Det offentlege Oliver Langeland.
i Oslo. Det stoggar ikkje ei lokal gruppe i Nordfjord å få reist ein bauta for å heidre- LES OGSÅ:
Ei kronerulling har så langt gjeve 40.000 klingande mynt i kassen. Det er ein femtedel av det minnesmerket vil koste.
– Når vi ikkje får støtte andre stader, så må vi sjå om folket er villige til å støtte opp om dette økonomisk, seier Jon Olav Vereide.
Vart trekt for retten
Nordfjordingen verkar å vere like omstridd i dag, som dei tidlege åra etter krigen. Langeland vart heidra for stor krigsinnsats, men to bøker seint på 40-talet gjorde at han vart nærast sett på som ein landssvikar.
I bøkene «Dømmer ikkje» og «For at I ikkje skal dømmes» gjekk han hardt ut mot landssvikoppgjeret og kritiserte samfunnstoppar for å ha samarbeidd med tyskarane.
- LES OGSÅ:
Riksadvokaten trekte Langeland for retten, men nordfjordingen vart i hovudtrekk frikjent.
– Oliver var interessert i å få rettferdig oppgjer etter krigen. Det er det desse to bøkene handlar om også. Han vil ikkje at nokon skal dømmast urettferdig, seier Vereide.
Kritiserer Langeland
Forsvarsdepartementet var i utgangspunktet positive til å gje økonomisk støtte, men gav til slutt avslag. Avslag vart det også frå Sogn og Fjordane Fylkeskommune.
- LES OGSÅ:
– Det vi prøver no, er å få litt rettsferdigheit for det som skjedde etter krigen, seier Vereide, som også er i slekt med Langeland.
To historikarar har uttala at Langeland ikkje fortener noko bauta etter seg. I eit brev til Forsvarsdepartementet framstiller Øystein Hetland nordfjordingen som ein høgreorientert nasjonalist.
– Bautaen skal opp
Per Ingvar Langeland, seier gamleonkelen hadde sterk rettferdssans i blodet.
– Han Oliver sa det sjølv at rettferdssansen fekk han frå foreldra, seier han og er bastant på spørsmål om bautaen skal opp.
– Ja, den skal opp. Vi tek tida til hjelp. Oliver var interessert i å få eit rettferdig oppgjer etter krigen. Det er det desse to bøkene handlar om. Han vil ikkje at nokon skal dømmast urettferdig.