Dagsnytt
Omhandler dato: 1940-04-09
Klokken halv ni om morgenen den 9. april 1940, leser NRKs radiomann Toralv Øksnevad opp nyhetene om den tyske okkupasjonen. Til tross for den ekstreme situasjonen, leser Øksnevad med stor sinnsro og uten dramatikk.
Senere under krigen ble Øksnevad ankermann under BBCs norske radiosendinger. Øksnevad er den som først og fremst forbindes med uttrykket ''stemmen fra London''.
Omhandler dato: 2011-07-22
Forvaring er den strengeste straffen en forbryter kan få i Norge. Hvis man får forvaringsdom, kan man i teorien holdes i fangenskap livet ut. Forvaring blir brukt i straffesaker der tiltalte blir ansett å være strafferettslig utilregnelig. Det vil si at den tiltalte vurderes av rettspsykiatere til å ha vært sinnssyk (psykotisk) i gjerningsøyeblikket.
I denne reportasjen diskuteres påstanden fra psykiater Randi Rosenquist om at forvaringsstraffene som idømmes i Norge er for korte.
Diskusjonen om forvaring ble aktualisert etter terrorangrepene 22. juli 2011 på Utøya og i Oslo. To av de fire psykiaterne som undersøkte terrortiltalte Anders Behring Breivik, mente han var sinnssyk, mens de to sist konkluderte motsatt.
Breivik kommer enten til å dømmes til lang fengselsstraff eller lang forvaring.
Omhandler dato: 2011-07-26
Lovens strengeste straff er i Norge på 21 års fengsel. Men da straffeloven ble revidert i 2005 ble det lagt inn et nytt kapittel om forbrytelser mot menneskeheten som har en strafferamme på 30 års fengsel.
En juss-ekspert mener her at terrorsiktede Anders Behring Breivik kan dømmes for forbrytelser mot menneskeheten.
Omhandler dato: 1945
Under 2. verdenskrig flyttet NRK sin virksomhet til London, og radiosendingene derfra fikk betegnelsen «Stemmen fra London». Sendingene, som også kunne inneholde kodede særmeldinger, gjorde NRK til en viktig faktor i den norske motstandskampen.
Særmeldingene var beskjeder fra det britiske forsvarsdepartementet, og besto av en forhåndsavtalt setning med kryptisk innhold. Disse var gjerne ment for Hjemmefronten eller britiske agenter som opererte i Norge, og kunne gi informasjon om alt fra illegale flylaster med våpen, til avlyste sabotasjeaksjoner. De fleste særmeldingene hadde ingen betydning, og var med i sendingen for å kamuflere de virkelige meldingene.
Her hører vi Tollef Berg lese nyheter og særmeldinger i februar 1945. Sendingen åpnes med det karakteristiske morsesignalet for bokstaven v.
Omhandler dato: 1944-04-09
Toralv Øksnevad (1891-1975) var en norsk journalist som jobbet mesteparten av sin yrkeskarriere i radioen i NRK. Han er mest kjent som ''stemmen fra London'', og hans radiosendinger under 2. verdenskrig fikk stor betydning for motstandsviljen i et okkupert Norge.
Her hører vi hans påskehilsen til det norske folk på fireårsdagen for krigsutbruddet.
Omhandler dato: 2011-03-21
Flertallet av franske medier støtter Frankrikes deltagelse i NATOs militæraksjon mot Libya i mars 2011.
Noen aviser kritiserer likevel landets president, Nicolas Sarkozy, for hans håndtering av krisen.
Kritikerne mener Sarkozy driver valgkamp, når han kjemper så hardt for å få fjernet den libyske presidenten Muammar al-Gaddafi. Sarkozy var verken engasjert i Egypt- eller Tunisia-opprøret, og derfor mener noen aviser at det er unaturlig at han involverer seg så sterkt i konflikten i Libya.
Omhandler dato: 1993
Russlands president, Boris Jeltsin, mener landet har blitt en stormakt i mafiasammenheng og går til kamp mot korrupsjon, kriminalitet og bestikkelser i landet. Mange mener bestikkelser og korrupsjon går helt inn i regjeringen.
Russisk mafia oppstod under den kalde krigen og styresmaktene ble sent klar over utbredelsen av mafiaen. (Denne saken er laget i 1993)
Omhandler dato: 1989
Under ''den kalde krigen'' (1945-1991) var forholdet mellom Kina og Sovjet på frysepunktet. Da Mikhail Gorbatsjov kom til makten i 1985, bedret dette seg. Gorbatsjov innførte en politikk han kalte ''Glasnost'' (åpenhet), som gav gode resultater. Politikken ble innført to år etter Perestrojka (omstrukturering) og førte til at Sovjetunionen ble oppløst i 1991, og ble til det Russland vi kjenner i dag.
I 1989 reiste Mikhail Gorbatsjov til Kina for å formelt normalisere forholdet mellom de to kommunistiske stormaktene, etter 30 års fiendskap. Her hører vi om møtet som fant sted, samtidig som det var store demonstrasjoner mot den sittende kinesiske regjering på ''Den himmelske freds plass'' i Beijing.
