Rytterne kommer aldri til å tilpasse farten etter forholdene. Adrenalinet koker og en etappeseier betyr alt i det øyeblikket.
Møte med asfalten er blitt en del av dagens orden. Må det være slik?
Når siste avgjørende sving ligger noen hundre meter fra mål, blir den svært utslagsgivende. Det er nærmest umulig å ta igjen tapt terreng.
Derfor blir kampen om posisjonene ved inngangen til og i svingen helt avgjørende for mulighetene til topplassering og betydningen det har for lønn og kontrakter.
Det handler om syklistenes helse. Varige skader oppstår på grunn av slike farlige avslutninger. Det er nok av farlige situasjoner ellers i et sykkelritt med 200 ryttere i feltet. Og arrangørene kunne spart både ryttere, publikum og TV-seere for disse massevelt.
Eller er det dette vi sykkelinteresserte vil ha og arrangørene legger opp til?