Antenne ti
Omhandler dato: 1980
Japp er en betegnelse på et ungt menneske som har en utpreget karriereorientert holdning og streben etter personlig gevinst og materiell rikdom. På midten av 1980-tallet var det mange som falt under denne betegnelsen, og perioden blir gjerne kalt jappetiden. I denne perioden opplevde vi en enorm velstandsvekst, og det hele endte i boligkrakk og finanskrise.
I dette klippet intervjuer Nils Gunnar Lie journalist Geir Imset om hvordan et fenomen som jappetiden kunne oppstå.
Omhandler dato: 1989
Den norske statens sosialpolitikk overfor romfolk vekker debatt. Her får du innblikk i standpunkter hos ulike parter i norsk sigøynerpolitikk i året 1989.
En politiker fra Fremskrittspartiet forklarer hvorfor han mener statens politikk overfor romfolk er rasistisk.
Rom, eller sigøynere, er en minoritet i de fleste europeiske land, men de største sigøynergruppene finnes i Romania og Bulgaria.
Sigøynere reiser mye, familiene har et sterkt samhold, og en gammel kultur, der særlig dansen og musikken er berømt i store deler av verden.
Omhandler dato: 1990
Her argumenterer Kristin Halvorsen fra SV for at staten bør opprette nye arbeidsplasser i Norge. I begynnelsen av 1990-tallet er arbeidsløsheten høy.
Sosialistisk Venstreparti (SV), som i perioden 2005-2009 danner regjering sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er et politisk parti som går inn for større offentlig styring av økonomien. Partiet vil også ha jevnere fordeling av verdiene og mer innsats for miljøvern og klimatiltak.
Ellers er SV mot den vestlige forsvarsalliansen NATO og mot norsk medlemsskap i EU
(Den europeiske union.)
Omhandler dato: 1990
Kristin Halvorsen er en av landets framstående politikere fra og med 1990-tallet og framover. Siden 2005 er hun finansminister i Regjeringen Stoltenberg.
Halvorsen har hatt tillitsverv i Sosialistisk Ungdom og i Sosialistisk Venstreparti (SV) siden 1982. Hun blir valgt inn på Stortinget i 1989 og har sittet der i alle valgperiodene siden.
Her kan du høre hva hun mener bør gjøres for å få flere i arbeid. I 1990, som denne debatten er fra, er arbeidsløsheten høy, og myndighetene bruker milliarder på såkalte sysselsettingstiltak (til å aktivisere og kurse ledige.)
Omhandler dato: 1940-1945
Kvinnene du møter her i en reportasje fra 1989 føler seg utstøtt som nordmenn. De flyttet til Tyskland i 1945 fordi de ble kjærester og ektefeller med tyske soldater under okkupasjonen av Norge i annen verdenskrig.
Både under og etter krigen var det mange i Norge som fordømte kvinnene for dette, og mente de var landsforrædere.
Selv om de fortsatt ønsker å bo i Tyskland, savner de norsk pass og norsk statsborgerskap. De opplever et behov for oppreisning fra det offisielle Norge.
I 2008 er mange av de flere tusen norske krigsbrudene i Tyskland døde. De fikk aldri sitt norske statsborgerskap tilbake.
Omhandler dato: 1940-1945
Noen av de rundt 3000 norske kvinnene som flytter med tyske soldater etter andre verdenskrig, havner i det kommunistiske Øst-Tyskland (Deutsche Demokratische Republik / DDR.)
Denne reportasjen fra 1989 handler om en slik familie.
DDR forsvinner som stat i oktober 1990. Da blir dette området innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland, slik at Tyskland blir gjenforent som nasjon.
Omhandler dato: 1940-1945
Her kan du få med deg noen av synspunktene i etterkrigstida på norske kvinner som flytter til Tyskland i 1945 og 1946. Dette er kvinner som er blitt kjærester med tyske soldater under krigen i Norge.
(Se for øvrig en rekke andre TV-klipp om dem.)
