Hopp til innhold

Grete Waitz er død

Grete Waitz (57) døde tirsdag morgen etter flere års kamp mot kreftsykdommen.

Friidrettsstjernen døde på Ullevål universitetssykehus natt til tirsdag etter seks års kamp mot kreftsykdommen. Hun sovnet stille inn med ektemannen Jack ved sin side.

Kondolanseprotokoll: Her kan du sende en siste hilsen til Waitz

Bisettelsen vil trolig finne sted neste uke. Grete Waitz ønsket at kun hennes aller nærmeste skal være til stede under bisettelsen, og familien har bedt om ro i den tunge tiden.

– En ener i alt hun gjorde

Waitz har siden juni 2005 vært åpen rundt egen sykdom, og har i flere år vært en meget viktig offentlig aktør i kreftsaken. Hun var med på starte stiftelsen Aktiv mot kreft.

Nett-TV:

Waitz er Norges mestvinnende langdistanseløper noensinne. Hun har VM-gull og OL-sølv i maraton, og har vunnet New York Maraton hele ni ganger og London Maraton to ganger.

– Hun var en ener i alt hun gjorde, sier NRKs friidrettskommentator Lars Lystad.

Les videre under videovinduet

Video Grete Waitz første VM-gull

Grete Waitz første VM-gull

Grete Waitz i aksjon under Bislettlekene i 1980

Grete Waitz i aksjon under Bislettlekene i 1980

Foto: Thorberg, Erik / Scanpix

Hun er en av Norges mest kjente utøvere internasjonalt, og fikk blant veldig mange prestisjefylte utmerkelser Fearnleys olympiske ærespris uten å vinne OL, en bragd ingen andre hadde klart før. Bakgrunnen var OL-sølvet fra Los Angeles i 1984.

Waitz satte store spor etter seg som en banebrytende forkjemper for kvinnelig langdistanseløping og kvinneidrett generelt - i en tid da enkelte fortsatt mente at kvinner ikke skulle presse seg like hardt fysisk som menn.

Hun var glødende opptatt av å få folk i aktivitet gjennom løpingen.

Har fortsatt rekorder

Waitz startet sin karriere som mellomdistanseløper, og deltok blant annet i OL i München i 1972 på 1500 meter. Hun innehar fortsatt den dag i dag norgesrekorder på følgende distanser:

  • 1500 meter, tid: 4:00,55 (Praha, 1978)
  • Én engelsk mil, tid: 4:26,90 (Gateshead, 1978)
  • 3000 meter, tid: 8:31,75 (Oslo, 1979)

Hun satte verdensrekord to ganger på 3000 meter i 1975 og 1976.

Ledsaget kreftsyk venn

waitz

Her løper Grete Waitz i mål sammen med sin venn Fred Lebow i New York Marathon i 1992. Lebow var da dødssyk av kreft. De kom i mål på tiden 5:32:35.

Foto: AFP / AFP

Etter hvert oppdaget Waitz at hun kunne hevde seg minst like bra i de aller lengste distansene, og særlig i New York Maratons historie ble hun en legende med sine ni seiere (1978-80, 1982-86 og 1988). London Maraton vant hun i 1983 og 1986.

Med ni seiere er hun mestvinnende i New York Marathon, som er verdens største løp med over 36.000 deltakere hver gang. Hun var en nær venn av løpets grunnlegger Fred Lebow, som selv måtte gi tapt for kreften i 1994.

Da Lebow løp sitt siste maraton i 1992, etter å ha fått kreft i hjernen to år tidligere, ble han ledsaget av sin gode venn Grete hele veien.

– Det finnes mange mestere, men ikke så mange som klarer å forandre idretten. Grete Waitz har klarte det da hun vant sitt første New York maraton for 30 år siden, sa presidenten i New York Road Runners Mary Whittenberg da hun i 2008 tok turen til Oslo for å hedre Waitz.

– Vi newyorkere elsker Norge selv om de fleste av oss ikke har vært her. Dette først og fremst på grunn av Grete Waitz, fortsatte Whittenberg.

Ville legge opp - så vant hun ni ganger

Da New York Marathon feiret 40 år i november 2010, var Waitz selvskreven som hedersgjest. I den anledning hadde NRK et intervju med der hun delte noen tanker om sin karriere - blant annet fra sitt første New York Marathon.

– Jeg kom dit som baneløper og hadde egentlig tenkt til å legge opp da jeg ble overtalt til å løpe. Jeg var jo godt trent, men hadde aldri løpt over 20 kilometer før jeg løp mitt første maraton. Det er ikke noe jeg vil anbefale for andre, men det gikk nå på et vis, sa hun nøkternt.