Omhandler dato: 1989
Våren 1989 gikk et stort antall studenter og arbeidere i demonstrasjon mot det regjerende kommunistpartiet i Kina. Kravene handlet om økt frihet og demokrati. I tillegg var det en samlet kritikk mot korrupsjonen i den øverste ledelsen i landet. Demonstrasjonen startet fredelig den 15.april og varte frem til 4.juni. Det ble også demonstrert andre steder i Kina, blant annet i Shanghai.
Den fredelige studentdemonstrasjonen utløste en militæraksjon som førte til at flere tusen mennesker ble drept. På kinesisk omtales denne hendelsen som ''Fjerde-juni-bevegelsen''.
NRKs korrespondent Fritz Nilsen rapporterer her fra demonstrasjonen som på dette tidspunkt har pågått noen uker.
Omhandler dato: 1990
President Saddam Hussein oppfordrer til krig mot USA i 1990. Bakgrunnen er FNs handelsboikott av Irak etter at landet invaderte Kuwait 2. august 1990. Irak får ultimatum om å trekke seg ut av Kuwait innen 15. januar 1991, hvis ikke vil det bli opprettet krig mot Irak. (Foranledningen til Golfkrigen.)
President Husseins politiske budskap er knallhardt og uforsonlig.
Her hører vi mer om situasjonen.
Omhandler dato: 2004
26. desember 2004 ble store deler av Asia rammet av en serie undersjøiske jordskjelv som skapte en stor tsunami. Tsunamien førte til store ødeleggelser, og mange mennesker omkom i de rammede områdene. Norge, og en rekke andre land, sendte kriminalteknikere til Thailand allerede 27. desember for å identifisere lik. Dette krevende arbeidet varte ut hele 2005.
Denne rapporten er fra dag to, altså 27. desember 2004. Nå begynner man å ane hvilken enorm katastrofe dette er. Det er foreløpig registrert over 14 000 omkomne, men fremdeles er det ingen som vet hvor mange som er savnet.
I juni 2005 var 84 norske statsborgere blant de omkomne som til da var identifisert. Dette er det offisielle tallet på nordmenn som døde i forbindelse med tsunamien.
Omhandler dato: 2004
En tsunami er en kraftig bølge som oppstår ute i havet som følge av store bevegelser i havbunnen på grunn av jordskjelv, undersjøiske ras eller vulkaneksplosjoner.
26. desember 2004 opplevde store deler av Asia en tsunami som ble utløst av undersjøisk jordskjelv. Mange nordmenn som var på juleferie i blant annet Thailand og Sri Lanka ble også rammet. Til å begynne med ante man ikke omfanget av denne tsunamien. Her er en tidlig rapport fra katastrofen.
Omhandler dato: 1986
I 1986 eksploderte en av fire atomreaktorer i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Eksplosjonen var så sterk at det 500 tonn tunge taket på reaktoren blåste av og 31 mennesker mistet livet. Halvparten av de 400 menneskene som arbeidet ved anleggene måtte behandles for stråleskader. En radius på hele 100 km rundt kraftverket ble erklært som faresone for stråling.
Hør hvilke enorme konsekvenser ulykken fikk for Ukraina (tidligere Sovjetunionen) og områder rundt.
Omhandler dato: 2001
11. september 2001 ble USA utsatt for en serie koordinerte selvmordsangrep. 2973 mennesker, i tillegg til 19 flykaprere, mistet livet. Det var terrororganisasjonen Al-Qaida, ledet av Osama Bin Laden, som stod bak.
Fire fly ble kapret. Et fly krasjet i Pentagon, forsvarsdepartementets hovedkvarter. To fly krasjet inn i de to tårnene i World Trade Center og jevnet dem med jorden. Et fjerde fly styrtet i en åker i Pennsylvania.
USA og Bush' regjering svarte på terroranslagene med å lansere ''War on terror'' (krig mot terror). USA invaderte Afghanistan for å bekjempe Al-Qaida og Taliban, som hadde støttet og holdt Al-Qaidas soldater i skjul.
Her hører du rapporter på radio fra de første, dramatiske timene.
Omhandler dato: 1989
Natten mellom 9. og 10. november 1989 faller Berlinmuren til enorm jubel blant folk på begge sider. Årsaken til rivingen var det massive trykket fra befolkningen om reisefrihet mellom landene, og ikke minst den økende flukten fra det kommunistiske DDR til Vest-Tyskland. Flere tusen østberlinere flyktet over grensen til Vest-Berlin hver dag. Etter 28 år måtte ledelsen i kommunistpartiet bøye av. Folk stormet muren og begynte å rive den med bare hendene. Murens fall ble symbolet på at den kalde krigen var over.
Her er en rapport fra murens fall novembernatten i 1989.
I 1987 får Herbjørg Wassmo Nordisk Råds litteraturpris for romanen Hudløs himmel, den siste boka i trilogien hennes om ungpiken Tora som vokser opp i et øysamfunn nordpå. Toras far var tysk soldat og forsvant under krigen. Etter å ha få den nordiske litteraturprisen forteller Herbjørg Wassmo i dette intervjuet om hvordan hun arbeider - blant annet i halvsøvne!
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
