Hvis det står et registreringsnummer på skroget, kan det være gjort på få minutter å finne eieren av en båt som driver rundt på sjøen. Uten nummer tar slikt ofte mange timer.
Mens tiden går blir det igangsatt store redningsaksjoner, som kan vise seg å være unødvendig. Redningsetatene fortviler over at et obligatorisk båtregister nå er satt på båten.
Finansdepartementet har sagt opp den gjeldende avtalen med Redningsselskapet for drift av Småbåtregisteret.
Den opphører 1. november, skrev Båtmagasinet i forrige uke. Dermed er flere aktørers ønske om et obligatorisk register stanset.
Må lete
Politiet, Hovedredningssentralen og Redningsselskapet mener de kunne ha vært spart for en rekke redningsaksjoner, dersom alle fritidsbåter her i landet måtte registreres på lik linje med biler.
Dette gjelder blant annet båter som blir funnet drivende på sjøen, noe som forekommer daglig.
– Veldig ofte har vi brukt flere timer på å finne fram til eieren, som vi kunne ha funnet fram til på fem minutter hvis båten var registrert, sier stabssjef Bård Austad i Agder politidistrikt.
Når de får melding om drivende båt, ser de etter tegn på om den har slitt seg, eller om det har skjedd noe med føreren. Spesielt er de obs hvis årene henger ute, om påhengsmotoren står nede, eller om det henger fiskesnøre ut fra båten.
– Politiet er pålagt å ivareta menneskers liv og helse. Når det kan se ut som at noe har gått galt, kan vi ikke bare snu ryggen til og håpe at det går bra. Vi er nødt til å finne ut av det.
– Hvordan ser det på at det ikke blir et register med pålagt registrering av småbåter?
– Ut ifra vårt ståsted kompliserer det arbeidet. Det tar tid vi egentlig ikke har til rådighet. Vi bruker veldig mye energi på det.
– Hvor mye ekstraarbeid skaper det for politiet?
– Svært mye. Om sommeren har vi flere meldinger i døgnet, sier Austad og legger til at folk som oftest blir funnet i god behold et helt annet sted enn i båten, sier Austad.
Flere aksjoner
Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS) hadde i fjor 4 053 oppdrag til sjøs. Dette er mer enn ett tusen flere enn i 2010. Av oppdragene i fjor var det 265 som gjaldt drivende fartøy.
– Et obligatorisk og oppdatert Småbåtregister er et viktig element for redningstjenesten. Vi vil være med å redde liv, sier redningsinspektør Stein Solberg.
Redningsselskapet har også sett seg lei på å bruke ressurser på å lete etter folk, der det viser seg at de ikke har vært i noen form for fare til sjøs.
– Vi må aksjonere som om det var en ulykke, og igangsette og bruke mange beredskapstimer- og kroner på kanskje unødvendige søk, sier informasjonssjef Frode Pedersen.
Som eksempel nevner han episoden fra sist helg, som er avbildet øverst i artikkelen. En hel brygge var i drift i Oslofjorden.
– Flere av båtene var ikke registrert og måtte taues inn til vår base for identifisering sammen med politiet. Det er mye unødvendig arbeid, sier Pedersen og viser til flere slike eksempler, som det gjerne blir flere av utover høsten når båtene sliter seg.
Senest mandag var det en slik sak i Arendal, men der var den savnede mannen fortsatt ikke funnet tirsdag kveld.
Mener det ikke trengs
NRK har bedt Finansdepartementet om en kommentar på hvorfor avtalen om å drive Småbåtregisteret nå er sagt opp.
Ingen har vært tilgjengelig for intervju, men kommunikasjonsavdelingen opplyser at Finansdepartementet mener det ikke foreligger et klart nok offentlig behov for et nytt obligatorisk småbåtregister.
– Dagens småbåtregister ivaretar primært private interesser, slik som gjenkjenning av båt ved ulykker og tyveri, og forsikringsforhold, skriver de i en e-post.
Departementet mener at de offentlige interessene ivaretas tilstrekkelig av frivillige, private småbåtregistre.
Redningsselskapet gjør det klart at deres register med rundt 200 000 båter lever videre. De anslår at det fortsatt er minst 400 000 uregistrerte båter her i landet.
– Vi mener vi skal klare å drive dette godt videre uten at det er obligatorisk, sier Frode Pedersen.
Redningsselskapet håper nå å få til et samarbeid med forsikringsselskapene, slik at flere melder inn båtene sine for å få registreringsnummer på skroget. De håper selskapene kan gi rabatt for på forsikringspremien for registrerte båter.
- LES:
– Fritt fram for kriminalitet
Forsikringsselskapenes organisasjon Finans Norge (FNO) har i mange år jobbet for å få til en pålagt registrering av båter på lik linje med biler.
– Dette er et steg tilbake. Jeg synes det er veldig uheldig. Det er synd at det ikke blir et obligatorisk register, sier direktør Geir Trulserud og viser til en annen side av saken enn redning:
– Det er fritt fram for forsikringssvindel, organisert kriminalitet og alle former for kriminalitet der du kan bruke båt. Det er ingen som vet helt sikkert hvor mange småbåter det er i Norge.
FNO leverte for noen år siden en samfunnsøkonomisk analyse av gevinster ved et obligatorisk småbåtregister til departementet.
Det vises til fordeler ved kontroll av båter, lettere bistand ved havari og leteaksjoner, avgiftsinnkreving, historikk i forhold til heftelser ved salg av brukte båter og miljøfordeler.
– I dag flyter det plastbåter både til sjøs og under vann, og det ligger båter i skogholt og parkeringsplasser, som ingen eier eller har interesse av å destruere, sier Trulserud.
Småbåtregisteret ble opprettet i 2005, og drives på frivillig og privat basis av Redningsselskapet.
I mars i år sa 60 prosent i en spørreundersøkelse at de ønsker et obligatorisk fritidsbåtregister drevet av Staten, meldte Avisenes nyhetsbyrå. Undersøkelsen ble gjort av InFact for båtbransjeforbundet Norboat.