Villsau på holmer og skjær har blitt et stadig vanligere syn på Sørlandet de siste årene, men sauedriften som stanser gjengroingen i kystlandskapet, er slett ikke problemfri.
Flere satser
På midten av 90-tallet var det mellom 100 og 150 villsauer i Vest-Agder, og i dag er tallet trolig opp mot 1500. I Aust-Agder er tallet trolig noe lavere.
Leif Christian Torso som driver Agder Villsau, sier mange flere har fått øynene opp for de gamle norske sauerasene.
– Det er jo en økologisk drift som holder vegetasjonen nede og som gir kjøtt av svært høy kvalitet.
Sauene er hardføre og beiter hele året
Sauebonde Rolf Moseid i Risør ser allerede effekt vegetasjonen bare landskapet etter ett år etter at han startet drifta.
Foto: Erik Wiig Andersen / NRKSer effekt på landskapet
Rolf Moseid startet med villsau på øyene utenfor Risør for ett år siden og har nå 100 dyr på vinterbeite. I løpet av vårens lamming vil det antallet dobles.
– Det er spennende å prøve, og det er allerede mulig å se at beitinga virker inn på vegetasjon og gjengroing, sier han.
Moseid sier det er økende etterspørsel etter økologisk kjøtt.
- Les også: Villsauer angrepet av løse hunder
Fortsatt fordommer
Men ifølge bøndene er villsau-driften ikke problemløs.
Leif Christian Torso sier mange grunneiere ikke ønsker å leie ut områder til villsaudrift. Mange hyttefolk er også sterke motstandere av sauer trasker rundt i rekreasjonsområder.
– Når villsauene koser seg med hagekløveren utenfor hyttene i skjærgården på våren, er det en del som får piggene ut, sier Torso.
Villsauen er ikke inngjerdet, men er samtidig betydelig mindre pågående og innpåslitne enn tamme geiter, forteller Torso.
Han sier personer som driver med villsau også møter negative holdninger i det tradisjonelle landbruket.
En del ser på det som et tilbakesteg å droppe kraftfor og stordrift innendørs, mens vi ser på dette som det mest bærekraftige for framtida, sier Torso.
- Les også: Fødselsboom på fyret