Omhandler dato: 1940-1945
I 1989 bestemmer norske myndigheter at de kvinnene som flyttet eller ble tvangssendt til Tyskland etter andre verdenskrig, skal få tilbake sitt norske statsborgerskap.
Betingelsen er at de flytter hjem.
Kvinnene vi møter i denne reportasjen gifter seg med tyske soldater som er stasjonert i Norge fra 1940 til 1945. De har bodd i Tyskland i 44 år når dette TV-programmet blir sendt i Norge.
( Se en rekke andre klipp om krigsbrudene. )
Omhandler dato: 1989
Stadig oftere omtales miljøvern som den største globale utfordring menneskeheten har. Nesten all forskning bekrefter at det haster med å begrense drivhuseffekten, og få ned utslippet av klimagasser som CO2.
Derfor er det tankevekkende at norsk ungdom allerede i 1989 diskuterer disse problemene som siden er blitt enda mer omfattende.
Omhandler dato: 1989
Norge har i 2007 en statsreligion - kristendommen. Men i motsetning til i 1814, da Eidsvollsforsamlingen vedtok dette, har befolkningen tatt opp i seg titusenvis av nye nordmenn, som tilhører andre trossamfunn.
I dette tredje tv-klippet fra ungdomsdebatten i Eidsvollsbygningen i 1989, kommer talerne inn på dette, og snakker om hvordan innbyggerne og staten bør forholde seg til en flerkulturell befolkning.
Omhandler dato: 1989
Her kan du møte forfatteren Salman Rushdie. Han blir intervjuet av NRK om sin bakgrunn og holdninger. Dette er lenge før han fikk en religiøs dødsdom over seg fra prestestyret i Iran.
Siste del av klippet er en debatt i Norge om religiøs blasfemi etter at Rushdie og boka Sataniske vers er blitt rammet av den såkalte fatwaen i februar 1989.
Omhandler dato: 1961
Dag Solstad forteller i korte trekk om hva boka Roman 1987 handler om. På Lillehammer går forfatteren i hovedpersonens fotspor, og forklarer hvorfor han lot Fjord bli journalistlærling i en arbeideravis. Han beskriver det som et forsøk på å beskrive sosialdemokratiet.
- Fjord befant seg i en fornuftig harmonisk verden, samtidig som han selv var til randen preget av å være disharmonisk, sier forfatteren.
Omhandler dato: 1971
Hovedpersonen i Roman 1987 hadde historie som sitt fag. Han underviste ved Distriktshøyskolen i Lillehammer, men valgte som mange andre i den marxist-leninistiske bevegelsen å selvproletarisere seg som kartongarbeider.
Solstad avviser at det i dette ligger en kritikk av ml-bevegelsen. Bare en beskrivelse.
Omhandler dato: 1987
På Lillehammer Stadion forteller forfatteren Dag Solstad om skøytesportens stilling hos det norske folk. I arbeidet med Roman 1987 satt han og leste gamle aviser på Universitetsbiblioteket i stedet for å dra til Lillehammer og undersøke kildene der direkte.
Solstad mener han på denne måten bedre kunne beskrive journalisten Fjords virkelighet, gjennom en språklig tilnærming til hans arbeid som journalist.
Omhandler dato: 1961
Dag Solstad lar hovedpersonen Fjord rapportere fra kåringen av Gudbrandsdalsprinsessa i 1961, etter at Solstad leste om denne kåringen i gamle aviser. Damen som vant kåringen leser et utdrag fra boka, og kommenterer den.
Forfatteren forteller videre om to av Fjords kvinner. Hans første kone, og en ung student han forelsker seg i når han er godt over 40.
Omhandler dato: 1961
Hovedpersonen i Dag Solstads Roman 1987 heter Fjord, og arbeider en periode tidlig på 60-tallet som redaksjonssekretær i avisa Dagningen på Lillehammer. Solstad får her møte redaktør Knut Helge Larsen, som var i den posisjonen i virkeligheten. Han har flere innvendinger til boka.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
