Daniel Kjørberg Siraj

Det fine med Obos er at medlemmene bestemmer, pleide han å si.

Daniel Kjørberg Siraj

Så kom opprøret som ville ha ham sparket.

Utbygging på Ulven, Obos

Slaget om Obos

Slaget om Obos

Konsernsjefen er i åpen konflikt med et medlemsopprør. Obos-veteranene vil holde opprørerne ute. Hva foregår egentlig i Obos?

Arbeidsstolen får akkurat plass mellom pulten og køyesengen på hjemmekontoret til Daniel Kjørberg Siraj. Å være konsernsjef i Norges største boligbygger har vært lite komfortabelt denne våren.

– Det har vært arbeidsomt, oppsummerer Obos-sjefen.

Daniel Kjørberg Siraj

Konsernsjef Daniel K. Siraj fra hjemmekontoret i Waldemars hage i Oslo.

Foto: Syver Gustavo Svensrud / Syver Gustavo Svensrud

Nå gjenstår et avgjørende møte. Tirsdag klokken 16.30 møter Siraj representanter for 500.000 medlemmer i Obos' høyeste maktorgan, nemlig generalforsamlingen.

Samtidig er hele Norge invitert til å se KPMGs gransking av hva som skjedde da Siraj solgte en blokk på Ulven i Oslo til en utleieinvestor.

Sletter med gress var en gang porten til Groruddalen. Her så Siraj milliardprosjektet Ulven.

Construction City Ulven

1200 mål i en veiløkke kunne bli 3000 boliger til medlemmer med normale lønninger.

Utbygging på Ulven, Obos

Men den ene blokken fikk en utleieinvestor kjøpe.

Utbygging på Ulven, Obos

I mars forklarte Siraj selvsikkert at salget var til det beste for medlemmene. Pengene kunne gå til enda mer boligbygging.

Daniel Siraj

Inntil mandag var Siraj under gransking. Utenforstående i KPMG har fått fri tilgang til å avhøre ham. Han har gitt fra seg mobiltelefon og datamaskin. Tusenvis av medlemmer har ventet spent på konsekvensene. KPMG avviser kameraderi og vennetjenester i forbindelse med salget av en uteleieblokk på Ulven.

Men hverken Siraj, styret eller medlemmenes representanter kunne forestille seg hvor kontroversielt salget ville bli.

Hvordan klarte den populære og kommersielt geniale mannen fra Moi å havne i unåde?

Slik er tidslinjen for Obos-salget av boliger

Over 100 år gamle Obos solgte for første gang boliger til et utleieselskap istedenfor til medlemmene. Kjøperen av 182 boliger på Ulven i Oslo var Quality Living Residental, som er startet av Baard Schumann.

«River i boligbyggerhjertet»

Det var utleieinvestor Baard Schumann som ba om å få kjøpe en blokk av Obos. Han og Siraj hadde tett kontakt, en kameratslig tone, men ingen privat relasjon, ifølge begge. Til granskerne i KPMG fortalte Siraj at de tenker helt likt.

Baard Schumann

Nordr-sjef og utleieinvestor Baard Schumann.

Foto: Line Tomter / NRK

Men der Schumann tenkte å starte med utleie fordi han trodde Norge gikk i retning av færre som eier egen bolig, mener medlemmene at jobben til Siraj er å tenke på hvordan flere kan bli boligeiere.

Da avtalen ble inngått i mai i fjor, fikk Schumann frist til 1. oktober 2020 med å få på plass penger. Pengene dukket ikke opp innen fristen. Da mente både boligdirektør Arne Baumann og direktør for næringseiendom, Nils Bøhler, at Obos burde snu for å selge til medlemmene. Siraj ga istedet forlenget frist for å få avtalen i havn.

– Hvor klokt hadde det vært av Siraj om han lyttet mer til Baumann og Bøhler?

– Det var en helhetsvurdering. Det var andre argumenter som gjorde at summen for konsernsjefen og styret ble at vi solgte denne gangen, sier styreleder Roar Engeland.

Styreleder Roar Engeland i Obos

Styreleder i Obos, Roar Engeland.

