Den siste tiden har det vært en rekke avisoppslag om norsk friidrett. Lite av det har vært spesielt lystig lesing.
Norsk friidrett er utvilsomt inne i en av sine vanskeligste perioder.
For å forklare hvordan friidretten har havnet her, må vi skru tiden tilbake ett år.
Les:
Mange utøvere, få toppresultater
I august 2014 kunne man begynne å ane at ikke alt var helt som det burde være, på denne tiden fortsatt først og fremst på friidrettsbanen.
Det var EM i Zürich og Norge stilte med sin største tropp noensinne. Men man kunne telle på en halv hånd hvor mange av de 40 utøverne som kunne ha ambisjoner om å sanke med seg noe annet enn nyttig mesterskapserfaring.
Med en tropp full av utøvere som har tatt medaljer i mesterskap på juniornivå skulle det bli tydelig at de samme utøverne enn så lenge faller gjennom på seniornivå.
Troppen var kanskje historisk stor, men også nær å være historisk svak.
Henrik Ingebrigtsens sølvmedalje på 1500-meter ble det eneste store lyspunktet.
Etterpå kunne ikke sportssjef Ronny Nilsen annet enn å innrømme at EM totalt sett ble en skuffelse. Den tidligere friidrettspresidenten Anne Thidemann var enda tydeligere.
– Det er trist at ambisjonsnivået i norsk friidrett er så lavt, sa hun til NRK etter mesterskapet.
Flere bekymringer i vente
På dette tidspunktet virket det fortsatt som at problemene i norsk friidrett bestod i mange skader og, med noen få unntak, manglende sportslige resultater.
Men det skulle snart bli mange flere bekymringer. Fra og med EM i 2014 har norsk friidrett hatt et tungt år.
Det toppet seg da deres generalsponsor gjennom flere år, DNB, nylig bekreftet overfor TV2 at de avslutter samarbeidet med friidrettsforbundet. Begrunnelsen er at de mener de får mer igjen for sponsorpenger andre steder.
Voldssak, stipendkutt og kontraktnekt
Drøyt to måneder etter EM-skuffelsen skrev avisene at en norsk toppidrettsutøver var siktet for vold og trusler mot sin samboer. Han ble anonymisert, slik vanlig praksis er på siktelsesstadiet i slike saker.
For ti dager siden ble det kjent at denne utøveren er Jaysuma Ndure, en av Norges største friidrettsprofiler. Han er nå tiltalt i saken.
Ndure har nektet for straffskyld, og har anmeldt ekssamboeren for legemsbeskadigelse. Den saken skal være henlagt, men den avgjørelsen har Ndures advokat varslet at vil bli påklaget.
Konflikter rundt stipend
I tiden frem til det ble kjent at Ndure har vært siktet og nå er tiltalt skjedde det også en del annet i friidrettsmiljøet.
I vår ble det avgjort at en rekke av friidrettsutøverne mistet helt eller fikk mindre stipend fra Olympiatoppen, meldte VG. Denne støtten blir målt etter sportslige resultater. Blant annet får ikke Norges raskeste kvinne, Ezinne Okparaebo, støtte fra Olympiatoppen lenger.
Utøverne det gjaldt holdt ikke lenger nivået som kreves for å få støtte, ifølge Olympiatoppens ganske konkrete krav.
– Vi er misfornøyd. Dette svekker våre «muskler» når det gjelder satsingen på toppidretten, sa generalsekretær Kjetil Hildeskor i Norges Fri-idrettsforbund til VG.
Noen dager etterpå ble det kjent at flere utøvere ikke hadde skrevet under på kontraktene sine med friidrettsforbundet, selv om man var kommet godt i gang med sesongen.
Få ville uttale seg om saken, men flere bekreftet overfor NRK at de anså det for å være tendenser til konflikt mellom enkelte av utøverne og forbundet. I ettertid har alle, bortsett fra Ndure, skrevet under kontraktene sine. Han satser på egen hånd utenfor landslaget.
Fiasko i lag-EM
Sesongen startet vel å merke også med noen lyspunkter.
Isabelle Pedersen leverte flere sterke tider i hekk innendørs, blant annet i innendørs-EM. Ezinne Okparaebo og Ndure viste også gode takter i årets første stevner innendørs. Senere har også en omsider skadefri Karoline Bjerkeli Grøvdal løpt på internasjonalt gode tider.
De to kanskje største talentene i Norge, Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen, har også vist at noe kan være på gang. Ingebrigtsen har for eksempel to ganger satt verdensrekord på 1500-meter i sin aldersklasse.
