Det merkes også godt langt nord. Selv om klimaendringer er noe som har fulgt planeten vår så lenge vi kan måle dem, er det mye som tyder på at den globale oppvarmingen denne gangen er menneskeskapt.
De fleste forskerne tror den skyldes våre utslipp av klimagass, CO2, når vi forbrenner energi, spesielt fra kull, olje og bensin.
Hvis isen smelter på Nordpolen og Sørpolen, ( i Arktis og Antarktis ), kommer havnivået til å stige over hele jorda. Mange land og øyer kan bli liggende under vann, mens ørkenområder kan bre seg utover der man tidligere kunne dyrke mat.
Forskerne mener også at klimaendringene gir mer regn, storm, flom og andre naturkatastrofer.
Omhandler dato: 2008
Et nytt ord i det norske språket de seinere åra er klimaskeptiker. Ordet viser til alle politiske og vitenskapelige miljø og enkeltpersoner som er skeptiske til rapportene og konklusjonene fra FNs klimapanel.
Klimaskeptikere tror ikke det er sikkert at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, eller at klimasituasjonen er så alvorlig som man kan få inntrykk av gjennom massemediene i dag.
Noen av dem du møter i dette klippet har litt klimaskepsis.
Omhandler dato: 2008
Tidligere har vår vestlige del av verden hatt den største økonomiske veksten. Nå er det Kina og India som leder. Her møter du to indiske jenter på shopping i New Delhi.
Senere i innslaget sier lederen for FNs klimapanel, indiske Rajendra Pachauri ( 1946 - ) at rike mennesker i India gjør som rike mennesker i andre land, de handler og forbruker mye. Han sier at dette ikke kan fortsette, fordi økt økonomisk vekst fører til skadelig oppvarming av jordkloden.
FNs klimapanel ( IPCC ) fikk Nobels fredspris for 2007. Dette er et internasjonalt samarbeidsorgan som samler ny fagkunnskap om klimaendringer.
Omhandler dato: 2008
Dette er en liten filmfortelling om starten på en to-årig ekspedisjonen til Sørpolen som blir foretatt i forbindelse med polaråret 2007-2008.
Den viktigste hensikten med forskningsturen er å forstå hvordan Antarktis påvirker havnivået og klimaet i verden. Den regnes som den mest krevende vitenskapelige ekspedisjonen noen gang til det indre av Sørpolkontinentet.
Omhandler dato: 2008
Moderne samfunn bygger på økonomisk vekst. Her møter du to økonomer som snakker om motsetningen mellom slik vekst og behovet for lavere utslipp av CO2, som forurenser kloden.
Den store utfordringen er å få til vekst og materiell velferd i verden - uten at det går på bekostning av en ren natur og normale klimaforhold.
I nyhetene refereres det ofte til FN's klimapanel ( IPCC ). Dette er et internasjonalt samarbeidsorgan som samler ny fagkunnskap om klimaendringer.
Målet er at alle verdens stater skal komme fram til en felles forståelse av klimaproblemet, som bygger på vitenskapelige fakta.
Omhandler dato: 2008
Klippet er fra en forskningsekspedisjon til Svalbard i 2008. I vår tid smelter isen i nordområdene, og ingen vet hvilke konsekvenser det får for økosystemet der.
Et økosystem er et samfunn av organismer som tilpasses klima og naturomgivelser, og omvendt. Her lærer du også om næringskjeden i Barentshavet, altså hvordan ulike arter er avhengig av hverandre som mat.
Hvis en art forsvinner, kan det få følger for hele universet av levende organismer i sårbare, kalde strøk som dette.
Omhandler dato: 2008
Klimaet endrer seg i vår tid. Det blir varmere. De fleste forskere mener at forandringene er menneskeskapte, og at de er farlige for livet på jorda.
Den norske kronpinsen, Haakon Magnus, støtter dette synet.
Men det finnes forskere og andre som hevder at frykten er overdrevet. Klimaet har jo variert naturlig på jorda gjennom tusener av år, sier de.
De forente nasjoner (FN ), der 192 av verdens stater er medlem, har et klimapanel ( IPCC ) som forsøker å få politikerne med på reduksjoner av skadelige klimagasser som industriland slipper ut.
Her møter du en engelsktalende ekspert som hjelper regjeringen i Irland å lage regler for å spare energi og slippe ut mindre CO2 ( karbondioksid ).
Har den norske regjeringen noen slike miljøregler?
Omhandler dato: 2007-01-18
Hva skjer dersom et helt fjell raser i fjorden? Og går det an å forutse når og hvordan et slikt kjemperas vil skje? I ett av Norges mest besøkte turistområder går en nå vitenskapelig til verks, for å sikre seg før en eventuell katastrofe.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