Foto: Margret Helland / NRK

Han så i likhet med Siraj at salget kunne gi nesten én milliard i kassen. Penger Siraj kunne spinne for å få tak i tomter til flere boliger enn Schumann kjøpte. Men på kort sikt betyr salget at det blir færre boliger til medlemmene.

Boligdirektør Arne Baumann ser på seg selv som en som bygger boliger til medlemmene. Ifølge KPMG sa han at det «river i boligbyggerhjertet» å selge en tomt sentralt i Oslo til eksterne investorer som skal drive utleie. Men boligdirektøren forklarte også at han var lojal til konsernsjefen.

Langt fra alle medlemmer var like lojale da de fikk høre nyheten om salget.

Konserndirektør boligutvikling Arne Baumann i Obos (t.v.) og konsernsjef Jimmy Bengtsson i Veidekke signerte M17-kontrakt på rivetomta for Middelthunet

Tilfeldighetene gjorde at boligdirektør Arne Baumann (t.v.) egen onkel og søskenbarn skulle ende opp som investorer i Ulven-prosjektet, samtidig som det så ut som han satt i styret i selskapet som solgte boligene. Årsaken var papirrot fra Sirajs side, ifølge KPMG-granskingen.

Foto: Veidekke

Det lille opprøret

Obos-medlem Benjamin Endre Larsen fanget raskt opp at medlemmer ble rasende da salget ble kjent i mars.

Også i 2020 hadde Larsen opplevd at avstanden var stor mellom ledelsen og medlemmene. Han laget en underskriftskampanje. Den tidligere byrådssekretæren for SV mente Obos ikke burde blande seg i politikk.

– Det er problematisk når de gjør det uten forankring i medlemsmassen, sier Larsen.

Å blande seg i politikk, gjorde Siraj da han ba rødgrønne Oslo-politikere om å bygge motorvei forbi Fornebu, mente Larsen. Siraj gjorde det klokkeklart at Obos ikke ville bygge på Fornebu uten utbygging i 2020.

Alternativ 4: Fornebu. Ny E18

OMSTRIDT: Byrådet i Oslo med MDG i spissen vil ikke bygge ut E18 ved Fornebu. Bompengene fra veien skal gå til kollektivtilbud. Regjeringen har truet med å droppe kollektivsatsingen om ikke byrådet i Oslo går med på motorveien. Obos mente i 2020 at motorveien måtte bygges ut hvis det skulle bli en flott boligsatsing på Fornebu.

Foto: Statens Vegvesen

Larsen kunne påvirket Obos gjennom generalforsamlingen, som er det mektigste organet i Obos. Fristen for boligsøkere til å melde seg går ut et par måneder før årsmøtet hvert år. Den rakk han ikke. Larsen fikk isteden samlet inn 1.200 underskrifter for at Obos skulle støtte bærekraftig infrastruktur.

Ingen fikk den gang vite at flere i toppledelsen i Obos, som Siraj og styreleder Roar Engeland, meldte seg på generalforsamlingen for å stemme over forslag på linje med andre medlemmer. Året før var ingen av dem påmeldt, ifølge listene over deltagerne.

Plutselig begynte ledelsen å oppføre seg som medlemmer i generalforsamlingen til Obos.

Konsernsjef Daniel Siraj i Obos.

- Den opplevelsen vi sitter med, er at Obos nesten ved hver eneste korsvei viser at de ikke har noe trening i å være medlemsorganisasjon, sier Benjamin Endre Larsen, som leder medlemsopprøret i Obos.

Benjamin Endré Larsen fra "Et medlemsstyrt Obos"

– Når det er en halv million eiere, så betyr hver og en stemme lite. Det er vanskelig å påvirke hvordan administrasjonen opptrer, sier NHH-professor Karin Thorburn.

Karin Thorburn, professor
Institutt for Finans, NHH

Meldingen fra Siraj

Obos er en organisasjon medlemmene vil være en del av fordi «alle» er enige om at boligbygging til en fornuftig pris er bra. Medlemmene betaler en liten sum hvert år for å stille først i køen for å kjøpe nye og brukte boliger.