Men i lag-EM i Russland i slutten av juni ble det igjen tydelig at det er en vei å gå før Norge kan hevde seg internasjonalt.
Norge ble desidert sist og rykket ned til nivå to, til tross for noen gledelige resultater - som at sprintjentene løp inn til norsk rekordtid og Karsten Warholms syvendeplass på 400 meter.
Laget måtte klare seg uten profiler som Henrik Ingebrigtsen, Ingvill Måkestad Bovim og Ndure.
Før dette ga Ronny Nilsen beskjed om at han slutter i jobben som sportssjef etter sesongen. Fortsatt er det uklart hvem som tar over. Den tidligere treneren for alpinlandslaget, Håvard Tjørhom, som ble kåret til årets trener på Idrettsgallaen i fjor, takket nei til jobben.
Fyll etter lag-VM
Noen uker etter lag-EM dukket det opp en ny kinkig sak.
TV2 meldte at det 24. juni ble sendt et brev til utvalgte styremedlemmer i friidrettsforbundet og den sportslige ledelsen, der det ble lagt frem en rekke påstander mot toppledelsen i norsk friidrett.
Brevet ble skrevet av utøverne Grete Etholm og Kristin Sundsteigen på vegne av alle utøverne i troppen. Brevet tok for seg flere episoder fra banketten i etterkant av lag-EM i Russland.
Utøverne var kritiske til hvordan ledelsen håndterte det da en utøver ifølge dem drakk seg overstadig beruset utover kvelden.
– Under banketten var det tilgjengelig store mengder alkohol. Dette i kombinasjon med oppfordring og tilgjengeliggjøring av alkoholholdige drinker fra andre utenlandske deltagere ved dette arrangementet, resulterte i at enkelte, og i særdeleshet én person ble overstadig beruset – i så stor grad at denne personen ikke var i stand til å ta vare på seg selv, ei heller forholde seg til det som foregikk rundt, skriver Etholm og Sundsteigen.
De mener ledelsen burde ha oppfattet situasjonen og grepet inn på et tidlig tidspunkt. De hevdet også at friidrettspresident Svein Arne Hansen selv var tydelig beruset, noe han har benektet.
– Jeg var ikke full og disse beskyldningene har ingen rot i virkeligheten, sa Hansen til NRK.
Utøveren som skal ha vært kraftig beruset fikk en skriftlig advarsel fra forbundet.
I ettertid har enkelte utøvere tatt avstand fra brevet, og også hevdet at friidrettspresidenten ikke var beruset. Saken ser ut til å ha skapt ytterligere splittelse blant norske friidrettsutøvere.
En knapp uke etter at brevet ble kjent kom beskjeden om at DNB trekker seg som sponsor for forbundet. Denne avgjørelsen ble tatt før episoden etter lag-EM.
– Vi har mange sponsoravtaler i DNB, og da er det naturlig at vi gjør evalueringer. Da må vi prioritere for å se hvor vi får mer igjen for pengene våre, og da har vi valgt å gå ut av friidretten, sa informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til TV 2.
Trøbbel i U23-EM
Det skulle bli enda verre. Norge har lenge hatt tradisjon for å ta medaljer i ungdomsmesterskap, og i tøffe tider har man alltid kunne stolt på talentene.
Men så kom U23-EM i Tallinn i 2015. Norge tok to fjerdeplasser, men måtte reise hjem fra et U23-VM uten en eneste medalje for første gang på ti år.
Færre enn før har greid VM-kravet
Om noen uker starter friidretts-VM i Beijing.
Så langt har seks norske utøvere har greid VM-kravet. Det er Henrik Ingebrigtsen, Karoline Bjerkeli Grøvdal, Ezinne Okparaebo og kappgjengerne Erik Tysse og Håvard Haukenes.
I tillegg greide syvkjemper Ida Marcussen VM-kravet i fjor, men forbundet mener hun må bevise formutvikling i år før de lar henne reise, noe hun selv har reagert sterkt på.
Fortsatt har flere utøvere muligheten til å kvalifisere seg, som for eksempel Ndure. Norge har dessuten fått en ny utøver i hekkeløperen Amalie Iuel.
Hun har skiftet statsborgerskap fra dansk til norsk, og har allerede greid VM-kravet som dansk.
Men faktum er at også størrelsen på VM-troppen sier noe om en nedadgående trend i norsk friidrett. I de fire siste VM har Norge hatt 14, 13 og 10 utøvere som har greid VM-kravene.
I år ligger det an til at Norge reiser med den minste troppen på en årrekke.
Ingen av dem, bortsett fra kanskje Henrik Ingebrigtsen på en meget god dag, er reelle medaljekandidater i sine øvelser.