Tidenes første gull i VM i friidrett

I 1983 ble Waitz den første gullvinneren i det første verdensmesterskapet i friidrett noensinne, da hun løp alene inn på Olympiastadion i Helsingfors (Finland) som vinner av maraton-løpet der.

– Dette er et stort øyeblikk i norsk idrettshistorie. Mange vil kanskje mene det største, sa NRKs kommentator Knut Bjørnsen da Waitz stormet mot mål til stor jubel.

Les videre under videoen

Video - Hun er en av de største vi har hatt i norsk idrett

- Hun er en av de største vi har hatt i norsk idrett.

I Norge var hun med på å starte Grete Waitz-løpet i Oslo. Det ble arrangert fra 1984 til 2004. I dag har arrangementet endret navn til Vårspranget.

I 1988 var Grete Waitz norsk flaggbærer under OL i Seoul. I 2008 ble hun hedret med hedersprisen under Idrettsgallaen.

Siste nytt

  • Alvorlig kneskade tvinger Sandefjord-spiller til å legge opp

    Sandefjord-spiller Andreas van der Spa (25) har tatt den tunge beslutningen om å avslutte fotballkarrieren etter at en kneskade har skapt komplikasjoner.

    Eliteserieklubben opplyser om beslutningen på sine nettsider fredag.

    Der heter det at van der Spa skulle gjennomgå det som på forhånd var antatt å være en enkel kneoperasjon. Det viste det seg ikke å være.

    – Samtalen med legen i etterkant var nedslående – og det var naturlig for meg å få noen flere synspunkter. Derfor har noen av de fremste ekspertene her i landet kommet med sine konklusjoner. Det er bare å krype til korset og slutte med toppfotballen, sier van der Spa.

    – Det har selvsagt vært blytungt, og jeg har vært helt i kjelleren, sier han videre og forteller at han rømte landet etter beskjeden.

    Beskjeden han fikk fra legene var krystallklar. Mer toppfotball kunne gitt varige skader.

    – Da jeg fikk «dommen» kom det som et sjokk. Jeg hadde ingen problemer da jeg kom til Sandefjord, sier nordlendingen.

    Forsvarsspilleren ble hentet inn som erstatter etter at kaptein Sander Moen Foss forsvant til Lillestrøm. Han var tiltenkt en sentral rolle i Sandefjord etter overgangen fra Sogndal. (NTB)

    Andreas van der Spa
    Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Maanum kan gjøre comeback etter kollapsen søndag

    Arsenal-sjef Jonas Eidevall opplyser at Frida Maanum kan bli å se i søndagens kamp mot Leicester etter en lang periode på sidelinjen.

    Maanum falt om og ble liggende på gresset på overtid i ligacupfinalen mot Chelsea for snart tre uker siden. Hendelsen satte en støkk i både lagvenninner og andre.

    Svenske Eidevall forklarer at Maanum overvåkes medisinsk mens hun gradvis gjør seg klar for å komme tilbake på banen.

    – Alt går bra for øyeblikket, men vi må holde oss til protokollen og prosessen. Og så håper vi selvsagt at hun kan være tilgjengelig for å spille søndag, sa Eidevall på fredagens pressekonferanse.

    Søndag tar Arsenal imot Leicester som ligger på 9.-plass på tabellen.

    Arsenal ligger på 3.-plass i serien med seks poeng opp til tittelrivalene Manchester City og Chelsea. (NTB)

    Frida Maanum i aksjon i ligacupfinalen mot Chelsea
    Foto: ADRIAN DENNIS / AFP
  • Gulbrandsen tilbake i Molde-troppen til storkampen

    Molde-trener Erling Moe kan glede seg over å ha spissen Fredrik Gulbrandsen tilbake i troppen til søndagens storkamp mot Bodø/Glimt i Eliteserien.

    – Det blir vel én forandring, og det er at Martin Linnes ikke er med oss oppover. Fredrik Gulbrandsen er tilbake i troppen. Ellers ser det helt likt ut (som sist), sier Moe til TV 2.

    Gulbrandsen ble skadd allerede i serieåpningen mot Strømsgodset og har siden jobbet hardt for å komme tilbake. Det er uklart hvor mye han kan spille av søndagens toppkamp.

    Linnes startet i 1-2-tapet mot Odd onsdag og gikk av etter en time.

    For Glimts del er eneste endring at Ulrik Saltnes er tilbake i troppen. Han sto over mot Lillestrøm (5-0-seier) sist helg på grunn av sykdom.

    Kampstart på Aspmyra søndag kveld er klokken 19.15. (NTB)

    UEFA Europa Conference League 2023/2024: Molde - Club Brugge (2-1)
    Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal