Her gir døve Anne-Line blod: Oslo først ut i landet

– Jeg skal bare stramme godt her, så kan du pumpe litt på ballen, sier sykepleier Tone Reinton Utgård.

Anne-Line Kirste nikker, og ser mot enden av senga.

Der står Vilde Øglænd Johnsen og gjentar sykepleierens beskjed på tegnspråk.

For få måneder siden ville situasjonen vært umulig.

Da ville Anne-Line blitt avvist i døra. Fordi hun er døv.

Døve nektes å gi blod

For blodbankene i store deler av landet har sagt nei til å la døve gi blod.

Grunnen er ikke medisinsk, men fordi de trenger tolk.

– Vi har oppfatta det som veldig diskriminerende, sier Elisabeth Frantzen Holte i Døveforbundet.

Men Diskrimineringsnemnda er uenig. Det er ingen rettighet å gi blod, mener de.

Det er mange regler for hvem som får gi blod. Og flere grupper er utelukka av nasjonale regler:

Døve står ikke på lista. Men har likevel fått nei.

– Noen skal få dette blodet i andre enden. Derfor må vi være sikre på at ikke noe viktig informasjon går tapt, sier Oslos blodbank-sjef Lise Sofie Nissen-Meyer.

De har frykta misforståelser. Og at en tolk skal være distraherende eller stå i veien for fortrolighet mellom sykepleier og blodgiver.

Men nå har blodbanken i hovedstaden snudd.

Får ha med tolk

De åpner nå for at døve kan bli blodgivere – hvis de har med tolk.

Da er det bare å bestille en time, og si fra til blodbanken så de er forberedt.

– Vi ser at vi trenger mer av alle typer blod hele tiden. Så det er bare å komme, sier Nissen-Meyer.

De har de siste månedene trent opp ansatte til å bli vant til å ha en tolk til stede. Og fange opp ikke-verbale signaler.

Tre døve har vært pionerer. Blant annet Anne-Line Kirste. Hun ga blod for aller første gang i desember. Med tolk. Det føltes bra, og trygt.

En uke etterpå fikk hun SMS om at blodet var bestilt til en pasient.

– Det syntes jeg var veldig stas. Å vite at jeg var med på å hjelpe en person, kanskje til og med redde livet deres, sier hun.

Siden prøveprosjektet har gått så bra, kan andre døve nå gjøre som Anne-Line og gi blod.

– Det er frivillig, men det er veldig fint å kunne være med og hjelpe og gjøre verden litt bedre, sier hun.

Håper flere byer følger Oslo

– Nå er vi veldig glade, sier Elisabeth Frantzen Holte i Norges Døveforbund.

De har jobba for at døve skal få gi blod i mange år.

For å være døv er ingen sykdom, påpeker Holte. Likevel har de blitt nekta. Det har vært sårt for mange.

Nå som blodbanken i Oslo har snudd, kan det bli starten på en endring, håper Holte.

– Jeg håper jo nå at det kan spre seg litt over hele Norge.

For forbundet har medlemmer over hele landet, og særlig i storbyene. Kanskje vil de kunne gi blod i sine hjembyer en dag. Slik hørselshemmede og døve i Oslo kan:

– Nå tror jeg det er mange som kommer til å gi blod, sier Holte fornøyd.

Noen døve har gitt blod før også. Men da uten tolk. Og det er ikke aktuelt for de fleste. For selv om Anne-Line Kirste kan lese på lepper, så er det mest gjetting.

– Og du kan jo ikke gjette hvis du skal svare på viktige spørsmål. Så derfor er det fint å kunne ha med en tolk, sånn at du vet at du oppfatter alt riktig, og at du svarer riktig.

Mangler blodgivere

Siden det har gått så bra å «slippe til» døve med tolk, er Oslo-blodbanken nå i gang med et nytt prosjekt.

Personalet trenes nå opp i å snakke om blodgivning og stille spørsmål rundt det på engelsk.

– Det betyr at vi kan ta imot engelsktalende blodgivere, og de er også velkomne nå, egentlig, sier Nissen-Meyer.

Målet er, så klart, å få mer blod. For det trengs året rundt.

Norge har litt over 90.000 blodgivere. Men hvert år faller tusenvis fra. Og behovet er stort.

I alvorlige, akutte tilfeller – som bilulykker eller hvis noen har blitt skutt – kan én person trenge blod fra opp til 50 givere.

Derfor trengs det flere som Anne-Line.

For henne har det å bli blodgiver vært motiverende. Så mye at hun nå har tatt et annet, viktig valg. Et som gleder sykepleier Tone:

– Jeg har tenkt på det du spurte meg om sist, om beinmargsgivning. Og ja, det kan jeg gjøre. Du kan sette meg opp på lista.