Mannsdominert bransje - men her er 40 prosent kvinner

– Jeg har klistra et «diamantbånd» på hjelmen.

Briller. Gul jakke.

Sko med stål i nesa.

Silje Wetrhus Hebnes (26) klasker hjelmen på hodet.

– Vi må jo ha litt bling på fabrikken.

1000 kvinner?

Morrow Batteries i Arendal har ansatt sine første 200 som skal bygge morgendagens hypermoderne litiumbatterier.

Nærmere fire av ti er kvinner.

Det er dobbelt så høy kvinneandel som resten av mannsdominerte Norsk Industri, hvor Morrow er medlem.

– Jeg synes det er veldig kjekt. At vi har både jenter og gutter, sier prosessingeniør Silje Wetrhus Hebnes (26).

– Stort mangfold av kjønn og nasjonaliteter gir gode ideer, mener hun.

Sammen med kollegene Tonje Elise Knudsen og Inger-Marie T. Solås skal hun snart flytte inn i første produksjonshall, som er under bygging.

Om noen år kan en av spydspissene i det norske batterieventyret ha 2500 ansatte.

Skal det bli arbeidsplassen til 1000 kvinner?

– Ja, altså, vi må jo satse mot femti-femti. Vi må ha litt av hvert. Men vi trenger klart flere jenter inn i teknologiske utdanninger. Teknologien skal jo utvikles for de som faktisk bruker den, sier 26-åringen.

Øker, men for seint

Ved midnatt mandag 15. april går fristen ut for å søke høyere utdanning.

60 prosent av søkerne til høyere utdanning i Norge er kvinner.

På jente-jumbo-plass ligger 3-årig ingeniørutdannelse med bare 22 prosent.

Innenfor alle tekno-utdanninger er andelen kvinnelige søkere økt fra 28 til 33 prosent på fem år, ifølge tall fra Samordna opptak.

Pilene peker så vidt rett vei.

– Men behovet for kompetanse øker raskere. Så veksten blant jentene skjer ikke fort nok, sier Monica Aasen i Jenter og teknologi.

Prosjektet har siden 2003 jobbet med ett mål.

Og de har lært.

Resultater kommer av hardt og målrettet arbeid.

– Det eneste som nytter er å jobbe med konkrete tiltak, og vi må starte tidlig, helt ned i barneskolen, sier Aasen, som kjenner til hvordan Morrow jobber.

– De har blant annet vært med oss på turneer og snakket til tusenvis av jenter. De har vært bevisste, de har satset og de lykkes.

21 prosent i snitt

HR-direktør i Morrow Elisabeth Meidel sier de er svært bevisste på hvordan de fremstår på universiteter, messer og fagskoler.

– Vi tenker gjennom hvordan vi møter kandidater, og har alltid med både kvinner og menn i alle våre rekrutteringsprosesser, sier Meidel.

Hun legger til at Morrow er heldige.

– Vi har mange dyktige damer som er drevet av verdier i sine valg. Å jobbe med fremtidens grønne løsninger er tiltrekkende for mange, både kvinner og menn.

Norsk Industri - NHOs største landsforening - har samlet sett 21 prosent kvinner blant sine medlemmer.

Bransjesjef for Elektro og Energi Hans Petter Rebo sier det er «veldig gledelig» å se en arbeidsplass med 40 prosent jenter.

Han tror batteriindustrien oppleves som spesielt interessant.

– Det kan tenkes at kvinner synes det er attraktivt fordi det jobbes med bærekraft, resirkulering og gjenvinning. Og energilagring i batterier trengs i fremtidens energisystem - som mer og mer vil være basert på fornybar kraft, sier Rebo.

Eget ammerom?

Før jul skal de første batteriene i Arendal være klare.

Enn så lenge sitter de fleste i brakkerigger.

Ut og inn av fabrikkhallen går en jevn strøm av montører.

– Vi får stadig vekk høre at det veldig gøy å se så mange jenter på en industriarbeidsplass. Mange internasjonale miljøer er innom, og de er ikke vant til det, sier maskinoperatør Inger-Marie T. Solås (26).

Hun er samtidig hovedverneombud.

Og den rollen tar hun på største alvor - i en bransje hvor hun har prøvd ut flere typer industriarbeidsplasser.

– Det er viktig at jenter får med seg at industrien i dag blir stadig mer tilpasset familieliv - og også mammarollen.

– Kommer det eget ammerom på Morrow?

– Ja, jeg skal i alle fall ta det opp med ledelsen. Det er viktig å legge til rette for at kvinner som starter familie kan komme tilbake i jobb, sier Solås.

– Å kunne kombinere jobben med småbarn hjemme blir mer og mer viktig i industrien.