Generalforsamlingen regnes som en formalitet for spesielt interesserte, og med få obligatoriske saker på dagsorden. En Obos-veteran sier på spøk at serveringen er det viktigste trekkplasteret.

NHH-professor Karin Thorburn mener en medlemseid selskap blir i sin natur administrasjonsstyrt med en sterk ledelse.

– Det skal mye til for å utøve kontroll for en halv million enkeltpersoner. For mange vil det være null gevinst å bruke tid på å endre selskapet som er eierløst, fordi en enkeltstemme har lite påvirkning, sier hun.

Folk som skal representere medlemmer uten boliger, må melde seg aktivt og reise inn til Oslo for å delta. Styreledere i borettslagene blir automatisk påmeldt, men bare noen titalls møter.

Da salget av utleieboligene ble kjent, og tidligere upopulære saker fikk ny oppmerksomhet, ble for første gang mange medlemmer dypt uenige i hvordan Obos drives. Men de færreste var klar over at det er mulig å være representant med stemmerett i generalforsamlingen.

Fristen for å melde seg på generalforsamling løp raskt i begynnelsen av april.

Siraj skrev en melding internt til ansatte fra hjemmekontoret. Han minnet for første gang om at ansatte kan melde seg som representanter. Meldingen ble av mange tolket som en oppfordring.

Kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen bekreftet senere til NRK at både han og Siraj oppfordret ansatte til å melde seg på.

De var ikke alene om det. Etter Siraj sendte meldingen, innkalte lederen for tillitsvalgte i Handel og Kontor, Daniel Walter, til et ansattmøte. Han fryktet 2.600 arbeidsplasser i Obos var satt i spill.

– Det ble mye oppmerksomhet rundt påske om salget av blokka på Ulven. Det ble uro og det kom forslag blant annet fra Fabian Stang om å selge ut deler av virksomhet. Vi hadde ikke oversikt over forslag som kom, da syntes vi det var viktig å delta på møtet, forklarer han.

Innkallingen til generalforsamlingen viser at Stang aldri sendte inn et forslag om å selge deler av Obos.

Da påmeldingsmøtet var over 13. april, var 224 av 370 representanter for boligsøkere ansatte i Obos. Listen inneholdt titalls direktører og styremedlemmer. I tillegg var bransjetopper fra Norges boligbyggelag påmeldt. Det er en interesseorganisasjon hvor Obos er medlem.

Siraj har tatt selvkritikk for at medlemmene ikke fikk bedre informasjon. Medlemmer mente oppfordringen til de ansatte var et kuppforsøk.

Walter har også forståelse for reaksjonene.

– Jeg forstår at noen er kritisk til en mobilisering.

Daniel Walter, hovedtillitsvalgt og leder for HK-klubben i Obos, står utenfor Obos-kontoret på Hammersborg torg i Oslo. Foto: Hallgeir Aunan / NRK

– Men det skjer mobilisering på andre fronter også.

Daniel Walter, hovedtillitsvalgt og leder for HK-klubben i Obos, står utenfor Obos-kontoret på Hammersborg torg 
i Oslo. Foto: Hallgeir Aunan / NRK

Utover våren blir Larsen beskyldt for å blande politikk inn i Obos.

Benjamin Endré Larsen fra "Et medlemsstyrt Obos"

Det store opprøret

Parallelt jobbet styret med å håndtere alle spørsmålene som kom inn fra medlemmer og media. Medlemmenes kontrollorgan i Obos, Kontrollkomiteen, arrangerte et ekstraordinært møte 12. april. De mente en gransking ville være klokt. Dagen etter sa styret offentlig at KPMG skulle granske «alle sider» av Ulven-salget.

Da hadde den heftigste debatten blant medlemmene lagt seg. Larsens Facebook-gruppe «Aksjonen grønt Obos» var på skarve 300-400 medlemmer. Ledelsen kunne seile rolig inn mot generalforsamlingen 22. juni.

Om det ikke var for meldingen fra Siraj.

Det store opprøret kommer først da NRK i slutten av april omtaler at ansatte kan få avgjørende makt etter Siraj-meldingen. De utgjør en halv prosent av medlemsmassen, men var mange nok til å kunne avgjøre voteringer på vegne av en halv million medlemmer.

