Hopp til innhold

Heva tollgrense kan gå utover arbeidsplassar

Eurofoto i Breim er redd arbeidsplassar kan ryke dersom tollgrensa på varer frå utlandet blir heva.

Dagleg leiar i Eurofoto, Rolf Kjetil Egge, er uroa over konsekvensana av heva tollgrense.

UROA: Julekort og fotogåver er allereie klare til utsending frå Eurofoto i Breim. Dagleg leiar, Rolf Kjetil Egge, trur forsendingane blir færre om tollgrensa på varer frå utlandet blir heva.

Foto: Eva Marie Felde

– Vi kan miste opp mot 30 prosent av ordrane våre, og det vil gje fråfall av arbeidsplassar, seier Rolf Kjetil Egge, dagleg leiar i Eurofoto i Breim i Gloppen i Sogn og Fjordane.

Han er særs uroa over konsekvensane dersom regjeringa får det som dei vil. I framlegget til statsbudsjett er det føreslått å heve tollgrensa på varer frå utlandet, frå 200 til 500 kroner. Går forslaget gjennom vil den norske forbrukaren, som i dag er storhandlar på nett, kunne handle fleire varer rimelegare frå utlandet.

Kvart år sender Eurofoto ut kring 100 000 pakkar, høgsesongen er like rundt hjørnet. Før jul går det ut 30–40 000 pakkar med takkekort, fotoartiklar og fotobøker. Konkurransen vil bli tøffare om forslaget går gjennom.

– I dag er ikkje konkurransen frå utlandet så stor, dei fleste produkta våre ligg over 200 kroner, men dersom grensa blir 500, er situasjonen annleis, seier Egge.

Store konsekvensar

Han viser fram verksemda sitt mest populære produkt. Ei fotobok til 350 kroner, som står for om lag halvparten av inntektene.

– Her ser vi den store konsekvensen og frykta.

Eurofoto er ein del av Japan Foto, som samla sett har 250 tilsette, og konsekvensane gjeld heile konsernet. Det er 25 fast tilsette i Eurofoto, men i travle periodar, som opp mot jul, står mellom 50–60 personar på lønningslista. I Skandinavia er dei den største verksemda som driv med dette.

Heile næringa er uroa

Detaljhandelen i heile landet er uroa over situasjonen. Ifølgje Næringsorganisasjonen Virke er stemninga i detaljhandelen dyster.

– Dersom dette går gjennom så får utanlandske selskap eit sterkt subsidie i konkurranse om 100 milliardar kroner, seier samfunnsdirektør i Virke, Harald J. Andersen.

For nordmenn er glade i å handel på nett, både frå inn- og utland. Anslagsvis vil nordmenn handle for mellom 35 og 40 milliardar kroner på nett i år. 10 av desse milliardane blir brukte i utanlandske nettbutikkar. Og 200 kronegrensa som ein har i dag påverkar folk sitt kjøpsmønster.

– Eitt av to kjøp på nett under 200 kroner er i utlandet. Og halvparten av alle kjøp i utanlandske nettbutikkar er på 200 kroner, seier Andersen.

Organisasjonen er tydeleg på at massiv nedlegging av arbeidsplassar og utflytting av arbeidsplassar til utlandet blir konsekvensen av forslaget.

– Vi vil måtte sjå til utlandet. Dersom vi misser 30 prosent av ordrane, små må vi flytte til Tyskland eller Sverige. Det vil gå ut over norske arbeidsplassar, seier Egge uroa.

Vil bli betre for forbrukaren

Statssekretær Jørgen Næsje

FORBRUKARANE: Regjeringa meiner heving av tollgrensa for varer frå utlandet frå 200 til 500 vil gje forbrukarane eit betre tilbod. Det seier statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje, frå Framstegspartiet.

Foto: Regjeringen

Statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje, seier regjeringa vil heve tollgrensa fordi det er bra for forbrukarane.

– Vi ønskjer å heve tollgrensa fordi det vert opplevd av mange forbrukarar som urimeleg når dei har bestilt ei vare i utlandet og betalt frakta og får nye krav. Det nye kravet frå fraktselskapet kan vere på 135 kroner pluss, og det doblar i mange tilfelle vareverdien, seier han.

Næsje trur norske nettbutikkar vil overleve.

– Eg trur norske butikkar er dyktige på det dei gjer. Dei har nærleik til den norske marknaden og veit kva norske forbrukarar vil ha. Og så har vi gode forbrukarkjøpsreglar i Norge som gjer at det er trygt og godt å handle i her. Det trur eg norske verksemder og netthandlar vil nyte godt av. Det er ein konkurransefordel, seier Næsje.

Håpar på snuoperasjon

Næringa jobbar no på spreng for at regjeringspartia ikkje skal få viljen sin.

– Vi jobbar mot regjeringspartia, Venstre og Kristeleg Folkeparti, seier Andersen.

I KrF har ein fått noko gehør, for finanspolitisk talsmann i partiet, Hans Olav Syversen, seier dei ikkje vil stemme for forslaget slik det ligg føre i dag.

– Vi ynskjer å få forslaget stogga, og at Stortinget sender saka i retur til regjeringa, fordi det er mangelfullt greia ut. Vi ynskjer oss ei løysing som sikrar forbrukarane tilgang på handel frå utlandet, samstundes som det blir sett like konkurransevilkår for alle, fortel Andersen i Virke.

I Breim går julekortproduksjonen for fullt. Der håpar ein i det lengste også at forslaget blir lagt i ei skuff.

– Vi kan ikkje vere meir naive enn at vi har lagt ein plan. Vi jobbar i kulissane, for dersom det skjer ei endringa kan vi ikkje sitte på gjerdet. VI håpar i det lengste, men vi må vere klare til å ta grep som sikrar omsetnad og resultat for selskapet. Vi må sjå på andre forretningsområde, og om det er mogleg å kompensere for arbeidsplassar, men vi kan ikkje gje nokon garanti, seier Egge.