Den blide rogalendingen signerte ettårskontrakt med London-klubben Crystal Palace fredag.
Puh. For en lettelse.
Da har vi i hvert fall én av våre egne i det som gjerne betegnes som verdens beste fotballiga, og som beviselig er verdens største fotballiga.
Men én er selvfølgelig altfor lite.
Den «norske» ligaen
Siden 1988 har norske vikinger vært fast inventar i den engelske eliteserien. 60 nordmenn står bokført med minst en kamp i Premier League.
Vi hadde faktisk noen av de beste i hele ligaen på et tidspunkt. Henning Berg, Ronny Johnsen, John Arne Riise, Ole Gunnar Solskjær, Erik Thorstvedt.
De ruvet.
I toppåret 1999 hadde Norge 28 spillere i Premier League samtidig.
Fy, så stolte vi var av dem. De gjorde at Premier League føltes som «vår liga». Ligaen der våre ytterst få verdensstjerner ble verdensstjerner.
«Ah, you're from Norway! Ole Gunnar Solskjær! John Arne Riise!» sier europeere i alle land når man forteller dem hvor man kommer fra når man er på utenlandsreise.
«Yes», svarer vi. Og smiler og nikker på særnorskt vis.
Premier League-stjernene har gitt oss en identitet i utlandet. Et holdepunkt. Noe å snakke om.
Man kan si mye fint om Fridtjof Nansen, Magnus Carlsen, Ylvis og Nico & Vinz, men de fungerer ikke akkurat som olje for en samtale når man skal finne fellesnevnere hos nye bekjentskaper utenfor landegrensene.
«Hello, I'm from Norway. You know the country in the north with lots of fjords and mountains and this young guy who's very good in chess. Actually he's the world champion right now. And we have this song, you know the one with the «ringdingdingdingdingdedingdeding»?».
Et slikt sitat tror jeg aldri har blitt brukt til å beskrive Norge som nasjon for en utlending.
Stusselig
Nå har vi altså bare én igjen. En midtstopper. På et av ligaens svakeste lag. Hangeland er ikke garantert fast plass på laget en gang.
Det føles utrolig stusselig. Det høres så tynt ut. Bare én?!
Men samtidig må vi stikke fingeren i jorda og innse: vi er ikke bedre. Jo ja, selvfølgelig er det tilfeldigheter som gjør at vi går fra å ha hatt sju nordmenn der forrige sesong, flest siden 2008, til bare én i år.
Uansett årsak føles det som en naturlig konsekvens av det som snart er et helt tiår (sett bort fra Rosenborg i 2007) med labert nivå på norske fotballag.
Vi får se på Moa og Tarik
Mens vi venter på at «ballbingegenerasjonene» skal vokse opp, får vi kose oss med våre tyske stjerner.
I tysk Bundesliga, som forøvrig også betegnes som verdens beste fotballiga, har vi faktisk ganske mange.
Mohammed Abdellaoue, Tarik Elyounoussi, Vegar Eggen Hedenstad, Håvard Nordtveit og Per Ciljan Skjelbred.
Norske lyspunkt på en ellers særdeles mørk, europeisk fotballhimmel.
Om du tusler rundt i en av Europas storbyer med en av disse gutta bak på drakta, er det få som vil snu seg.
En Crystal Palace-drakt med «HANGELAND» på ryggen koster rundt 670 kroner for de som er interessert.