Det lille opprøret vokste i løpet av en helg til 1.000 medlemmer. Gruppen fikk etter hvert nesten 6.000 medlemmer, og ble omdøpt til «Et medlemsstyrt Obos».

Men i slutten av april er fristen ute for å melde seg til generalforsamlingen for boligsøkerne. Opprørerne sto igjen med ett håp: Fristen for medlemmene i borettslagene gikk ut i juni.

Det skulle vise seg at 351 fra borettslagene meldte seg på generalforsamlingen. De ansatte fikk likevel ikke avgjørende makt. Og maktorganet vil i år ha syv ganger så mange påmeldte som i fjor.

– Politikk

Ansatte mener opprøret seiler under falskt flagg, og viser til at enkelte som har uttalt seg i media er medlem i Rødt. Walter, som også er styremedlem på vegne av ansatte i Obos og Ap-politiker, mener ansatte er blitt misforstått.

– Noen ansatte har deltatt i diskusjoner i Facebook-gruppen, men de har gitt opp. Det har blitt en fiendtlig stemning. «Et medlemsstyrt Obos» som gruppe kom etter at fristen var utløpt, sier han.

Hva er forskjellen på at de er medlemmer og at du er medlem i et parti?

– Forskjellen er at når jeg uttaler meg, så er jeg medlem. Jeg uttaler meg om hva som er det beste for boligbyggelaget. Det mener sikkert de at de også gjør. Det som er saken, er at jeg ikke skifter hatt, det gjør de, sier han.

– Hvilket av forslagene er politiske, mener du?

– Jeg mener ikke at det er partipolitisk, men for eksempel det at man skal selge bolig under markedspris. Når du kommer med det som med et krav, er det politikk.

Medlemsorgan skeptisk til opprørere

At opprørerne er radikale politikere, er en oppfatning som deles av kontrollorganet til medlemmene.

I Representantskapet er 70 Obos-medlemmer valgt til å holde ledelsen i ørene. De så at opprøret vokste utover våren, og ble orientert av styret og ledelsen om salget på Ulven. De slo seg til ro med forklaringene, og er glad for at flere har engasjert seg som Obos-medlemmer.

Under et ekstraordinært møte 25. mai er imidlertid flere også urolige over opprøret som har vokst frem. Larsen har som spydspiss for opprøret vært i egne møter med styret i Obos og med valgkomiteen. Flere reagerer på fremgangsmåten, og advarer mot å slippe til personer som Larsen i Representantskapet. De sitter blant annet med nøkkelen til å bytte ut styret som utpeker konsernsjefen.

Møteleder Cathrine Mansaaker beroliget under møtet med at ingen skal kunne bølle seg inn i Representantskapet.

– Det var kanskje sleivete sagt. Jeg er også for å forbedre Obos. At folk engasjerer seg er jeg veldig positiv til, men man må følge spillereglene, også når engasjementet er stort, sier hun.

Cathrine Mansaaker var møteleder i Representantskapet 25. mai, og er nestleder i medlemsorganet.

Cathrine Mansaaker var møteleder i Representantskapets møte 25. mai, og er nestleder i medlemsorganet.

Foto: FOVEA / FOVEA

Mansaaker mener Larsens gruppe burde meldt interesse for å sitte i Representantskapet tidligere.

– Benjamin Larsen vet hvordan systemene fungerer og har valgt ikke å melde seg innen fristen. At Facebook-gruppa krever møte med ledelsen i valgkomiteen, lenge etter at fristen er gått ut, finner jeg spesielt.

Obos-veteraner forberedt på kamp

Valgkomiteen som utgår fra Representantskapet har laget en liste over hvem som bør bli valgt til medlemsorganet under generalforsamlingen. Ingen av navnene er fra medlemsopprøret. De innstiller seg selv til å bli gjenvalgt, og forslår å skifte ut omtrent 10 prosent av Representantskapet.

Alle fikk under møtet 25. mai beskjed om at plassene ikke er sikre, og at generalforsamlingen vil bli en kamp med benkeforslag.

Tre personer som allerede sitter i Representantskapet har også meldt seg inn i et «Et medlemsstyrt Obos». Derfor mener Valgkomiteen i Obos at opprøret er overrepresentert i medlemsorganet. Men personene dette gjelder, avviser selv i sosiale medier og overfor NRK at de er en del av opprøret. Det er altså ingen fra opprøret som ble innstilt til å sitte i Representanskapet.

Larsen mener det er underlig å legge opp til at ingen fra opprøret med 6000 medlemmer skal bli valgt inn i medlemsorganer. Han avviser at de er bøllete.

– Jeg mener vi har fremført en saklig og velbegrunnet kritikk av Obos. Jeg kjenner meg ikke igjen i en slik karakteristikk, sier han.

Opprøret har et eget arbeidsutvalg. Der er et av åtte medlemmer også medlemmer i partiet Rødt. Han forstår ikke beskyldningene om at opprøret er politisk.

– Det virker enten som en ønsketenkning for å gjøre dette på en måte man ikke ønsker å forholde seg til, eller en slem form for hersketeknikk at den type påstander blir fremmet. Slik jeg ser det, er det uten rot i virkeligheten, sier Larsen.

Dere er nesten 6.000 medlemmer. Kan dere vite hva 500.000 medlemmer i Obos egentlig mener, og at opprøret ikke er smalt?

– Jeg synes det vanskelig å se for meg at vi hadde hatt et slikt engasjement og interesse for saken hvis dette var smalt. Det er noe med selve innholdet i sakene som har skapt et engasjement som jeg også tror går utover gruppen, sier Larsen.

Skal stemme over tilliten til konsernsjefen

Utover våren har nøkkelpersoner i Obos forsøkt å slukke store og små branner før årsmøtet. Ledelsen har tatt selvkritikk. Obos har lovet aldri å selge boliger til utleieinvestorer igjen. Den ellers standhaftige sjefen har gitt etter i seige dragkamper med lokale borettslag. Styret har foreslått en demokratiutredning for å gi medlemmene mer makt.

Granskingen til KPMG viser at Siraj har brutt Foretaksregisterloven under Ulven-salget, og burde sagt ifra til styret om den nære relasjonen til Schumann ut fra et føre-var prinsipp. Men han går fri fra alle grove anklager.

– Salget av boligene på Ulven har utløst et viktig engasjement, men det har også ført til mange uriktige og grove påstander og bakvaskelser. Jeg er glad for at granskingen grundig dokumenterer at prosessen har handlet om Obos' beste og har vært solid forankret.

Det er fortsatt ikke ro rundt Siraj. En del medlemmer er sinte på ham. Andre NRK har snakket med, mener medlemsopprøret er blåst ut av proporsjoner.

Selv står Siraj tilsynelatende sterkt med både styret, fagforeningene og medlemmenes formelle kontrollorgan i ryggen.

Den interne støtten spiller liten rolle når medlemmene i generalforsamlingen skal si sitt. Generalforsamlingen er den eneste dagen i året makten i Obos er utenfor Sirajs kontroll.

Har han gjort nok for å skape ro i boliggiganten?

Styret bør sette i gang arbeidet med å fjerne konsernsjefen, lyder et av forslagene som skal stemmes over tirsdag. Siraj vekter hvert ord da han får spørsmål om han har diskutert med noen å gå av for å skape ro i Obos.

– Jeg er... jeg er satt til å gjøre en jobb ved å lede Obos gjennom dette. Og jeg er... det har ikke stått på min agenda å gå av som sjef i Obos, sier Siraj.

Rettelse 22. juni 19.31: NRK har presisert at fire som sitter i Representantskapet i dag har også meldt seg inn i et «Et medlemsstyrt Obos».

Rettelse 23. juni 20.06: NRK gjenga tirsdag 22. juni at Representantskapet består av personer som er en del av medlemsopprøret i «Et medlemsstyrt Obos» (se rettelse ovenfor). Opplysningene kom fra valgkomiteen i Obos. Personene i Representantskapet som ble navngitt som en del av opprøret under generalforsamlingen, sier selv i sosiale medier at opplysningen fra valgkomiteen ikke er korrekt. Den siste personen har NRK tatt kontakt med, og vedkommende avviser at personen er en del av opprøret.