Tidsklemma skal under lupen

– Det er mange idealer som skal innfris, sier doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder Sissel Helland til NRK.

– Huset skal være skinnende rent, hytta skal være i topp stand, vi skal hente barna tidlig i barnehagen, middagen skal lages fra bunnen av, vi skal trene og neglene skal være lange og blanke, sier Helland og konstaterer:

– Det er mye å leve opp til i dag.

Hun er en av forskerne som står bak et stort forskningsprosjekt på Sørlandet.

3000 småbarnsfamilier

3000 sørlandshjem blir i disse dager invitert til å svare på flere spørsmål i en stor undersøkelser. Kriteriet er at de har et barn som er født i 2012.

• LES OGSÅ: Samfunnet vårt gjør unge syke
• LES OGSÅ: Nå skal folkehelsa på Sørlandet granskes

Forskningsprosjektet er unikt i sitt slag. Aldri før har det blitt utført en så omfattende kartlegging som den forskerne skal i gang med nå.

Helland mener småbarnsforeldre ofte blir fremstilt som «ofre» i mediene.

– Vi ønsker og se nærmere på hvordan småbarnsforeldre lever og hva de prioriterer. De skal balansere mellom hjem, fritid og jobb og vi vil se nærmere på hvordan denne balansen er og hva slags helse og livskvalitet de opplever å ha, sier hun.

«Status» å hente barna før klokken tre

I uken som gikk fikk en blogger fart på debatten hos småbarnsforeldre da vedkommende uttalte at henting i barnehagen før klokken 15 har blitt et statussymbol.

Hva sier dette om hverdagen til småbarnsforeldre?

– Igjen tenker jeg at det er fryktelig mye å leve opp til. Vi omgir oss med media som fremstiller nesten umenneskelige idealer som er vanskelig å leve opp til. Å hente i barnehagen før klokken 15 er ett av disse idealene, svarer Helland.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Professor ved Universitetet i Agder Elling Bere jobber på fakultetet for helse og idrettsvitenskap og skal sammen med kollega Sissel Helland være med på forskningsprosjektet.

– Vi er interessert i problemstillingen rundt at stadig flere blir overvektige. Stadig flere får også diabetes. Skal man gjøre noe med dette må man faktisk bruke mer tid på trening og aktivitet, sier han og fortsetter:

– Vi skal se nærmere på hvordan barnefamiliene skal klare dette. Hvis man får enda mer inn i hverdagen, hvordan skal det da gå?

Tobarnsmor: – Går slag i slag

Tobarnsmor Heidi Lundemoen Thomassen fra Lillesand kjenner seg godt igjen.

Hun har en sønn og en datter på henholdsvis tre og fem år, full jobb og har i tillegg en mann som jobber turnus og som dermed er borte fra hjemmet. Annenhver uke er hun i praksis alene med de to barna.

• LES OGSÅ: Ber foreldre sleppe ungane fri
• LES OGSÅ: Hadde barna det bedre før i tiden?

– Tidsklemma, nei den har jeg ikke hørt om, ler hun da NRK kommer på besøk en travel mandagsmorgen.

– Jo da, jeg kjenner meg godt igjen. Og spesielt morgenene er hektisk. Da går det slag i slag. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det meste klart kvelden før. Ta frem tøy, smøre niste og slike ting. Så egentlig ligger ting til rette for at det ikke skal bli så hektisk på morgenen, men det er ikke alltid det går, forteller hun.

– Noen dager er det feil tøy, feil farge på yoghurten. Da tar ting litt ekstra tid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Opptatt av mat og måltider

Forskerne har valgt å bruke et elektronisk spørreskjema slik at folk kan sitte hjemme og svare når det selv passer.

– Foreldrene skal både svare på en del spørsmål om dem selv, men også om barna. Hva spiser de, hvor kresne er de, hva vil de ha til middag. Blir det alltid pannekaker eller er det foreldrene som bestemmer?

– Vi er altså veldig opptatt av foreldrerollen knyttet til mat og måltider, sier Helland.

For dette er en stor del av tidsklemma, tror dere?

– Ja. Ofte så hører man at folk ikke har tid til å lage mat fra bunnen av eller andre ting fordi man har det så travelt. Vi er interessert i å sjekke om det virkelig er slik eller om det kanskje går an å få det inn i hverdagen for eksempel ved å planlegge bedre, sier Bere.

En del av prosjektet er også rettet mot toåringer. Målet er å forsøke å få de til å spise mer variert kost i barnehagen, forteller Helland.

– Vi har valgt oss ut 20 barnehager i Agder som er med på dette forskningsprosjektet.

Toåringer skeptiske til å smake ny mat

Hvorfor akkurat toåringer?

– Når barn nærmer seg to år begynner de å bli skeptiske til å smake på ny mat. Da er det ofte at man ender opp med «jeg liker ikke»-holdningen. I en travel hverdag er det veldig lett å la seg styre av barnas matønsker. Hvis de får lov til å bestemme, velger de det de kjenner fra før av, sier Helland.

• LES OGSÅ: Hold barna unna nettet

Svarene som kommer inn skal brukes til å skrive doktorgrad på materialet.

– Vi håper at dette kan være med på å danne grunnlag for mulige tiltak til hvordan hverdagen til småbarnsforeldre kan bli litt bedre, forteller professor Bere.

– Den ene vil ha pannekaker, den andre pølser og mor vil ha fisk

For Heidi Lundemoen Thomassen er også ettermiddagen en svært hektisk tid på dagen.

Etter at barna er hentet i barnehagen er det middagstid. Det går ikke alltid knirkefritt, forteller hun.

– Jeg gruer meg litt til i dag, for i dag har jeg ikke planlagt hva vi skal ha til middag. Jeg ser for meg scenarioet når vi kommer hjem når den ene vil ha pannekaker og den andre pølser og mor gjerne vil ha fisk. Da blir det nok litt baluba, ler hun.

Og når NRKs reporter spør fem år gamle Alma hva hun vil ha til middag i dag, svarer hun ikke overraskende:

– Pannekaker!

Se video: