– Jeg har vært her i til sammen ti år, så det er blitt en klubb jeg er veldig glad i, sier Solbakken til NRK.

Vi møter han ved treningsanlegget i København. Nordmannen har den blå FCK-luen tredd godt nedover ørene i den kalde oktoberluften.

Og han har god grunn til å smile nå. København er, etter sju strake seire, foran Midtjylland på målforskjell i dansk Superliga.

Det har på mange måter vært en berg-og-dalbane-tur etter han at han kom tilbake til hovedstaden i 2013.

– Vi startet på et prosjekt hvor vi skulle redde klubben den første sesongen. I fjor hadde vi et håp om å gjøre det bedre med alle forandringene, men vi fikk en skadebonanza fra en annen verden. Vi var maktesløse, sier Solbakken, som likevel vant cupen og tok København til Europa.

– Tidenes bommert

Treneren forteller at han trengte å komme tilbake til en klubb der han kjenner og trives med omgivelsene. Solbakken har nemlig opplevd mange bratte opp- og nedturer i løpet av sin innholdsrike trenerkarriere.

Etter fem suksessfulle FCK-år tok han steget til Köln i 2011, og hele oppholdet skulle bli «et sirkus», som han selv beskriver det.

Og hovednummet ble utvilsomt kapteinvrakingen av Köln-helt Lukas Podolski. Avgjørelsen skapte en langvarig mediestorm, og tysk presse skulle bruke det mot ham da resultatene hanglet.

Ottmar Hitzfeld var én av mange som kastet seg inn i diskusjonen. Solbakken lot seg imidlertid ikke kue, og 47-åringen sto på sitt hele veien.

Helt til nå.

– Det var tidenes bommert sett i etterkant, innrømmer Solbakken før han utdyper:

– Sånn isolert sett var det nok riktig, fordi troppen trengte å bli sveiset sammen. Det var mange isolerte grupper; en portugisisk gruppe, en tysk gruppe, en balkangruppe og Podolski som en egen gruppe. Så det var riktig å signalisere noe nytt, men på det tidspunktet visste jeg ikke hva det innebar med tanke på trykk på laget generelt. Det var en dårlig beslutning. Han som fikk kapteinsbindet, han som egentlig var vår nest beste spiller, han kollapset jo fullstendig. Og det må treneren ta mye av skylden for, mener Solbakken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det var Pedro Geromel som fikk kapteinsbindet, men brasilianeren ble skadet og måtte opereres bare noen uker senere. Solbakken tror han var ekstra uheldig med timingen i Köln, og nordmannen mener han ville hatt langt bedre forutsetninger for å lykkes i dag.

– Det er blitt roligere blant annet fordi de har fått en rutinert sportsdirektør (Jörg Schmadtke). Fansen har mer forståelse for at Bundesliga er gjevt etter å ha vært nede i 2. Bundesliga. Og klubben satser mer ungt, sier nordmannen.

Han trekker også frem at Podolski, som var Solbakkens desidert viktigste spiller, nå er borte.

– Å ha en verdensstjerne i en klubb som kjemper mot nedrykk, var slitsomt for alle rundt og for ham. Det er mye som er annerledes i Köln, men det er jo fortsatt 50.000 på tribunen, smiler Solbakken.

Solbakken om Wolves-tiden: – Jeg ble lurt

Til tross for at Köln-eventyret var slutt etter et knapt år, forteller Grue-mannen at han satt igjen med gode erfaringer både som far og trener.

Men verre skulle det bli i Wolverhampton, som huket tak i ham etter kun en måned på markedet. Åtte måneder senere, etter en rekke svake resultater, fikk han beskjed om å dra videre.

– Du kan si at jeg kaster bort noe i Wolverhampton fordi det var et prosjekt hvor jeg følte at jeg ble litt lurt, sier Solbakken.

– På hvilken måte?

– Fordi det var inngått en avtale om at vi ikke skulle selge alle de beste spillerne, og at målet var å rykke opp til Premier League fortest mulig. Men med de salgene den sommeren, var det helt umulig, slår nordmannen fast.

Toppscorer Steven Fletcher ble solgt til Sunderland for 14 millioner pund, og Matt Jarvis (West Ham) og Michael Kightly (Stoke) ble også igjen i Premier League.

Samtidig lyktes ikke Solbakken med å få inn gode nok erstattere. Det store unntaket er Bakary Sako, som ble en stor suksess for klubben før han dro videre til Crystal Palace denne sommeren.

Solbakkens siste Wolves-kamp ble dermed sjokktapet for Luton i FA-cupen i januar 2013. Da hadde Wolves bare vunnet 3 av sine 17 siste kamper.

– Det er jo 100 trenere i Championship som har fått sparken siden jeg og Henning (Berg) var der. Alle sa jo at (Uwe) Rösler ville passe bra, men så har han jo fått sparken to ganger siden jeg fosvant. Enten får du til med en gang, og får tillit fra lederne, eller så faller du ut. Fordi de skal opp dit de store pengene er, sier Solbakken.

Drømmer om Bundesliga-retur

Den tilliten og roen har han igjen fått i København. I sommer skrev han under på en treårskontrakt, som han håper å fullføre. Men han innrømmer også at han har lyst til å prøve seg i Tyskland en gang til.

– Jeg kunne godt tenkt meg å trene i Bundesliga en gang i fremtiden, hvis prosjektet her skulle bli ferdig. Men det er ikke lett. Trenere blir sparket hele tiden, men det er stort sett de samme gamle som leker stolleken. Det er vanskelig for en utenlandsk trener å komme inn, påpeker Solbakken.

Nå er det uansett hjemmekampen mot Randers som gjelder. Med seier her kan Solbakken trolig nyte en aldri så liten landslagspause på toppen av tabellen.

Der han tross alt er vant til å være i Danmark. Men nå enda sterkere.

– Vi har virkelig noe stort på gang. Her er det mange unge spillere. Spillere fra København. Nå har vi et fantastisk akademi, som vi har bygd opp de siste årene, sier nordmannen, som selv også har mer å gi.

– Jeg håper jeg er en bedre trener enn sist jeg var her, sier Solbakken.