– Jeg har nok endret litt perspektiv, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen.
Hun prøver å forklare hvorfor hun nettopp har kommet med et utsagn som vel må sies å være uvanlig for en toppidrettsutøver:
– Det er blitt mindre viktig for meg å vinne. Faktisk har jeg aldri hatt mindre lyst til å vinne.
Utsagnet kommer som del av en samtale om hvordan hun skal fortsette fremgangen fra i fjor.
Jacobsen var råsterk, tilsynelatende sterkere enn noensinne, i den første delen av fjorårssesongen. Hun føk inn til andreplass i Tour de Ski og sanket flere gode plasseringer i verdenscupen.
Heming-løperen vant riktignok VM-gull på sprint i 2007, men sesongen ble likevel et slags gjennombrudd. Hun klarte å prestere i toppen over tid.
– Annerledes motivasjon
Jacobsen er fast bestemt på at å fortsette fremgangen, det skal hun - denne vinteren skal hun gå raskere enn noensinne på ski. Hun har sjelden vært mer motivert.
Likevel sier hun altså at hun slett ikke blir skuffet dersom det ikke holder til nye pallplasseringer.
– Motivasjonen er stor, men har annen form enn før. Derfor er det mindre viktig å vinne. De store dagene, mesterskap, viktige skirenn, andre store begivenheter... De er blitt mindre viktige. Det er viktigere å kjenne på at jeg blir bedre og sterkere, og det er blitt viktigere at jeg har det godt i hverdagen, forklarer hun.
Jacobsen har alltid skilt seg ut fra de mange andre idrettsutøvere ved å ikke være opptatt av resultater, men heller søke «den gode følelsen» og personlige prestasjoner. Denne innstillingen har aldri vært sterkere enn nå.
– Jeg har hatt mange opplevelser de siste årene som gjør at følelsen av det er blitt sterkere, sier hun.
– Så du kan være fornøyd dersom en tiendeplass er det beste du oppnår denne sesongen?
– Ja, dersom jeg gjorde mitt beste. Som i OL, da følte jeg at jeg var den beste løperen uten medalje. Det var surt med en gang, men i dag vet jeg at jeg var i kjempeform og tok mange steg. Da er det ikke viktig å ha metall hengende rundt halsen, fastslår hun.
– Lett å gjøre jobben
Jacobsen har vært gjennom noen av sine tøffeste måneder etter at broren døde mens hun selv var i Sotsji for å delta i OL.
Dette har naturlig nok satt sine spor i 27-åringen, og er en av grunnene til at perspektivet på livet og idretten er litt forandret.
– Det er det, men også ting som har skjedd før. Jeg har fått noen trøkker før også, sier hun.
Jacobsen er en tenker, og de siste månedene har hun tenkt ekstra mye. Mange av tankene har svirret rundt tilværelsen som toppidrettsutøver, som hun mange ganger har vurdert å gi slipp på.
Dette er en av få sesonger hvor hun ikke har vært i tvil om at hun ønsker å gå på ski.
– For første gang har jeg fått lov til å være sykdoms- og skadefri. Jeg har fått lytte til kroppen, trene rolig når det må gå rolig og hardt når det passer, sier hun.
Neste år er VM i Falun det store målet for langrennsløperne. Jacobsen er glad hun nå vet hva som skal til for at hun skal være i toppform - slik hun var i vinter.
– Det høres sikkert rart ut, men nå synes jeg ikke det er noe vanskelig å skulle fortsette fremgangen. Jeg har overskudd og kjenner at jeg tar nye steg, og da er det i grunn lett å gjøre den gode jobben og være helt rå på kvalitet, sier hun og smiler.